Tiden er overmoden for å sette fartsgrensen i byer og tettsteder til 30 km/t. Vi vil alle tjene på det.

Farten må ned der vi lever, leker og bor

Tiden er overmoden for å sette fartsgrensen i byer og tettsteder til 30 km/t. Vi vil alle tjene på det.

Mer synlig politi kan redde liv

Det er få, om noen, argumenter igjen for ikke å gjøre dette i Norge.

Mindre varetrafikk er bedre enn fossilforbud

Skjerp deg litt, da!

Debatt

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Fartsgrenser på veier der vi bor, leker og jobber berører alle.

Landet rundt jobber bekymrede foreldre og medborgere kvelder og helger for å få satt ned farten rundt idrettsanlegg, langs skoleveier og sårbare naturområder. Å få ned farten på biltrafikken er en tidkrevende og vanskelig prosess.

Lavere fartsgrenser der betyr mye for veldig mange. Det blir tryggere å sykle og gå til skole og fritidsaktiviteter.

I dag kjøres over 70 prosent av barna til fritidsaktiviteter, blant annet fordi foreldre ikke opplever det trygt for barna å sykle eller gå.

Det er en rekke positive gevinster for samfunnet – utover økt trafikksikkerhet – ved å innføre30 km/t som generell fartsgrense i tettbygde strøk. Det reduserer støy, svevestøv, mikroplast og bidrar til økt punktlighet for kollektivtransport. Og ikke minst gode helsegevinster når flere velger sykling og gange.

Statens vegvesen har i disse dager på høring revisjon av håndbok N300, som inngår i veinormalene. Det er ikke ofte disse «kodene» blir nevnt i media, men dette er en viktig høring for veldig mange. Statens vegvesen foreslår en utvidet bruk av fartsgrense på 30 km/t i byer og tettbygde strøk.

Det er et skritt i riktig retning, men etaten foreslår ikke å endre vegtrafikklovens §6, hvor det er fastsatt at 50 km/t er den generelle fartsgrensa i byer og tettbygde strøk. Vi mener at denne delen av vegtrafikkloven må endres til 30 km/t.

På den måten snur vi bevisbyrden, slik at de som ønsker høyere fart må ta jobben mot kommune, fylkeskommune eller Statens vegvesen – ikke som nå, hvor foreldregrupper jobber i årevis for å sikre barn og unge eller naturen og fjorden.

Erfaringer fra byer og land i Europa som har innført 30 km/t som standard fartsgrense, er entydige: Antall alvorlige ulykker og dødsfall reduseres kraftig, småkollisjoner og mindre ulykker reduseres kraftig, trafikkavviklingen flyter bedre.

Og viktigst av alt – folk liker det.

I Wales, som innførte 30 km/t for to år siden, har antall dødsulykker og alvorlige ulykker gått ned med 26 prosent. Den samfunnsøkonomiske gevinsten ved færre ulykker er betydelig. En uventet effekt er at forsikringspremien på biler har gått ned grunnet stor nedgang i småulykker. Lavere fartsgrenser er bra også for bilister.

Hvis vi legger til grunn de samfunnsøkonomiske gevinstene ved støyreduksjon, renere luft, mindre mikroplast, mer sykling og gange – for å nevne noen – så er det få, om noen, argumenter igjen for ikke å gjøre dette i Norge.

Forslaget til endringer i håndbok N300 har høringsfrist 1. desember. Det er langt flere enn de som ferdes på og langs veien, som har interesse i denne saken og bør ytre seg.

Sammen må vi kunne forvente at Statens vegvesen tar jobben helt ut og anbefaler at vegtrafikkloven endres. Det er ikke noe å vente med.

Kunnskapen om de positive effektene er så overbevisende at vi ikke forstår hvorfor Norge skal gå store omveier for bedre trafikksikkerhet.