Herold

Finnmarkssykehuset lanserer nå prosjektet «Digitalt sykehus». På papiret høres det fint ut: leger skal få beslutningsstøtte fra spesialister via digitale løsninger, og pasienter skal slippe unødvendige transporter. Men når kommuneoverlegen i Alta advarer om at kommunene kan bli sittende med Svarte-Per, bør man stoppe opp.For hva er det egentlig som foreslås? Kommunale leger skal få råd fra sykehuset – men fortsatt sitte med det juridiske ansvaret. Dersom vurderingen viser seg å være feil, er det ikke sykehuset som står ansvarlig. Det er kommunen og legen som tok beslutningen. Dette er ikke samhandling. Det er ansvarsfraskrivelse. I vårt værharde og langstrakte fylke kan dette bli direkte fatalt. Et stort spørsmål er for eksempel hvordan dette slår ut mellom Sykehus, kommunelege og AMK. Jeg tør ikke tenke høyt.

– Når debatten ikke lenger kan være tabu

I Fremskrittspartiet har vi lenge vært kritiske til hvordan oppgaver gradvis flyttes fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Nye reformer og prosjekter presenteres som modernisering og kvalitet, men resultatet er ofte det samme: mer ansvar og mer belastning for kommunene. Når prosjektet i tillegg presses frem før mandat og ansvarsforhold er ordentlig avklart, er det grunn til å stille store spørsmål. Finnmark er ikke Bergen eller Tromsø. Vi har enorme avstander, krevende vær og lange transporter. Legene i kommunene må ofte ta beslutninger hvor både medisin, geografi og transportmuligheter spiller inn. Det er en virkelighet som ikke alltid virker å være like godt forstått i helseforetakets møterom. Med AMK i bildet kan minutter telle.

Derfor blir det også litt spesielt når Finnmarkssykehuset nå vil gå tilbake og analysere tidligere sykehusinnleggelser for å se om noen kunne vært unngått. Vel, etterpåklokskap er alltid billig. For Hope virker dette gjennomgående. Men det virkelig store spørsmålet blir knapt diskutert. Alta bikket nylig 22.000 innbyggere. Vi er dobbelt så stor som Hammerfest, og vi står for rundt 40 prosent av fødslene i hele Finnmark. Likevel går utviklingen i motsatt retning av det man skulle forvente.

I stedet for å bygge opp tjenester der folk faktisk bor, velger Finnmarkssykehuset – med direktør Ole Hope i spissen – en annen vei: stadig dårligere tjenester kombinert med nye digitale løsninger. Alta har allerede diagnostikk, røntgentjenester og et befolkningsgrunnlag som gjør det mulig å gjøre langt mer lokalt. Likevel ser vi gang på gang at mulighetene ikke utvikles. I stedet presenteres nye prosjekter som skal gjøre det mulig å håndtere mer ute i kommunene. Teknologi kan være nyttig i helsetjenesten, og i et fylke som Finnmark bør vi bruke den.

Men teknologi kan ikke erstatte reelle helsetjenester. Hvis «Digitalt sykehus» i praksis betyr at kommunene forventes å håndtere stadig sykere pasienter lokalt, mens sykehusene reduserer belastningen på sine egne tjenester, er det ikke et kvalitetsløft. Det er ansvarsfraskrivelse.

Kommunene kan bli sittende igjen med Svarte-Per, som kommunelege Anne Davidsen påpeker. Alta vokser, men helsetjenestene krymper. Finnmark trenger helsetjenester der folk bor – ikke flere digitale sårplaster og digitale bortforklaringer pakket inn som reformer.

Både kommunestyre og ordfører bør være på ballen i denne saken, og vi i Frp er i allefall kritiske til Hopes forslag.

Videorull fra Alta