Vi skal ikke gi opp banen, Jan Ole – det handler om å finne den beste løsningen som lar seg gjennomføre
Plus
La meg være helt tydelig: Jeg forstår frustrasjonen din, Jan Ole Johansen, og jeg deler utålmodigheten. Du har helt rett i at E16 er en livsnerve, og at det er uakseptabelt at familier og næringsliv må ferdes på en strekning der alvorlige ulykker skjer altfor ofte.
Men Johansen misforstår meg når han tolker mitt utspill som at vi skal gi opp Ringeriksbanen, eller at vi ber folk akseptere risiko på veien for at staten skal slippe unna. Dette handler ikke om å gi opp. For meg handler det om utbyggingstakt og evnen til å finne realiserbare løsningeri en krevende tid.
Fra «alt eller ingenting» til trinnvis utbygging
I mange år har mantraet vært at vei og bane skal og må bygges helt parallelt. Det er en god løsning på papiret. Men når vi ser på realitetene, har dette kravet om «alt eller ingenting» ført til at vi i dag sitter igjen med akkurat det: Ingenting.
For meg handler ikke dette om å skrote jernbanen, men om å justere rekkefølgen slik at vi faktisk kommer i gang. En etappevis utbygging hvor vi starter med E16 Høgkastet–Hønefoss og samtidig sikrer sporkorridoren for framtiden, er et praktisk grep som sikrer framdrift. Ved å gjøre det baneklart der det er fornuftig, unngår vi dyre ombygginger den dagen finansieringen av Ringeriksbanen faller på plass. Banen ligger fast i planene våre, men vi kan rett og slett ikke la E16 stå på vent mens vi jakter på de store jernbanemilliardene.
Politisk ansvar er å finne løsninger som gir resultater
Johansen spør hvor det ble av ansvaret til dem som faktisk styrer. Det er et betimelig spørsmål. Jeg er skuffet over at det fra 2019 ikke er levert på lovnadene fra ulike regjeringer. For det ble uttalt fra prosjektet at de var investeringsklart allerede da.
Så tenker jeg at å ta ansvar også er å ta inn over seg rammene vi opererer under. Med strammere økonomi, økte forsvarsbudsjetter og høy prisvekst, blir samferdselskaka mindre. Da må vi tørre å tenke nytt om utbyggingstakten og gi Nye veier i oppdrag å se på en slik tilnærming.
Det uansvarlige etter min mening ville nå være å fortsette å pynte på virkeligheten, tviholde på en samlet investering stortinget sliter med å bevilge, og la lokaltrafikken lide på dødsveien i årevis til. Fordi jeg nettopp tror at folk er langt mer opptatt av at det skjer noe, enn at vi politikere kan slå oss på brystet og si «Se akkurat min løsning er den beste og det er xx parti som har skylden for at det ikke skjer noe»
Vi ber ikke om luksus, skriver Johansen. Det er vi helt enige om. Vi ber om en trygg vei. Og nettopp derfor foreslår jeg en løsning som har en reell sjanse for å bli finansiert og bygget nå.
Vi er ikke uenige om målet, Jan Ole. Men for å nå målet om en sikker vei og en bergensbane som kan frakte degmellom landets 2 største byer på 4 timer, må vi tørre å velge en utbyggingstakt som faktisk gir oss en oppstart.
Kommentarfeltet er stengt