Herold

Enebakk Avis har tidligere omtalt sykefraværet i Enebakk kommune, med henvisning til uttalelser fra HR-sjef Berit Albrecht. I artikkelen før jul ble det vist til at sykefraværet i 2. kvartal 2025 var nede i 6,6 prosent, og dette ble omtalt som en positiv utvikling.

Samtidig viser årstallene for 2025 at det samlede sykefraværet endte på 10,4 prosent, betydelig over landsgjennomsnittet på 6,5 prosent. I tredje tertial var fraværet oppe i 11,1 prosent. Tallene viser dermed at nivået samlet sett fortsatt er høyt, selv om enkelte perioder viser nedgang.

Enebakk kommune, med HR-sjefen og kommunens ledelse i spissen, har innført «Tett-på»-prosjektet i samarbeid med NAV Arbeidslivssenter. Tiltaket beskrives som systematisk og målrettet oppfølging av ansatte, særlig ved langvarig fravær.

Samtidig opplever flere ansatte denne oppfølgingen som svært krevende – både over kortere og lengre perioder. For noen har dette blitt opplevd som et betydelig psykisk press i en allerede sårbar situasjon. Det stilles derfor spørsmål ved om tiltakene i praksis har hatt ønsket effekt, eller om de i enkelte tilfeller kan ha virket mot sin hensikt.

Enebakk kommune er også en IA-bedrift. Målet med IA-arbeidet er at flest mulig skal kunne stå i arbeid, også ved redusert funksjonsevne eller behov for tilrettelegging. Samtidig formidles det fra ansatte i ulike deler av kommunen at det i praksis kan oppleves vanskelig å få stå i jobb dersom man ikke kan arbeide fullt. Dette reiser spørsmål ved hvordan IA-målsettingene faktisk etterleves i organisasjonen.

I tillegg stilles det spørsmål ved hvordan sykefraværsoppfølging håndteres i enkelte saker.

Det finnes eksempler på at ansatte har mottatt vedtak fra NAV om ordninger knyttet til kronisk sykdom, uten at de selv opplever å ha blitt informert om eller involvert i prosessen på forhånd.

I slike tilfeller oppstår det naturlige spørsmål om hvordan dialogen mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og NAV har vært gjennomført, og hvilke rutiner kommunen har for å sikre at ansatte er informert og involvert i saker som gjelder deres egen helsesituasjon.

Ved Ytre Enebakk skole har det i løpet av få måneder skjedd store endringer i ledelsen. Rektor ble sykemeldt mot slutten av 2025. Det ble da hentet inn rektor fra Stranden skole på Flateby som vikarierende rektor. Rektor ved Ytre Enebakk skole valgte senere å slutte i stillingen, noe som ble omtalt av Enebakk Avis rett over nyttår.

En annen person, som også var del av ledelsen ved Ytre Enebakk skole, sluttet – noe som tidligere er omtalt i avisen. Assisterende rektor har vært sykemeldt over lengre tid. Det har også vært endringer i ledelsen ved forsterket enhet. Det opplyses nå at rektoren fra Stranden skole, som fungerte som vikar ved Ytre Enebakk skole, har fått rektorstillingen der fast. Etter det jeg forstår har stillingen ikke vært lyst ut verken internt eller eksternt.

I en melding sendt til foresatte ved skolen forklares det at ansatte i kommunen er ansatt i Enebakk kommune som organisasjon, og derfor kan flyttes mellom enheter og skoler ved behov. Det opplyses også at rektorstillingen ved Ytre Enebakk skole derfor ikke vil bli utlyst.

Dette reiser likevel spørsmål om hvordan ansettelsesprosessen er gjennomført, og om dette er i tråd med kommunens rutiner og regelverk. Samtidig står Stranden skole nå uten rektor, ettersom vedkommende tidligere hadde stillingen der.

I tillegg har flere ansatte ved Ytre Enebakk skole enten blitt sagt opp eller valgt å slutte. Blant ansatte og foreldre stilles det spørsmål ved grunnlaget for enkelte oppsigelser og fratredelser, og om prosessene har vært håndtert på en måte som oppleves som rettferdig og forsvarlig.

Det formidles også at noen ansatte har valgt å avslutte arbeidsforholdet etter å ha opplevd betydelig press knyttet til sykefravær og oppfølging.

Når så store deler av ledelsen og flere ansatte forsvinner i løpet av kort tid, samtidig som sykefraværet i kommunen samlet sett fortsatt ligger rundt 10 prosent, er det naturlig å stille spørsmål ved sammenhengen mellom kommunens ledelsespraksis, arbeidsmiljø og fravær.

Hvordan vurderer Enebakk kommune effekten av «Tett-på»-tiltakene utover selve fraværsprosenten?

Hvordan står situasjonen ved Ytre Enebakk skole i forhold til andre skoler i kommunen?

Hvordan er prosessene rundt ansettelser og oppsigelser gjennomført?

Og hvem utgjør nå den faktiske ledelsen ved Ytre Enebakk skole?

Dette er spørsmål det kan være viktig at Enebakk Avis ser nærmere på. Formålet er ikke å rette kritikk mot enkeltpersoner, men å belyse strukturer og praksis i en offentlig organisasjon.

Innlegget er skrevet av en person med 25 års erfaring som arbeidstaker i Enebakk kommune.

Enebakk Avis kjenner identiteten til vedkommende.