Herold

Dette er ikke et innlegg som berører maktfordelingsprinsippet; maktfordelingsprinsippet i Norge deler statsmakten i tre uavhengige organer for å forhindre maktmisbruk: lovgivende, utøvende og dømmende.

Her vil jeg belyse den geografiske maktfordelingen som er betydelig asymmetrisk, altfor mye makt er samlet i Oslo. Makt korrumperer og i dette maktsenteret har det fått utvikle seg en særdeles destruktiv kultur som ikke tilfredsstiller de demokratiske spillereglene.

Mennesker fra Oslo har skapt et miljø hvor noen få familiedynastier har tatt kontroll, og de som kommer utenfra lar seg dupere og sosialisere til dette miljøet. «Én ting var Thorbjørn (Jagland) krystallklar på: Han ville ikke finne seg i at familiedynastier og vennekretser i Arbeiderpartiet skulle hjelpe hverandre til topposisjoner. Det var for lengst blitt en belastning for oss at en håndfull familier fra Oslo-gryta gikk igjen. Gerhardsen, Harlem, Stoltenberg og Bjerke var de mest prominente.» (Knudsen, Grete «Basketak», 2013, s. 209.)

I forbindelse med Epstein filene ser vi i dag hva dette kan føre til. Det blir spennende å se hva som kommer ut av granskningen og hvem som er flinkest til å ro.

Skulle saken bli så alvorlig som antydet blir det vanskelig å finne en løsning som er tilfredsstillende. Det må virkelig hard lut til for å berge vårt demokrati og styresett. Hadde det vært en privat bedrift ville det blitt særdeles tynt i topp. Her nytter det ikke å være fintfølende eller drive med kosmetiske operasjoner.

Vi har en god demokratialgoritme, systemer og strukturer for valg, saksgang mv. men demokratiet er avhengig av kvaliteten på de mennesker som skal håndtere dette for å lykkes. Nå ser vi en sterk antydning til at denne kvaliteten har kollapset.

Vi trenger ikke en «Andersen fra Toten», Leve Toten, skit i Norge, og heller ikke flere Andersen fra Oslo, leve Oslo, skit i Norge. Slikt må våre politikere som kommer utenfra Oslo, ta ansvar for selv om det kan bli noen rollekonflikter. Vi har nylig fått dette demonstrert i PCI saken i nord. Det vil også kreve litt politisk hestehandel utenfor Oslo.

Større og mer slagkraftige kommuner ville være en fordel. Sammen ville de representere en sunn motkraft og være i stand til å håndtere institusjoner med mye makt som flyttes ut av hovedstaden. Begynn gjerne med samferdsel og finans, så får vi etablert de et sted noen har mot til å styre dem.

Til valg stiller partiene med sine respektive lister, og disse kan ikke endres av velgerne slik at du er prisgitt det som partiene har prioritert. Kanskje har du et parti du kunne tenke deg å støtte, men på toppen står to navn du betrakter som uegnet. Det blir et dilemma. Retten til å kumulere/stryke ble fjernet i 2024 og mest sannsynlig var noen redd for å miste plassen og inntekten. Selv hadde de en annen forklaring, kumulering betydde lite, men dette kan endre seg.

I Oslo ligger NRK eller kanskje mer presist Oslo Kringkasting ettersom en stor del av det som kringkastes er Oslorelatert. Det kan være trivelig å se reportasjer fra diverse skoler og barnehager og andre ting i Oslo, men å betale for det? NRK er blitt en tragedie.

Drastiske ting må skje for å berge landet og konstitusjonen, en liten revolusjon.