Herold

«En sterk sparebank kan – og bør – levere både samfunnsutbytte og kundeutbytte», skriver Paul Carsten Holst, administrerende direktør i Sparebanken Narvik, i Nordnorsk Debatt i forrige uke.

Likevel kan vi lese i Firda at Kommunikasjonsdirektør Johanne Viken Sandnes i Sparebank1 Sogn og Fjordane er bekymret for hva kundeutbytte gjør med støtten til gode formål. Frykten er at kundeutbytte vil tappe frivilligheten for livsviktige midler.

Det er en konstruert motsetning, for begge deler er fullt mulig.

Tek du denne sjekken, kan du spare tusenlappar

Paul Carsten Holst peker presist på svakheten i debatten: Det skapes et inntrykk av at sparebankene må velge mellom å dele overskudd med kundene eller med lokalsamfunnet. Slik er det ikke. En robust sparebankmodell handler om å balansere flere hensyn samtidig – til beste for regionen, kundene og fellesskapet.

Sparebankenes opprinnelige formål var å gi vanlige folk økonomisk trygghet og mulighet til å spare og eie egen bolig. Gaveinstituttet kom senere – som følge av overskudd ut over det som var nødvendig for å sikre kapital og utlånsvekst.

I 2009 ble sparebankmodellen videreutviklet. Det ble åpnet for kundeutbytte – nettopp for å styrke modellen. Ordningen bygger på et enkelt prinsipp: Kundene skal kunne ta del i overskuddet de selv er med på å skape.

Dette er ikke radikalt. Gjensidige og samvirkebevegelser som Coop har hatt tilsvarende ordninger i mange år. Da melkebønder i Tine nylig fikk rekordhøy etterbetaling per liter melk, var det samme logikk: Overskudd deles med dem som har skapt resultatet.

Kundeutbytte svekker ikke frivilligheten – tvert imot.Det avgjørende spørsmålet er om kundeutbytte svekker frivilligheten. Tallene viser det motsatte.

Da kundeutbytte ble tillatt i 2009, delte sparebankene samlet ut rundt en halv milliard kroner i gaver. I 2025 er gavebeløpet om lag 5,5 milliarder kroner – en ellevedobling.

For regnskapsåret 2025 har Sparebanken Norge satt av 1,47 milliarder kroner i kundeutbytte og 1,53 milliarder kroner i gavemidler. Vi innførte kundeutbytte i 2019. I årene før lå gjennomsnittlig årlig gavebeløp på om lag 220 millioner kroner. Etter innføringen har vi sjudoblet gavevirksomheten – til 1,53 milliarder kroner. Ingen andre sparebanker deler ut høyere beløp til frivilligheten.

Det er ikke en svekkelse av frivilligheten. Det er en kraftig styrking. Å omtale dette som et nullsumspill skaper et feilaktig bilde av virkeligheten. Likevel jobber Sparebank1 Sogn og Fjordane sammen med DNB for å forby kundebytte.

Elefanten i rommet er pengebingene i stiftelsene, dersom man virkelig er bekymret for frivillighetens fremtid. I økende grad overføres betydelige midler til sparebankstiftelser som plasserer kapitalen i finansmarkedene – blant annet på Oslo Børs – fremfor å dele den ut. Avkastningen reinvesteres. Kapitalen vokser. Utdelingsandelen er lav.

Her er Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane blant de mest ekstreme eksemplene.

Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane mottok 634 millioner kroner i 2024 fra banken (for regnskapsåret 2023). Av dette ble 75 millioner delt ut i 2024 – i underkant av 12 prosent. Året før var utbetalte gaver fra stiftelsen 39 millioner kroner. Samtidig omtales de store kapitaloverføringene til stiftelsen som gaver «til frivilligheten».

I saken om Sparebankutvalget kunne de jobbet for at de kunne dele ut både kundeutbytte og gaver fra stiftelsen, slik Gjensidigestiftelsen gjør. SpareBank1 Sogn og Fjordane kunne da både kombinert enda høyere gaver til frivilligheten og kundeutbytte til kundene – dersom de ønsket det. At de ikke jobber for det, er en ærlig sak. Men da må de også være ærlige om valget.

I en tid med presset kommuneøkonomi og stram økonomi for barnefamilier er det legitimt å spørre: Er det riktig at så store beløp bindes opp i kapitalforvaltning fremfor å komme barn, unge og frivilligheten direkte til gode?

Vi er enige med Narvik Sparebank at en sterk sparebank kan – og bør – levere både samfunnsutbytte og kundeutbytte. Sterkere husholdninger bidrar også til sterkere lokalsamfunn.

For oss er dette ikke et enten–eller.

Det er et ja takk, begge deler.

Kvifor må banken tene pengar?

Sparebanken Norge lokkar kundar med feite kundeutbyte. Det vil Sparebank1 Sogn og Fjordane ha slutt på