Reverser kutt i helsesykepleiere
Tenk pÄ ungdommen som ikke fortalte deg at han fÞlte seg utenfor i guttegjengen, fordi han ikke ville bekymre deg. Tenk pÄ jenta som strevde med forholdet til kropp og mat, uten at noen voksne rundt henne forsto alvoret fÞr helsesykepleier tok kontakt.
Eller pÄ forelderen som selv ringer skolehelsetjenesten for rÄd om hvordan mÞte tenÄringens uro, sinne eller tilbaketrekning.
Dette er ikke enkelthistorier. Det er uttrykk for en utvikling vi nĂ„ ser tydelig i tall og forskning â og i mĂžte med ungdom i hele Akershus.
Hvorfor bruke 11,6 millioner pÄ noe vi ikke fÄr noe igjen for?
Vi stÄr overfor en alvorlig folkehelseutfordring blant barn og unge i Norge. UngdataundersÞkelsene viser en bekymringsfull Þkning i psykiske plager, stress, ensomhet og sÞvnproblemer.
Presset i skolehverdagen har Þkt, og sÊrlig i videregÄende skole rapporterer mange om lavere trivsel og mindre opplevd mestring. Forskning viser tydelig at psykiske plager i ungdomsÄrene har negative konsekvenser for skoleprestasjoner, gjennomfÞring og senere tilknytning til arbeidslivet.
Midt i denne utviklingen velger Akershus fylkeskommune Ä kutte 11,6 millioner kroner i tilskudd til helsesykepleiere i videregÄende skole i 2026.
For BĂŠrum betyr dette et kutt pĂ„ over 2 millioner kroner. Konsekvensen kan bli en reduksjon pĂ„ 2,5 Ă„rsverk â og at man stĂ„r igjen med bare 4,3 Ă„rsverk fordelt pĂ„ 12 videregĂ„ende skoler.
Dette er ikke bare tall i et budsjett. Det er fĂŠrre Ă„pne dĂžrer. FĂŠrre samtaler. FĂŠrre muligheter for Ă„ fange opp ungdom som sliter fĂžr problemene vokser seg store.
Skolehelsetjenesten er en livsviktig lavterskelarena. Helsesykepleieren er ofte den fÞrste voksne utenfor hjemmet ungdom tÞr Ä snakke med om psykisk helse, ensomhet, kropp, rus, vold eller vanskelige familieforhold. De jobber forebyggende, de oppdager tidlig, og de avlaster bÄde fastlege, psykisk helsevern og barnevern gjennom Ä gripe inn fÞr situasjonen blir akutt.
Reels til alle saker
NĂ„r tilbudet i skolen svekkes, mister ungdom en tilgjengelig og trygg inngang til hjelp.
Konsekvensene kan bli:
- forsinket eller manglende oppdagelse av psykiske helseutfordringer
- Ăžkt risiko for skolefravĂŠr og frafall
- mindre stÞtte i en sÄrbar og avgjÞrende livsfase
Dette rammer ikke tilfeldig. Det rammer hardest de ungdommene som allerede stĂ„r i stĂžrst risiko â de som mangler sterke nettverk, ressurser hjemme eller Ăžkonomisk trygghet. Kutt i skolehelsetjenesten forsterker forskjeller og undergraver mĂ„let om et inkluderende og rettferdig samfunn.
Ungdom er vĂ„r fremtid. Deres helse, trivsel og rett til et tilgjengelig helsetilbud i skolen er ikke forhandlingsbart. Ă svekke skolehelsetjenesten er ikke et nĂžytralt budsjettgrep â det er et politisk valg. Barn og unge kan ikke vĂŠre et sparetiltak.
LO Akershus krever:
- at kuttene i tilskudd til helsesykepleiere i videregÄende skole reverseres
- at skolehelsetjenesten styrkes som en sentral del av det forebyggende folkehelsearbeidet
- at fylkeskommunen og kommunene forplikter seg til Ä sikre tilstrekkelig bemanning og tilgjengelighet pÄ alle videregÄende skoler i Akershus
--- --- --- --- ---
(Eirik Fedje opplyser at denne teksten blir lagt frem som uttalelse fra LO Asker og BÊrum pÄ LOs regionkonferanse i Akershus fredag 13. mars og blir sendt til alle partiene pÄ fylkestinget og kommunepartiene i hele Akershus. Red.)
OpprĂžr blant elevene: â Kutt vil ramme oss, ikke lĂŠrere og politikere
Helsesykepleiere forventer at politikerne tar ansvar
Helsesykepleiere var pĂ„ vei ut â nĂ„ sikres bemanningen
SlĂ„r alarm om «farlig strategi»: â Vi er lĂŠrere, ikke helsepersonell
Det kuttes ikke i helsesykepleierdekningen i de videregÄende skolene nÄ