Norges Idrettsforbund har laget menstruasjonsguide
Norsk idrett trenger mer kunnskap, bryte tabuer og trenere som forstÄr mer om menstruasjonssyklusen, mener tre av landets idrettstopper.
Norges Idrettsforbund har laget menstruasjonsguide
Romsdals Budstikke har en avtale om stoffutveksling med VG. Denne artikkelen er levert av VG-sporten.
Det er ingenting Ä si pÄ engasjementet da VG mÞter idrettspresident Zaineb Al-Samarai, hÄndballpresident Randi Gustad og friidrettspresident Runar BÄlsrud.
â Mensenguiden, det er det nye, sier Al-Samarai og smiler.
Norges Idrettsforbund lanserer nÄ en menstruasjonsguide for Ä Þke kunnskapen om kvinnekroppen og skal legge bedre til rette for kvinner.
Idrettspresidenten har selv en karriere i fotball bak seg:
â Det er for lite kunnskap om jenter og trening. Spesielt menstruasjonssyklus og trening. Guiden skal hjelpe med Ă„ forstĂ„ kvinnekroppen, hvordan det fungerer nĂ„r du kommer i puberteten, men ogsĂ„ hele idrettslivet for jenter og damer. Og dette gjelder bĂ„de bredde- og toppnivĂ„, sier hun.
â Og sĂ„ handler det om Ă„ bryte ned tabuer om dette her. Dessverre synes mange jenter det er ubehagelig Ă„ snakke om dette. Vi vet at det er en terskel som gjĂžr at jenter ogsĂ„ slutter med idrett.
Randi Gustad har tilbragt et tiÄr i toppen av norsk hÄndball. I dag er hun president i samme forbund.
For henne har det viktigste stikkordet handlet om kunnskap hos trenerne, men ogsÄ tilrettelegging.
- Som at man har komfortabel bekledning, for eksempel at jenter og damer ikke skal bruke hvite shortser i frykt for lekkasje (jenter og kvinner kan ha menstruasjonslekkasje som fÞlge av kraftige blÞdninger som kan gÄ gjennom tampong og bind)
- Garderobefasiliteter som gjÞr at jenter og kvinner kan gÄ pÄ toalettet nÄr de bruker bind og tampong. «Det kan vÊre styrete og man kan ikke bare gÄ ut i skogen», pÄpeker Gustad.
- At man har bind og tamponger lett tilgjengelig i idrettslagets lokaler og garderober.
â Det handler om Ă„ skape den psykologiske tryggheten som er viktig i alle miljĂžer, sier Gustad.
â Konklusjonen er egentlig at det viktigste er at barn og unge ikke slutter. Det har man jo litt tall pĂ„. Det er ikke bra hvis noe sĂ„ enkelt som bekledning er en grunn til frafall. Da hjelper guiden, sier hun.
â KunnskapsnivĂ„et er for dĂ„rlig pĂ„ dette omrĂ„det. PĂ„ junior- og seniornivĂ„ er de fleste trenerne menn, sier BĂ„lsrud som representerer friidretten i dette VG-intervjuet.
Da VG spĂžr om det er litt spesielt at man lager en guide for Ăžke kunnskapen og hjelpe idrettslag i Norge fĂžrst i 2026, svarer idrettspresident Al-Samarai slik:
â Det er et samfunnsproblem at mye er basert pĂ„ forskning pĂ„ menn. Men det har flere sĂŠrforbund og Olympiatoppen gjort mye for Ă„ endre pĂ„. NĂ„ blir flere kvinner forskere slik at vi klarer Ă„ snu dette til Ă„ handle om kvinner ogsĂ„.
Gustad tror man har sett pÄ idrett, helse og trening for kvinner som en del av «helsetimen» pÄ skolen.
â Man har tenkt at «mensen, det er helse». Men dette er hverdagen i norsk idrett.
â Du kan godt si at det burde ha skjedd for mange Ă„r siden. Men jeg tror mange forbund har jobbet mer og mer med kvinnehelse som har vĂŠrt veldig bra. Men, ja, endelig er vi der, sier BĂ„lsrud.