Herold

Omstilling er nødvendig, men ikke risikofritt. Når olje- og gassnæringen fases ned, må vi tørre å snakke ærlig om jobbene, strømprisene og konsekvensene for regioner som Rogaland.

Oljen i Nordsjøen og Norskehavet varer ikke evig. En omstilling vil komme. Spørsmålet er ikke om Norge skal omstille seg, men hvordan, i hvilket tempo – og med hvilke konsekvenser for folk, næringsliv og regioner som Rogaland.

Det er derfor debatten om Omstillingskommisjonen angår oss direkte.

Gina og Helene har vært med på historisk prosjekt: – Det mest krevende har vært å stå opp så tidlig

Næringslivets festaften: Årets bedrift 2025 er kåret!

Mangler konkrete svar

Jeg deltok nylig på en debatt i regi av Næringsforeningen i Stavanger (mandat for Omstillingskommisjonen). Budskapet var beroligende: Nye jobber vil komme. I fremtiden vil det bli mangel på arbeidskraft. Omstillingen vil gå bra. Det er et forståelig ønske om optimisme. Men det manglet noe avgjørende: konkrete svar.

For dette er et nasjonalt mandat. Ingen kan i dag si hvor de nye jobbene faktisk vil komme. Og byer som Stavanger lever ikke av nasjonale gjennomsnitt. De lever av arbeidsplasser som finnes her, i regionen.

Rogaland er bygget rundt olje- og gassnæringen – direkte og indirekte. Det handler ikke bare om sokkelen, men om hele verdikjeden: leverandørindustri, ingeniørmiljøer, fagarbeidere, serviceyrker og småbedrifter. Når høytlønnede og kompetansetunge jobber forsvinner, merkes det raskt i butikkene, hos frisøren, i håndverksbedriftene og i kommunekassen. Samtidig skal lån til skoler, veier og infrastruktur fortsatt betales.

Det snakkes også lett om at rundt 210.000 mennesker som jobber direkte og indirekte i og rundt olje- og gassnæringen, skal «etterutdannes» til nye jobber. Det høres ryddig ut, men reiser helt grunnleggende spørsmål. Har vi kapasitet i universiteter, høyskoler og fagskoler?

Har vi lærere og studieplasser nok? Og ikke minst: Hva skal folk utdannes til – og hvor finnes disse jobbene geografisk?

Arbeidskraft er ikke noe som flyttes rundt på et kart uten friksjon. Folk har familier, boliglån og liv som er knyttet til stedet de bor.

«Grønn» omstilling og rimelig kraft

I tillegg kommer et spørsmål som ofte skyves i bakgrunnen, men som er helt avgjørende for Rogaland: strømprisene. All ny industri, all elektrifisering og all «grønn» omstilling forutsetter stabil og rimelig kraft. Med uforutsigbare og høye strømpriser blir det vanskelig å tiltrekke nye investeringer – og krevende å beholde eksisterende arbeidsplasser. Rimelig vannkraft har vært Norges viktigste konkurransefortrinn i over hundre år. Det kan vi ikke gamble bort.

Omstilling handler heller ikke bare om arbeidsplasser og utdanning. Det handler om rammebetingelser. Hvis politikerne ønsker samarbeid med næringslivet, må de også gjøre det attraktivt å investere og skape jobber i Norge.

Da må spørsmål om formuesskatt, forutsigbarhet og kapitaltilgang tas på alvor. Vil man ha samarbeid, må det også finnes gulrøtter – ikke bare pisk.

Omstillingskommisjonen vedtar ikke politikk. Men den legger premissene for politikken som kommer. Når mandatet tar for gitt at olje- og gassproduksjonen skal trappes kraftig ned, uten en reell diskusjon om tempo og regionale konsekvenser, snevres handlingsrommet inn før debatten er ordentlig tatt.

Dette er ikke et argument mot omstilling. Tvert imot. Ansvarlig omstilling handler om å bygge nye næringer før gamle bygges ned – og om å sikre at regioner som Rogaland faktisk har noe å gå videre til.

Rogaland kan ikke basere fremtiden sin på håp alene.

Video-reel