Herold

NRK-programserien Helgemorgens undertittel er: «Aktuelle temaer, samtaler, dybde og refleksjon». Tema 1. mars var fiskeriaktiviteten på vår nordlige kyst, spesielt Finnmark, dens betydning for beredskap og fiskerinæringens betydning i forhold til sysselsetting og fraflytting. Kystens Tankesmie stiller seg kritisk til presentert dybde og refleksjon.

Innslaget introduseresmed intervju av ordføreren i en sterkt berørt kommune som Måsøy. Et godt valg, da Måsøy er en av de mange fiskeriavhengige kystkommunene med betydelig fraflytting siden tusenårsskiftet.

For å kommentere ordførerens utfordringer og temaet, valgte NRK fiskeriministeren og FrP sin fiskeripolitiske talsperson Bengt Rune Strifeldt. Med dette valget fraviker programlederen programmets formål – å gå i dybden. Tilnærmingen til temaet er grunn, da den ikke reflekterer over at FrP i realiteten ikke står for en vesentlig annen fiskeripolitikk enn den Ap har ført de siste 25 årene.

Den fjerde personensom intervjues – redaktør i Fiskeribladet Øystein Hage – påpeker nettopp det, når programlederen spør han hvilke tiltak FrP foreslår som kan snu utviklingen. Hage viser da til at begge partiene har vekslet om regjeringsmakt og å ha fiskeriministeren siden år 2000, og ingen av dem har snudd flyttestrømmen bort fra fiskeriavhengige kystkommuner i nord. Egentlig ikke annet å vente.

Det store problemet nå,og som bare blir en større elefant i rommet, er at fiskekvotene som kystsamfunnene i nord disponerte til fiske og levering av ferskt råstoff lokalt, har både Ap og FrP tillatt overført til det private markedet. Dels er kvoter overført til trålerne som fryser fisken inn på havet, spesialisert som råvare for salg på det internasjonale markedet. Og dels er kvoter som lokale fiskere har fått og kjøpt billig videresolgt dyrt ut av kommunen og fylket. Igjen sitter de lokale fisketilvirkerne med et stadig mindre råstoffgrunnlag. Selvsagt vil den store nedgangen i torskekvotene (og øvrige bestander) forsterke krisen ytterligere, men hovedårsaken ligger mange år tilbake med at den lokale disponeringen av kvotene er borte.

Mens Helgemorgensredaksjon gjør seg svært grunne refleksjoner om fiskerinæringens reelle utfordringer (og kystkommunenes), og dermed styringspartiene Ap, FrP og H sin avledningstaktikk, kjøper redaktør Hage de dominerende kreftene i fiskerinæringens sitt mantra om at det er EU sine tollsatser på foredlet fisk som er hovedutfordringen for fiskemottakene/fisketilvirkerne og bearbeiding i Norge. I de berørte kystkommunene som har mistet store deler av sitt innbyggertall, er det nesten ingen bedrifter som produserer ferdigprodukter som ilegges toll. Omtrent alle fiskertilvirkere i kommunene produserer saltfisk, tørrfisk, klippfisk, ferske skreipakninger, fersk og frossen filet, etc., alle uten tollbarrierer. (Hage har siden innrømmet feilen). Hovedutfordringene for fiskemottakene oppover den nordnorske kysten, er at fiskeråstoffet liksom andre norske råvarer som elektrisitet, er gjort til en internasjonal handelsvare.

Media hevderde er sannhetssøkende og arbeider kontinuerlig med å avsløre brister i myndighetsapparatet og/eller dets personer. For fiskerinæringen gjelder dette tydeligvis ikke. Helgemorgen i 1. mars-utgaven er et av mange eksempler på total svikt. Den reelle opposisjonen til de siste tiårenes fiskeripolitikk står partiene SV, Rødt og MDG for. De har advart mot konsekvensene av kjøp og salg av fiskekvotene. De øvrige partiene vil ha minst mulig fokus og diskusjon om kvoteoverføringene ut av fiskerikommunene. Dersom fiskeressursene skal sendes raskest mulig ut av landet og kysten i nord avfolkes, bør myndighetene være ærlig om det. Når de ikke vil ha åpenhet om de faktiske forhold og får media med på det, vekker det mistanke lang vei.

Situasjonen til tross,lovnadene strømmer på som de har gjort siden kvotene ble handelsvare. Foran stortingsvalget i 2017 var fiskeripolitisk talsperson Ingrid Heggø og statsministerkandidat Støre svært aktiv med løfter om å endre pliktkvoteordningen til fordel for fiskeindustrien i nord. Så ble det stille til valget i 2021 da nye tiltak skulle rette opp situasjonen. Nå i 2026 har de kommet så langt at et Pliktutvalg er oppnevnt. Når vi ser på dets sammensetning med dominans av aktører som «passer havresekken», kan vi ut fra historien regne med null og niks til kystkommunene som sliter.

I tillegg tilpliktutvalget foreslår fiskeriministeren seks tiltak som skal styrke landvirksomhetene. Dette gjelder forbedring av markedsplassen, automatiserte veiesystem, gjøre konkurransevilkårene mere lik, årlige fiskereguleringer. Dette er ordninger som ble foreslått for fiskeindustrien som avbøtende tiltak som fulgte Kvotemelding 1.0 og 2.0. Det er med andre ord gamle forslag og sier sitt om viljen til gjennomføring.

Det er vel ingenandre enn lettlurte media-aktører som tror på at de berørte fiskeriavhengige kystkommunene får tilrettelagte vilkår som vil bremse fraflyttingen? I motsatt fall må fisken som er regulert bort fra kystkommunene føres tilbake med klausul om at de kan skape lønnsomme arbeidsplasser på land.