Herold

Bor du i Bodø, lærer du én ting ganske fort.

Det blåser.

Noen ganger så mye at du må lene deg litt frem for å komme deg dit du skal. Andre ganger akkurat nok til at du kjenner at du må stå støtt.

Livet kan være litt sånn også.

Jeg har blitt kalt mye opp gjennom årene.

Sta.

Krevende.

Vanskelig.

For mye.

Merkelappene kommer gjerne når kvinner gjør noe så enkelt som å si tydelig fra.

Jeg er mamma til fire barn. Jeg er politisk engasjert. Jeg leder en organisasjon. Og jeg har stått i flere kamper enn jeg noen gang hadde planlagt.

Ikke fordi jeg nødvendigvis ønsket det, men fordi livet noen ganger krever at noen tar ansvar.

Av og til betyr det å sitte sent på kvelden og lese lovverk for å forstå hvilke rettigheter som faktisk finnes. Andre ganger betyr det mer jordnære ting, som å klatre opp på taket selv eller fikse det som må fikses rundt huset fordi det rett og slett må gjøres.

Når du står i slike kamper, lærer du deg mye du egentlig ikke hadde tenkt å lære.

Du lærer deg å lese lovverk.

Du lærer deg hvordan systemer fungerer.

Du lærer deg å stille spørsmål når noe ikke stemmer.

Og du lærer noe annet også.

Hvis ingen sier tydelig fra, skjer det ofte heller ingenting.

Da må noen ta den rollen.

Men den rollen kommer gjerne med en pris.

For når kvinner er tydelige, når vi stiller krav eller nekter å gi oss, flyttes oppmerksomheten fort fra saken til personen.

Plutselig handler det ikke lenger om hva som er riktig eller galt.

Det handler om at man er vanskelig.

Det interessante er at dette sjelden skjer på samme måte med menn.

En mann som står hardt i en sak, beskrives ofte som tydelig, handlekraftig eller en naturlig leder.

En kvinne som gjør det samme, kan fortsatt bli oppfattet som krevende.

Det sier noe om hvorfor kvinnedagen fortsatt er relevant.

Ikke fordi kvinner skal få ansvar bare fordi vi er kvinner. Jeg ønsker ikke et verv fordi jeg fyller en kvote. Jeg ønsker det fordi jeg er kvalifisert og kan gjøre jobben.

Men så lenge kvoteringsordninger fortsatt er nødvendige for å sikre kvinner plass rundt bordet, betyr det også at vi ikke helt er i mål med likestillingen.

Likestilling handler ikke om fordeler.

Det handler om at kjønn ikke skal være en hindring.

At kompetanse, erfaring og egenskaper skal være det som avgjør hvem som får ansvar og tillit.

Samtidig finnes det kanskje et spørsmål vi burde stille litt oftere.

Hvorfor gjør sterke kvinner fortsatt noen mennesker så ukomfortable?

I en by som Bodø er vi vant til å stå i vind.

Kanskje burde vi også bli litt flinkere til å tåle mennesker som står støtt i den.