Herold

Først vil vi takke for engasjementet. Det er positivt at elever stiller spørsmål ved hvem som representerer dem og hvordan organisasjoner fungerer. Det viser nettopp den typen deltakelse og interesse for skolepolitikk som vi i Elevorganisasjonen ønsker mer av.

På vegne av elevene?

Samtidig er detnoen påstander i innlegget som vi mener fortjener en oppklaring.

Elevorganisasjonen organiserer over 175 000 elever nasjonalt. En organisasjon av den størrelsen kan ikke fungere som et direkte demokrati hvor alle stemmer over hver resolusjon. Vi er, som de aller fleste større medlemsorganisasjoner, bygget på et representativt demokrati.

Det betyr:

• Elever velger elevråd.
• Elevråd velger delegater.

Dette er ikke«uortodokst». Det er selve definisjonen på organisasjonsdemokrati. Det er slik Landsorganisasjonen i Norge (LO) fungerer. Det er slik politiske partier fungerer. Det er slik idrettsforbund fungerer. Ingen forventer at 175 000 medlemmer skal stemme direkte over hvert politisk vedtak.

Når det gjelder automatisk medlemskap gjennom skolen, er det et prinsipp vi står støtt i. Å gjøre medlemskap frivillig på individnivå ville i praksis svekket de mest uorganiserte elevene først; de som ikke allerede oppsøker informasjon, melder seg inn i organisasjoner eller har ressurssterke foreldre i ryggen. Vi kjemper ikke først og fremst for de mest ressurssterke og engasjerte elevene. Vi kjemper for den svakeste eleven på bakerste rad. For eleven som ikke vet hvordan man skriver et høringssvar, men som likevel fortjener at noen taler deres sak.

Elevorganisasjonen har et todelt mandat. På den ene siden påvirker vi politikere med politikk som er vedtatt av våre medlemmer. På den andre siden jobber vi lokalt for å styrke elevråd og elevmedvirkning på hver enkelt skole. I Troms reiser vi gjennom hele skoleåret rundt til alle skolene i fylket og holder skolering for elevrådene. Bare dette skoleåret har vi arrangert ni forskjellige arrangementer med over 200 elevrådstillitsvalgte. Alle elevrådsrepresentanter som er valgt av sine medelever, får grundig opplæring i hva medlemskapet innebærer og hvordan organisasjonen fungerer.

Vi er klar over at ikke alle elevene kjenner til sitt medlemskap, og dette vil vi jobbe videre med. Derfor takker vi også for innlegget vi svarer på, ettersom debatt rundt elevorganisasjonen er en god måte å gi mer innsikt i hva EO er, og hva et medlemskap betyr.

Våre tillitsvalgte kjenner godt til EO. Elevorganisasjonen er den eneste ungdomsorganisasjonen som arbeider utelukkende med elevbevegelsen. Uten EO mister man et viktig bindeledd mellom elevrådene, samt en pådriver for handling hos både elevråd og politikere.

Organisasjonen består ikke kun av elever som er mot fraværsgrensa og eksamen, den rommer elever med forskjellige bakgrunner og meninger. I et samfunn hvor også unge polariseres inn i egne bobler, fungerer EO som en debattarena som bryter de normale sperrene. Alle har mulighet til å påvirke, og alles stemmer skal bli hørt.

Videre hevdes det at Elevorganisasjonen har en «tydelig slagside» mot enkelte politiske partier. Det stemmer ikke.

Politikken vår vedtas av elever. Når vi fronter en sak, gjør vi det fordi den er vedtatt i våre sterkt demokratiske organer. Vi er faktisk en av de eneste organisasjonene i landet som vedtar politikk med ⅔ flertall.

Vi samarbeider med og utfordrer politikere på tvers av partier, avhengig av hvilken sak det gjelder. Spør hvilken som helst fylkestingspolitiker i Troms, de kan nok bekrefte at de både har fått ros og kjeft fra oss.

Et av våreviktigste prinsipper er politisk nøytralitet. Tillitsvalgte i Elevorganisasjonen kan ikke delta på skolebesøk på vegne av ungdomspartier og vi har strenge regler for tillitsverv i politiske partier. Vi er blant de strengeste organisasjonene i landet når det gjelder regler for partitilknytning, og organisasjonen vår er faktisk bygd opp av dette.

Samtidig må vi jobbe strategisk. Når vi kjemper for lovfestet rett til læreplass, samarbeider vi med Rødt. Når vi jobber for mer teknologi i skolen, samarbeider vi med FrP. Å samarbeide med ulike politiske aktører i enkeltsaker er ikke det samme som å ha en partipolitisk slagside. Det er interessepolitikk.

I innlegget som startet denne debatten, «Bring back 2016», kritiserte vi Arbeiderpartiets fraværsgrense, samtidig som vi anerkjente initiativet slik det opprinnelig ble utformet av daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fra Høyre. Det alene viser at vi ikke driver partipolitikk, vi driver elevpolitikk og kjemper for det som er best for elevene.

Bring back 2016!

Når det gjelder Instagram-innleggene som trekkes frem, kan vi legge ved et enda skjermbilde fra samme bildeserie som eksplisitt blir brukt for å “underbygge” at vi har en “tydelig” politiske slagside. Blar man altså ett bilde videre, ser man at støtte til våre standpunkter også kommer fra en annen politisk fløy. Å løfte frem hvem som støtter en sak, er ikke det samme som å ta parti.

Vi er enige i én ting: Vi må alltid bli bedre på å være synlige og tilgjengelige for elevene vi representerer. Det ansvaret tar vi på alvor.

Men løsningener ikke å svekke fellesskapet ved å gjøre organisasjonen mer fragmentert og mindre representativ. Løsningen er mer deltakelse, mer engasjement og flere elever som bruker de demokratiske kanalene som allerede finnes. Dere, som alle andre elever er invitert på vårt Årsmøte i Tromsø 17. - 19. April

Vi jobberhver eneste dag for å styrke elevmedvirkningen, enten på skolene eller mot politikerne. Elevorganisasjonen vender blikket mot elevene, hver eneste dag.

Og vi ønskeralle som vil forbedre skolen velkommen med på laget.