Herold

Rotmo var pÄ sporet. Det ble bare verre!

Kilde: TrĂžnderdebatt Author: John Arne Moen, leder i Tankesmien Mime Published: 2026-03-09 08:08:30
Rotmo var pÄ sporet. Det ble bare verre!

Offentlig forvaltning. NĂŠringslivet. Privatpersoner. Fra alle hold Ăžker nĂ„ protestene mot Ăžkende detaljstyring, byrĂ„kratisering og «sĂŠrnorske» krav – som reduserer effektiviteten og fordyrer prosesser.

Siste ledd pÄ galskapens akse er forslaget om Ä legge oppkjÞring av skispor under Plan- og bygningsloven. Da vil spor i snÞ bli et varig tiltak. Heia Norge!

I ulike medieoppslag de siste ukene har flere luftet sin frustrasjon. Budskapet som fremmes fra forskjellig hold, er i bunn og grunn likt.

Jeg tillater meg Ă„ starte med et par anekdoter: En skoleleder jeg har kjent gjennom mange Ă„r, som dels har jobbet som rektor – dels hatt ledende roller innen oppvekstsektoren pĂ„ kommunalt nivĂ„, kom med et hjertesukk da vi snakket sammen om temaet «byrĂ„kratisering» for noen mĂ„neder siden: «Du ANER ikke hvor mange rapporter vi skriver, som ingen noen gang kommer til Ă„ ha behov for »

Da jeg spurte om det hadde blitt merkbart verre de siste Ă„rene, himlet han med Ăžynene.

Selv ble jeg styreleder i den lokale nÊrbutikken i 2013. Det er en klassisk «landhandel» som selger alt fra drivstoff og trelast til sÄkalt faghandel og dagligvarer. Jeg har naturlig nok hatt tett og som regel ukentlig kontakt med daglig leder gjennom alle disse Ärene.

Driften gĂ„r i og for seg godt, men Ă©n ting har udiskutabelt endret seg: Den som leder virksomheten i det daglige, er langt mer frustrert over kravet til rapportering i dag, enn i 2013. Dette kan ogsĂ„ tallfestes. Forretningen bruker atskillig flere timer – og dermed lĂžnnsmidler – pĂ„ administrative oppgaver i dag, enn da jeg ble styreleder for snart 13 Ă„r siden. Uten at driften i seg selv har endret seg.

Det som er forandret, er kravene – som, uavhengig av om de kommer fra leverandþrer eller offentlige instanser, har samme utgangspunkt: Statlige krav.

TrÞnder-Avisa skriver at bÄde kommunal administrasjon og politikk river seg i hÄret over umulige statlige krav. Tidligere areal- og byplanlegger Antonios Bruheim Markakis, som i dag er utviklingsleder i Innherredsbyen, sier i et intervju med avisa at staten legger hindringer i veien for lokal utvikling. «Plansystemet vi jobber etter i Norge fungerer ikke. Det fÞles fullstendig hÄplÞst til tider», er hans dom. En av hans innsigelser er at ulike krav ikke sÄ rent sjelden stÄr i motstrid til hverandre.

Avisa har ogsÄ omtalt den ferske medlemsundersÞkelsen blant NHOs medlemsbedrifter i TrÞndelag. Den bekrefter mine egne erfaringer som styreleder for den lokale nÊrbutikken.

Hele 66 prosent av bedriftene oppgir at tidsbruken pĂ„ administrative oppgaver har Ăžkt de siste to Ă„rene. Marte LĂžvik, seniorrĂ„dgiver i NHO TrĂžndelag og tidligere heltidspolitiker gjennom 11 Ă„r, er bekymret over utviklingen – og presiserer overfor TrĂžnder-Avisa at bildet er likt i hele fylket. «Bedriftene i TrĂžndelag drukner i rapportering. NĂ„r stadig mer tid gĂ„r med til skjemaer og dokumentasjon, gĂ„r det direkte pĂ„ bekostning av verdiskaping, innovasjon og det svekker konkurransekraften», sier hun.

SĂ„ kan noe kanskje bedres med fĂŠrre steder Ă„ rapportere. Men det endrer ikke det grunnleggende problemet: At vi avkreves alt for mange rapporter, alt for mye dokumentasjon.

Et siste eksempel:

Flere rapporter som ble offentliggjort i fjor pekte pĂ„ den voldsomme forskjellen i pris per kvadratmeter nĂ„r man bygger bolig i Sverige og Norge. I snitt koster det nesten dobbelt sĂ„ mye Ă„ bygge i Norge, som i vĂ„rt naboland, nĂ„r absolutt alle kostnader legges inn i regnestykket. Selve kvadratmeterprisen i rene bygningstekniske utgifter er ogsĂ„ voldsomt stor. Årsaken ligger i stor grad i ulike krav. Denne uken kom melding om at nye pĂ„legg kan vĂŠre pĂ„ vei, som vil fordyre en gjennomsnittsbolig med nye titusenvis av kroner. Er det ingen som umiddelbart forstĂ„r at dette vil fĂžre til at ENDA fĂŠrre boliger blir bygd?

Er kravene nÞdvendige? Det kommer selvfÞlgelig an pÄ Þyet som ser. Det som er merkelig, er at offentlige myndigheter i dette Äpenbart ikke foretar noen vurdering etter «kost-nytte»-prinsippet.

Det er antakelig fullt mulig Ä argumentere for de fleste endringer ut fra ett eller annet «behov». Veien til helvete er som kjent brolagt med de beste intensjoner. Det uforstÄelige er at ingen fÞler behov for Ä trekke i bremsen og stille spÞrsmÄl ved om nytten faktisk stÄr i samsvar med kostnaden.

