Herold

Måtte skuespilleren Dagny Backer Johnsen (33) fra Bergen likevel få oppfylt drømmen sin! Hun bør i alle fall huskes for en herlig kortfilm!

Finn Bjørn Tønder BIO

Jeg vet ikke omdu har fått med deg kortfilmen «Kem é Zimmermann?». Den ligger tilgjengelig på BAs nettsider og er både en herlig tidsreise tilbake til tidlig, bergensk 1980-tall, samtidig som den viser hvordan generasjoner kan bindes sammen.

Dessuten en ærlig historie om hvordan takle at store drømmer slett ikke alltid går i oppfyllelse, ja et oppgjør med eget ego og egne forventninger.

I utgangspunktet er det en film om Jarle Zimmermann. Musikeren vi som var unge i Bergen på 1970- og 80-tallet husker som en av de store i musikkbyen mellom alle disse fjellene. Han var tross alt en av originalbesetningen i countryrockbandet Flying Norwegians, sammen med andre kjente størrelser i musikk-Norge, som Cato Sanden, Rune Walle, Gunnar Bergstrøm og Johannes Torkelsen.

Som keyboardist og vokalist gjorde Zimmermann seg absolutt bemerket i den populære gruppen, som spesielt nådde langt på hitlistene med LP-en «Wounded Bird» i 1976.

Se filmen: Kem e Zimmermann?

Jeg husker veldig godt hvor stolte vi ungdommer i Bergen var da det amerikanske countryrockbandet Ozark Mountain Daredevils så til Bergen og Flying Norwegians, og overtalte Rune Walle til å gå over til amerikanerne. Det var som om en Brann-spiller på 1970-tallet skulle bli lokket til å spille sammen med George Best i Manchester United. Helt utenkelig.

Men Jarle Zimmermannhar gjort mye mer enn å være med i mange utgaver av Flying Norwegians gjennom årene. Han har blant annet spilt i Elektrisk Regn og spilt og sunget på en svært lang rekke plateutgivelser. Både med Flying, El Regn, soloplater og med andre artister, som Teddy Nelson & Skeeter Davis, Cato Sanden, Johannes Kleppevik, Clive Scott og Davy Dean – for å nevne noen.

Og så må jeg ikke glemme «Russerne kommer», landeplagen fra 1982, som absolutt gjorde Zimmermann kjent over hele Norge. Og som til de grader burde være brennaktuell også i dag.

Kanskje bortsett fra«Russerne kommer», som er første spor på soloalbumet «LP 4», visste skuespilleren Dagny Backer Johnsen ingenting om Jarle Zimmermanns musikkarriere da hun på 2010-tallet ble oppmerksom på låtene på «LP 4». Hvorfor skulle egentlig en kvinne, som var rundt 40 år yngre enn Zimmermann, vite noe om hans musikkliv?

Men fordi skuespillerkarrieren til Dagny buttet, og hun ofte måtte ta seg bartenderjobber, både i Bergen og Oslo, oppdaget hun sangene til Zimmermann på «LP 4», fordi de på 2010-tallet hadde blitt en slags kultmusikk i deler av ungdoms- og musikkmiljøet. Ja, albumet, som stort sett ble slaktet da det kom ut i 1982, ble rundt 30 år senere digget av musikere som da hadde suksess. Fjorden Baby og Razika for eksempel.

Mye tydet på at Jarle Zimmermann hadde vært forut for sin tid. Han hadde skapt noe i 1982 som først virkelig ble påaktet 30 år senere.

Men hvor var Jarle Zimmermann? Det lurte Dagny Backer Johnsen på i mange år. Hvordan taklet musikeren som hadde skapt så mye fint, at han aldri fikk det helt store gjennombruddet? Hvordan var det egentlig for en låtskriver av så mye bra å måtte stå på mindre scener i Bergen og fremføre coverlåter av mer kjente artister? Og rett og slett måtte ta til takke med jobb utenfor artistlivet fordi han ikke kunne leve av det han selv hadde skapt.

Dagnys jakt på en glemt helt og sin egen fremtid

Dagny Backer Johnsen legger i filmen fra våre dager slett ikke skjul på at hun kjenner seg igjen i Zimmermanns liv. Hun som fra barnsbein av hadde drømt om å bli skuespiller, og som hadde stått på store scener som DNS og andre allerede som barn. Og hatt suksess. Også i film.

Jeg husker henne fra en kanadisk film fra 2014, men også fra TV-serier og andre filmer. Dessuten husker jeg henne veldig godt som ung jente da jeg jobbet med informasjon på DNS. Hun var ofte en del av inventaret, og sugde inn all den erfaring hun kunne få fra erfarne skuespillere, på vei mot selv om å få oppfylt drømmen om en voksekarriere på scenen. Hun fikk delvis oppleve det. Både på DNS i Bergen og på Nationaltheatret i Oslo.

Men så ble veien brattere og bartenderjobbene oftere. Skulle hun gi opp? Var det for mange skuespillere i Norge? For få roller til en kvinne i 30-årene?

Vi merker denne konflikten og usikkerheten i henne i filmen som altså egentlig er om Jarle Zimmermann. Og som hun endelig møter, og som slett ikke kan gi henne råd om hva hun skal gjøre. Men med Benjamin G. Langeland som regissør og Thorvald Nilsen som produsent, ble det kortfilm av Dagnys problemstillinger, forfattet av henne selv.

«Gjennom filmen fikk jeg gleden tilbake», har hun uttalt til BA. Det fortjente hun. Og måtte det også føre til at teatersjefer og filmskapere rundt omkring blir oppmerksomme på henne igjen. For hun har absolutt noe å fare med, har flere etablerte skuespillere sagt til meg.

Dessuten har hun vist hvor kreativ hun er, gjennom «Kem é Zimmermann?». En film som også binder generasjonene sammen. Ja, som får frem at det var mye bra før også, og at dagens ungdom faktisk kan lære noe av dem som gikk foran. Som nå er glemt.

Jeg skulle gjerne sett at flere musikere fra Bergen før i tiden også får et fokus som Zimmermann nå har fått og fortjent. Det er mange å ta av.

Ja, det er faktisk ganske pinleg om Bergen ikkje greier dette