Herold

Når samepolitiske aktivister ikler seg forskerfrakk, ender det som regel opp med resirkulering av gamle myter. Astri Dankertsens innlegg på Nordnorsk debatt den 7. mars (Stormfull forsoning) er intet unntak.

Stormfull forsoning

Her bruker ho sin professortittel fra Nord universitet i Bodø i et forsøk på å gi et skinn av vitenskapelig legitimitet til påstander om at samene fortsatt lever under åket av samehets, rasisme, en brutal fornorskingspolitikk og stadige «angrep» på samiske landområder. Og at det som skal til for å oppnå forsoning, er å utsette den norske befolkninga for konfrontasjon, knyttnever og ubehag.

Bodø som samisk land?

Dankertsen kunne gjerne ha opplyst om sitt nestlederverv i Salten Sameforening, et underbruk av Norske Samers Riksforbund (NSR), når ho uten forbehold går god for Ella Marie Hætta Isaksens fortelling fra 2024 om at de vel 50 000 innbyggerne i Bodø oppholder seg på samisk jord. Den fortellinga mangler rot i virkeligheten.

Det er over 11.000 år siden det kom folk til området som i dag utgjør Bodø kommune. Det var folk fra sjøfangstkulturen i kystområdene i Nord-Tyskland, Skåne og Danmark. Først 9 000 år seinere satte samer sine første spor på Nordkalotten. Da det samiske språket oppsto for ca 2 500 år siden, holdt samene til sør i Finland og i Karelen i dagens Russland. Bofaste samer i Salten-området er det første opplysninger om på 1500-tallet.

ODDMUND ENOKSEN bio

Samehets og rasisme

At Hætta Isaksens eventyrfortelling ikke ble tatt for god fisk, var verken uttrykk for samehets eller rasisme. Det var tvert imot uttrykk for en sunn og berettiga reaksjon grunnlause beskyldninger om norsk kolonisering av samiske landområder.

Ifølge Dankertsen strever Norge fortsatt med «å romme sitt eget urfolk». Det er å snu det heile på hauet. For det Hætta Isaksen og Dankertsen prøver å konstruere, er ei bordsetting med samene øverst. Alle andre skal pent måtte ta til takke med det som blir igjen når samene har forsynt seg. For i deres verden tilhører egentlig alt av land nord for Dovre samene. I den grad områdene er tatt i bruk av andre enn samer, handler det om tyveri og kolonialisme.

Fornorskningspolitikken

Rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport er ingenlunde noen dokumentasjon på at fornorskingspolitikken var «brutal, omfattende og langt mer ødeleggende enn det som har vært allment erkjent».

Fornorskingspolitikken var verken brutal eller ødeleggende. At man 100-150 år i ettertid setter seg til dommer over en politikk som det var tilnærma full enighet om, hører ingen steder heime. De tiltak som ble gjennomført som ledd i denne politikken, må man vurdere ut fra datidas kunnskap. Herunder hva som var antatt å være den beste måten å drive norskopplæring på.

I sum tjente fornorskingspolitikken den samiske befolkninga som ble gjenstand for denne politikken – samer i Finnmark og Nord-Troms – godt. At en stor del av den samiske befolkninga tok overgang til norsk språk, var ikke et resultat av fornorskingspolitkken. Dette språkskiftet hadde andre årsaker. I den forbindelse er det grunn til å minne om at dette språkskiftet allerede var et faktum i størstedelen av det øvrige Nord-Norge lenge før fornorskingspolitikken så dagens lys.

Er samiske områder angrepet?

At det foreligger rett til reinbeite i fjell og utmark, betyr ikke at dette er eksklusive «samiske» områder. Det er minst like mye «norske» områder som det er samiske.

Dette gjelder også for områdene på Fosen hvor det er etablert vindkraftverk. Den bruksrett som reindriftssamer måtte ha til beiting her, gir ikke reindrifta noen vetorett når det kommer til andres bruk av de samme områdene. Reindrifta har en tilpasningsplikt som innebærer at det er rom også for andre til å gjøre bruk av de samme områdene.

Andres bruk av disse områdene er ikke noe «angrep». Heller ikke på Fosen har det være noe slikt «angrep». Snart 10 år etter at bygginga av vindturbiner starta på Fosen og fleire år etter at turbinene begynte å produsere fornybar kraft, er det ingen spor av at et menneskerettighetsbrudd har ramma reindriftsamene der. Utvikling i reintall og slaktevekter i løpet av denne 10 års perioden forteller ei heilt anna historie: Ei historie om at det er ropt ulv uten grunn.

Det er ikke første gangen dette skjer. For rundt 45 år siden skjedde det samme da Alta-demonstranter lenka seg fast for å hindre kraftutbygginga i Altaelva. Utbygginga ville angivelig ta knekken på reindrifta, ødelegge naturen og ta livet av laksen. I ettertid veit vi at demonstrantene tok feil i alt.