Herold

Kvinnedagen er markert, toget er ferdig og gode ord er sagt. Men når 8. mars er over, står ett spørsmål fortsatt igjen: Hva gjør vi med kvinnehelse i arbeidslivet resten av året?

Kvinnehelseutvalget leverte i fjor en omfattende utredning om kvinners helse i Norge. Den peker på noe mange arbeidsgivere kjenner godt til: Kvinner har høyere sykefravær enn menn. Dette blir ofte løftet frem i debatten, men sjeldnere diskuteres det hva som faktisk ligger bak tallene.

Utvalget peker på flere forklaringer. Kvinner arbeider i større grad i yrker med høyt emosjonelt og fysisk arbeidspress. Dette gjelder særlig i arbeid knyttet til helse, omsorg og undervisning. Mange kombinerer også arbeid med et større omsorgsansvar hjemme. Samtidig kjenner vi til en rekke kvinnelige helseutfordringer – som svangerskapsplager, endometriose og plager i overgangsalderen. Kvinner har også flere lavstatusdiagnoser som lenge har vært forsket lite på og som dermed er lite forstått. I medisinen kalles disse ofte MUPS (medisinsk uforklarte plager og symptomer) – plagene er reelle, men kan ikke forklares med tradisjonelle medisinske diagnoser. Eksempler på dette kan være smerter, utmattelse og mageproblemer.

Dette er også bakgrunnen for at det nå er etablert et eget kvinnearbeidshelseutvalg, som skal se nærmere på hvordan arbeidsmiljø påvirker kvinners helse og arbeidstilknytning, og hvilke tiltak som kan bidra til bedre forebygging i arbeidslivet. NOU 2025: 5 – regjeringen.no

Det er likevel en annen forklaring som ofte overses i sykefraværsdebatten: Kvinner bruker helsetjenestene mer enn menn. Kvinner oppsøker leger oftere, undersøkes oftere og får derfor også oftere diagnostiserte helseplager. Dermed blir de, også sykmeldt oftere.

For arbeidsgivere er ikke dette bare en statistikkdiskusjon. Det handler om hvordan vi møter helseutfordringer hos våre arbeidstakere i arbeidslivet. Her kan bedriftshelsetjenesten spille en viktig rolle.

En god bedriftshelsetjeneste skal ikke først og fremst håndtere sykefravær når det oppstår, men bidra til å forebygge at det oppstår. Det gjelder i høy grad også kvinnehelse.

Det kan for eksempel handle om:

• bedre oppfølging og tilrettelegging ved svangerskap
• rådgivning rundt arbeidsbelastning i kvinnedominerte yrker
• støtte til ledere i dialogen om helse og arbeidsevne
• tiltak som gjør det mulig å stå i jobb gjennom ulike livsfaser
• systematisk arbeid med arbeidsmiljø og belastninger

Internasjonalt ser vi også at kvinnehelse i økende grad løftes inn i arbeidsmiljøarbeidet. Det arbeides nå med en ny standard – ISO 45010 – som gir veiledning om hvordan virksomheter kan håndtere forhold knyttet til blant annet menstruasjon og overgangsalder i arbeidslivet. Det er første gang slike temaer tas inn i en internasjonal HMS-standard. (3) ISO 45010 – en internasjonal HMS-veileder for menstruasjon og overgangsalder i arbeidslivet \| LinkedIn

Noen tiltak er også mer konkrete. I vår bedriftshelsetjeneste har vi for eksempel valgt å beholde en funksjon som nesten har forsvunnet fra BHT-tilbudet i Norge: Bedriftsjordmor.

Det gjør det mulig å gi tett oppfølging til gravide arbeidstakere og samtidig veilede virksomheter i hvordan de best kan tilrettelegge arbeidet. Erfaringen er klar: Når oppfølgingen er god og tidlig, kan mange gravide stå lenger i arbeid på en trygg måte.

Et tilsvarende eksempel i en annen livsfase er kunnskap om overgangsalder og søvnplager. Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker har kunnskap om dette vil det lette kommunikasjon rundt tilrettelegging som hjelper kvinner å stå i jobb. Det vil også fjerne den unødvendige skammen som hindrer åpen dialog rundt disse plagene som overgangsalderen kan gi.

Kvinnedagen handler om likestilling. Men likestilling i arbeidslivet handler også om å forstå forskjeller, og om å møte dem med kunnskap, forebygging og gode løsninger.

Hvis vi skal lykkes med å redusere sykefravær og samtidig sikre et bærekraftig arbeidsliv, må kvinnehelse være en naturlig del av samtalen, ikke bare 8. mars, men hele året.