Herold

Da sykelønnsordningen ble innført i 1978, var det tverrpolitisk enighet om at alle arbeidstakere skulle ha full lønn under sykdom fra første dag.

Alle mente vi hadde råd. I dag er vi mye rikere, men opplever likevel et trykk fra høyresiden omkring utgiftene til ordningen. Hensikten bak disse forslagene er ofte å redusere kostnadene for både arbeidsgivere og staten, samt å motvirke unødvendig sykefravær. Men har vi som samfunn råd til å spille rulett med en slik ordning?

Sykelønnsordningen i Norge gir arbeidstakere rett til full lønn ved sykdom i inntil 52 uker. Arbeidsgiver betaler de første 16 dagene av sykefraværet, deretter overtar Nav utbetalingen. For å ha rett til sykepenger må man ha vært i arbeid i minst fire uker før sykemeldingen, og inntekten må overstige et visst minimumsbeløp. Ordningen er ment å sikre økonomisk trygghet for arbeidstakere når de blir syke, samtidig som det legges til rette for gradvis tilbakeføring til arbeid gjennom graderte sykemeldinger.

Men er sykelønna positiv bare for lønnsmottakerne?Senterpartiet og Senterkvinnene, er imot å svekke dagens ordning. Den sørger for trygghet for alle lønnsmottakere, uavhengig av stilling eller status. Den gir også viktig forutsigbarhet for arbeidsgivere. Den utjevner forskjeller i samfunnet, den er en viktig del av vår felles beredskap og den styrker vår samfunnssikkerhet.

Spesielt for kvinner kan svekking av sykelønnsordningen ha betydelige konsekvenser, ettersom kvinner statistisk sett har høyere sykefravær enn menn. Dette skyldes blant annet at kvinner oftere jobber i yrker med høyere risiko for belastningsskader og har større omsorgsansvar. Noe som igjen kan påvirke både egen og barns helse. Dersom ordningen svekkes, vil kvinner derfor kunne rammes uforholdsmessig hardt, både økonomisk og sosialt, og det kan igjen forsterke de eksisterende ulikhetene vi ser i arbeidslivet i dag.

Under covid-19 ble mange tvunget til å være hjemme på grunn av sykdom, karantene eller smittevernstiltak. Behovet for en trygg ordning som sikret inntekt ved fravær ble ekstra synlig. Sykelønnsordningen bidro til at folk kunne følge myndighetenes råd uten å måtte bekymre seg for økonomien, og den var avgjørende for å opprettholde tilliten til velferdssystemet.

Et sosialt sikkerhetsnett gir økonomisk trygghet. Dette styrker evnen til å håndtere fremtidige utfordringer på en solidarisk og ansvarlig måte. Når tryggheten for inntekt er sikret, styrkes også tilliten til institusjonene og samholdet i befolkningen. Dette er en viktig forutsetning for å opprettholde et velfungerende samfunn.

God beredskap handler ikke bare om fysisk infrastruktur, tilgang på mat og vann eller akuttberedskap. En god sykelønnsordning er en viktig del av den totale beredskapen og bidrar på den måten positivt for samfunnssikkerheten.

Sykelønnsordningen vi har i dag, styrker både samfunnssikkerheten og den enkeltes mulighet til å komme tilbake til arbeid når situasjonen normaliseres. Den er en hjørnestein i norsk krisehåndtering, og må for all del ikke svekkes.