Næringslivet trenger tillit og forenkling
Både i Norge, EU og USA ropes det etter forenkling for næringslivet. Draghi-rapporten viser Europas behov, og her hjemme peker både høringer og fagmiljøer på det samme. Regjeringen satte selv et mål om 11 milliarder kroner i forenklinger denne perioden. For oss som følger næringspolitikken tett, er det ingen overraskelse at målet ikke nås.
Det er nemlig langt mellom liv og lære. Innen reiselivet ser vi stadig eksempler på at myndighetene velger løsninger som er enklere for staten – ikke for bedriftene. Et ferskt eksempel er forskriften for overnattingsskatt, der Næringsdepartementet (NFD) foreslår full frihet for kommunene til å velge når i 2027 de innfører skatten. I høringen skriver departementet rett ut at dette gir mindre forutsigbarhet for næringslivet – men anbefaler det likevel. Vi minner om at forskriften kommer fra NFD, ikke Kommunaldepartementet.
Departementet har også valgt en prosentsats fremfor fast beløp, til tross for at egen vurdering tilsier at fast beløp er mest rettferdig og best for «bruker betaler»-prinsippet. En prosentsats er riktignok enklere for staten, siden beløp ellers måtte justeres årlig etter inflasjon. Man må nesten la seg imponere over at dette fremheves som et tungtveiende argument.
Parodien blir nå komplett ved at Justisdepartementet nylig sendte på høring et forslag til besøksbidrag i Longyearbyen. Med avgiften som et fast beløp. Dette foreslår Justisdepartementet både fordi det er enklere for bedriftene og fordi slitasjen på fellesgoder er den samme «og kostnaden bør derfor fordeles flatt på alle som bruker fellesgodene.» Det hadde vært fint om NFD klarte å være like næringsvennlig og fornuftig.
Beveger vi oss over i leiebilverden, så endret Regjeringen i 2024 mva.-reglene for leasing og bilutleie. De de gjorde var kort fortalt å endre leiebilbransjens mulighet til å tilbakebetale fradragsført merverdiavgift etter en forutsigbar sjablongmodell som bransjen kjenner godt, til en uforutsigbar ordning basert på bilens antatte verdi når den skal selges. Hver enkelt bil må altså vurderes for seg.
Fullstendig på tvers av regjeringens ambisjon om forenkling for næringslivet, innebærer endringen en estimert kostnadsøkning til langt over 200 millioner kroner for aktørene i bransjen og en betydelig økning i administrativ byrde. Argumentet var at de eksisterende reglene var en subsidie, noe som aldri ble tallmessig bevist. Og når selveste Skatteetaten i høringsrunden mente at eksisterende regler for korttidsutleie fungerte etter hensikten, da kunne det kanskje være lurt å lytte. De som krever inn pengene mener altså at reglene funker. Men nei. Nye kompliserte regler: vær så god!
I tillegg har regjeringen innført muligheten for store overtredelsesgebyr for brudd på alkoholreklame-regelverket, et regelverk som er komplisert og hvor det er lett å trå feil. Det er innført kompliserende regler for markedsføring av usunn mat rettet mot barn, til tross for at bransjen selv gjennom Matvarebransjens faglige utvalg hadde et velfungerende system for å slå ned på slikt. Også her skal overtredelsesgebyrer brukes. Slike gebyrer brukes nå også i økende grad etter ordre fra regjeringen innen brudd på arbeidstidsregelverket, et regelverk så komplisert at man ofte ser at selv kontrollørene gjør feil. Vi snakker størrelsesorden flere hundre tusen. Summer som mulig kan velte små og mellomstore bedrifter med små marginer.
Våre medlemsbedrifter etterspør veiledning, ikke sanksjoner. De ønsker å gjøre ting riktig, men møter i økende grad en «juridisk petimeter-holdning». Selv når feil rettes opp umiddelbart, kommer gebyrfakturaen i posten måneder senere. Dette bryter ned tillitsforholdet mellom myndighetene og næringslivet.
Eksemplene over viser at det er mulig å velge annerledes. Det er mulig å ta hensyn til næringslivets ønske om en minst mulig komplisert hverdag samtidig som får inn både skatter og avgifter. Hvis faginstansen som krever inn skatten sier at noe fungerer, hvorfor endre? Staten kan veilede, rette opp feil og skape tillit uten å strø om seg med gebyrer. Hvis man ser at løsningen som er bedre for næringslivet samtidig også gjør at man kommer i mål, hvorfor gå for det motsatte? Regjeringen må begynne å prioritere forenkling og velge til fordel for næringslivet når regelboka skal skrives. Foreløpig er det få eksempler på at dette skjer.