Det er i realiteten ingen klimatiske forskjeller som kan forklare ulike krav i Norge og Sverige. Ulike forhold finnes, men de er langt stĂžrre innad i de to landene, enn mellom dem.

Men det er mer. Mye mer.

I alle virksomheter har kravet til rapportering av sÄkalte avvik Þkt. Dette oppleves rigid i svÊrt mange sammenhenger. Hendelser som er «avvikende», men som ikke medfÞrer personskade som krever noen form for oppfÞlging fra helsevesenet, skal dokumenteres og rapporteres. Innad i mange virksomheter foregÄr det bortimot heksejakt etter avviksmeldinger, fordi man vet at myndighetene blir mistenksomme dersom avvikene er, ja; avvikende fÄ. Da tar man for gitt at man ikke har vÊrt iherdig nok i rapporteringen. Her kunne selv inkvisisjonen i sine mest iherdige perioder hatt atskillig Ä lÊre.

Det ligger mye under som forklarer utviklingen. I sÊrlig offentlig sektor, hvor dette ikke minst er merkbart i oppvekst- og helsesektoren, handler det om Ä ha ryggen fri i tilfelle det kommer klager fra foresatte eller pÄrÞrende. Stakkars den virksomhetsleder som ikke har dokumentasjonen pÄ plass dersom noen hevder at det har skjedd noe som ikke skulle skjedd. Derfor dokumenteres og rapporteres det, iblant ut i det rent absurde.

Hvorfor er det politisk ukorrekt Ă„ stille spĂžrsmĂ„l ved hvor lista skal legges? De aller fleste er enig i at reelle avvik skal dokumenteres. Men avvik uten praktisk betydning? Da jeg jobbet som konserndirektĂžr i DNV ÅkerblĂ„, ble jeg klar over at oppdrettsselskapene er pĂ„lagt Ă„ dokumentere langtidsvirkningen av ising pĂ„ anleggene. Alle vet at langtidsvirkningen ikke finnes. NĂ„r vĂ„ren kommer, smelter isen. Likevel kreves dokumentasjon pĂ„ eventuell virkning flere Ă„r fram i tid
 Og det hjelper lite at man sendte inn dokumentasjon pĂ„ at det ikke er noe Ă„ dokumentere det ene Ă„ret, hvis det iser igjen det neste. Da mĂ„ det dokumenteres pĂ„ nytt.

SĂ„ er det ikke uten videre lett Ă„ slippe unna. Legger man inn anbud pĂ„ offentlige prosjekter, mĂ„ man dokumentere at man dokumenterer – og dokumenterer man mindre enn det som anses som normen, er veien kort til Ă„ bli valgt vekk. Fordi de som tildeler, ikke tar sjansen pĂ„ Ă„ gi oppdraget til noen som ikke er iherdige nok i rapporteringsarbeidet sitt.

Politikere fra svĂŠrt mange partier har i mange Ă„r snakket om Ă„ redusere byrĂ„kratiet. Samtidig har alle partier som mener dette, sittet i regjering de siste ti Ă„rene – og vĂŠrt med pĂ„ Ă„ innfĂžre krav som i seg selv medfĂžrer Ăžkt byrĂ„kratisering. «Alle» er med andre ord skyldige, i det minste medskyldige.

Problemet i dag er at ethvert forslag om reversering vil mĂžte massiv motstand fra miljĂžene som har drevet fram endringene. Offentlig forvaltning, stĂžttet av forskere, vil advare mot hvilke ulykker som venter. Enhver som likevel prĂžver, vil bli stemplet som kunnskapslĂžs og populistisk. Og ja, konsekvensene ved deregulering er reelle, ikke minst fordi mye bunner i rettigheter vi alle har fĂ„tt. Rett til innsyn. Rett til Ă„ fĂ„ vite nĂžyaktig hva som har skjedd – dersom noe kanskje har skjedd. Rett til innsigelser. Rett til
 Alt henger sammen med alt.

Ethvert skritt som er tatt som gir den enkelte flere rettigheter pÄ bekostning av en stÞrre helhet, har blitt utredet og begrunnet. Ikke alt er direkte vedtatt av politikere, men endringer kan alltid fÞres tilbake til beslutninger som er politisk forankret.

Likevel: Dette mÄ vi fÄ gjort noe med. Svaret pÄ forskjellig kvadratmeterpris nÄr vi bygger i Norge og Sverige er ikke at svenskene skal adoptere vÄr galskap og at vi skal legge til ENDA flere pÄlegg som fordyrer, men at vi mÄ fjerne noen av bestemmelsene som har drevet prisene opp pÄ vestsiden av KjÞlen. Slik er det ogsÄ med statens ofte motstridende krav, som arealplanlegger Antonios Bruheim Markakis mener oppleves «fullstendig hÄplÞst». Vi mÄ vÊre villig til Ä gÄ noen skritt tilbake til fremtiden, dersom vi skal fÄ reell endring.

AvdÞde Hans Rotmo beskrev det slik i sin berÞmte sang «FjÞsvisa» for 51 Är siden:

«Men det som e aller verst med det herre, e det at det bli stadig verre og verre Staten syg sÊ feit og dryg Regjeringa lyg mens a blunke sÄ blyg»

Han skulle ha visst, midt pÄ 1970-tallet, hva som ventet. Da tror jeg selv han hadde manglet ord.

Read Original Article ← Back to Articles

đŸ·ïž Extracted Entities (13)

Heia Norge (person) NHO TrĂžndelag (organization) Sverige (entity) Antonios Bruheim Markakis (person) ENDA (entity) Alle (entity) DNV ÅkerblĂ„ (organization) FjĂžsvisa (entity) Innherredsbyen (entity) KjĂžlen (entity) Marte LĂžvik (person) Plan (entity) TrĂžnder-Avisa (entity)