Herold

Det var en gang det holdt å møte opp. Du sa hei, noen pekte på en spade, og du hadde jobb. Kanskje var det ikke fullt så enkelt i virkeligheten, men forskjellen til i dag er likevel slående.

I dag forventes det at ungdom skriver CV og søknad, registrerer seg i digitale portaler og dokumenterer erfaring, før de i det hele tatt får mulighet til å prøve seg. Mange opplever at de må forklare hva de brenner for og hva de kan bidra med lenge før de har fått sin første arbeidserfaring.

Samtidig vet vi at arbeidserfaring nettopp er det vi etterspør senere, når de kommer tilbake til arbeidslivet. Som arbeidsgivere ønsker vi medarbeidere som kjenner arbeidslivets spilleregler og forstår hva det vil si å være del av en arbeidsplass. Den erfaringen må skapes gjennom arbeid, og den starter ofte nettopp med sommerjobben.

Min egen vei inn i arbeidslivet begynte med sommerjobber. Jeg plukket jordbær, gikk med avisen og monterte kontormøbler. Etter hvert begynte jeg å lage enkle nettsider, bygge og selge datamaskiner og gjennomføre markedsundersøkelser i sommerferien. Det var ikke en plan, men jobber som etter hvert pekte i samme retning og fikk betydning for både studier og arbeidsliv.

Det viktigste jeg lærte var ikke selve oppgavene, men arbeidslivets spilleregler. Jeg lærte å møte presis, være forberedt og gjøre ferdig oppgaver selv om motivasjonen var varierende og været dårlig. Jeg lærte å samarbeide med mennesker som hadde langt mer erfaring enn meg, og å ta ansvar for oppgaver som faktisk betydde noe. Slike ferdigheter utvikles tidlig, men varer hele livet.

En sommerjobb innebærer også noe mer enn arbeid. For mange unge er det første gang en voksen utenfor familien tror på dem og gir dem ansvar. Slike møter kan få betydning langt utover den ene sommeren. En sommerjobb kan gi retning og bli starten på et livsløp i arbeid.

Vi vet også at sommerjobber har betydning langt utover den enkelte sommer. Ungdom som får tidlig arbeidserfaring har større sannsynlighet for å fullføre utdanning og etablere en stabil tilknytning til arbeidslivet senere. Den første jobben er ikke bare en inntekt, men en inngangsbillett til arbeidslivet. Sommerjobben er i praksis startpunktet for arbeidslinjen. Uten den første erfaringen svikter systemet senere.

Likevel virker det som om sommerjobbene er blitt færre, eller vanskeligere å få tak i. Vi vet ikke sikkert hvorfor. Kanskje er oppgavene effektivisert bort. Kanskje har arbeidslivet blitt mer profesjonelt og forsiktig, slik at vi i større grad ansetter ferdige medarbeidere framfor å lære opp nye. Kanskje har terskelen blitt høyere gjennom digitale søknadsprosesser og krav om dokumentert erfaring. Eller kanskje har sommerjobben ganske enkelt glidd ut av bevisstheten vår som arbeidsgivere.

Sommerjobber er ikke først og fremst et ansattgode eller et sosialt tiltak. De er en langsiktig investering i arbeidslivet og en måte å få flere om bord på – ikke bare de mest privilegerte, men alle som trenger en første mulighet.

Dette må ikke bli en HR-instruks, men en felles oppgave og ansvar. Arbeidslivet fungerer bedre når flere slipper til tidlig og får lære arbeidslivets spilleregler i praksis.

Jeg kommer selv til å ansette ungdom i sommer. Det er et lite bidrag, men det er slik sommerjobber oppstår, ved at noen bestemmer seg for å gi en mulighet. Bildet av spaden er enkelt, men rommer noe viktig. En spade er ikke bare arbeid, men tillit og ansvar. Det er en invitasjon inn i arbeidslivet.

Derfor åpner vi nå Sommerjobbsentralen for Ringerike, Hole og Jevnaker. Målet er å gjøre det enklere for arbeidsgivere å finne ungdom som vil jobbe, og for ungdom å finne arbeidsgivere som trenger dem. Tilbudet er åpent for alle arbeidsgivere og alle ungdommer i regionen. Sommerjobber trenger heller ikke å begynne midt i juli – mange virksomheter har oppgaver som kan løses lenge før ferien starter.

Sommerjobber oppstår ikke av seg selv. De skapes når vi bestemmer oss for å gi noen en mulighet. Noen må fortsatt peke på spaden. Kanskje er det nettopp der arbeidslinjen begynner?