Herold

Rundt en tredjedel av velgerne i Nord-Frankrike stemmer på Rassemblement National (RN). Men storbyen Lille har lenge vært en sosialistisk bastion. Spørsmålet er om det nå skjer et stemningsskifte.

I en smal gate i arbeiderbydelen Wazemmes møter vi Rashid (44). Han kom til Lille for 20 år siden for å studere, og ble værende. Den gang opplevde han byen som full av muligheter. Det var en industriby i omstilling, med nye jobber og optimisme.

– I dag kjenner jeg mange som sliter. Det er vanskelig å bytte jobb. Unge sliter med å komme inn på boligmarkedet, sier han.

Rashid forsøkte selv å starte en IT-bedrift rett før pandemien. Den gikk over ende. Nå prøver han igjen.

– Det er mye småkriminalitet her. Tyverier. Narkotika. Mange sliter. Økonomien fungerer ikke for vanlige folk.

RN tester styrken i venstrebastionen Lille

Det er slike erfaringer som rokker ved Sosialistpartiets maktposisjon i denne tradisjonelle sosialdemokratiske byen. Klarer RN å ta makten her ved valget som holdes i to omganger 15. og 22. mars, kan det være et signal om hvor Frankrike beveger seg fram mot 2027. Også i Paris avholdes det kommunevalg samtidig, men RN står svakt i hovedstaden, der både sentrum og venstresiden dominerer.

Derfor blir også årets kommunevalg sett som en forsmak på presidentvalget neste år, særlig i industribyer som Lille, hvor ytre høyre til nå har slitt med å få fotfeste. Hvis de klarer å vinne venstrebastionene, kan de og vinne makten på nasjonalplan.

RN ble bygget opp av Jean-Marie Le Pen her i Nord-Frankrike. Datteren Marine Le Pen ble valgt inn til parlamentet fra Hénin-Beaumont, og har hatt offentlige verv både i regionen Haut-de-France og Nord-Pas-de-Calais. Ved presidentvalget i 2022 fikk hun 29 prosent av stemmene i Nord i første valgomgang og 47 prosent i den andre. Det er usikkert om Le Pen vil kunne stille neste år, grunnet en rettsavgjørelse, men partiet kan også gå til valg med Jordan Bardella, som har markert seg sterkt de siste årene som partiets nye fjes.

Ytre høyre vokser – sentrum og venstre presses

De to siste gangene franskmennene gikk til urnene, i parlaments- og presidentvalget i 2022 og valget på europaparlament i 2024, gjorde RN det sterkere og sterkere. De tradisjonelle partiene skrumpet inn, mens ytre høyre og ytre venstre gjorde store byks fram. Den eneste motkraften var president Emmanuel Macron, som nå ikke kan stille til gjenvalg.

Selv om RN står sterkt i Nord-regionen, står det svakt i selve Lille. Ved kommunevalget i 2020 fikk partiets kandidat bare 5,1 prosent i første runde. Nå satser man på å vippe byen. Marine Le Pens niese, Marion Maréchal, som i dag sitter i Europaparlamentet, var nylig innom for å støtte partiets ordførerkandidat Matthieu Valet. Han har bakgrunn fra politiet og har gjort lov og orden til sin hovedsak.

Valet har ikke besvart Dagsavisens gjentatte forespørsler om intervju.

Misnøye blant næringsdrivende

I bydelen Hellemmes møter vi Vianney Tisserand (37), som driver kafeen Roast-O-Saur. Han har bodd i området hele livet og mener byen har vært i tilbakegang de siste årene.

– Mange i restaurantbransjen er dypt frustrerte over hvordan byen styres, sier han.

Lille har etter omstillingen fra industriby til tjeneste- og knutepunkt blitt avhengig av tilreisende og et aktivt byliv, forklarer han. Men ifølge Tisserand fungerer ikke infrastrukturen godt nok. Under Dagsavisens besøk stanset t-banen to ganger på grunn av tekniske problemer.

Han peker også på bilfrie dager og økte leiekostnader som belastninger for næringslivet.

Miljøpartiet presser sosialistene

Den miljøvennlige politikken gjenspeiler hvilke prioriteringer velgerne har hatt i byen. Det grønne partiet EELV, tilsvarende MDG i Norge, er miljøpartiet som nesten vant ordførervalget i 2020. Kandidaten, Stéphane Baly, som og stiller i år, tapte med bare noen hundre stemmer. Ifølge Tisserand har partiet i år vært pågående blant annet med en intensiv dør-til-dør-kampanje.

Byens mangeårige ordfører Martine Aubrey fra sosialistpartiet gikk av i fjor, og arvtakeren Arnaud Deslandes strever med å fylle skoene. Det åpner for nye krefter, påpeker han.

Mens partiaktivister går dør til dør er valgkampen derimot lite synlig ute i gatene. Tisserand mener partiene vegrer seg for å bruke penger på plakater som raskt blir revet ned eller tilgriset med graffiti.

Venstresiden mobiliserer mot ytre høyre

På venstresiden står La France insoumise (LFI) sterkt i Lille. Jean-Luc Mélenchons radikale venstreparti, som kan sammenliknes med norske Rødt, fikk flest stemmer i byen både ved presidentvalget og parlamentsvalget sist.

Ordførerkandidat Lahouaria Addouche driver valgkamp i en av bydelene en fredag formiddag. Listekandidatene legger fram sine forslag til forbedringer som gratis judo for ungdom og bedre parker, i en tettpakket kafe. Hun erkjenner at mange opplever økt utrygghet.

– Sikkerhet kan ikke bare møtes med mer undertrykkelse. Vi trenger flere folk i nærmiljøene, feltarbeidere, ungdomsklubber og tettere dialog mellom politi og innbyggere, sier hun.

Hun vil også håndheve eksisterende husleieregulering strengere. Ifølge henne følger rundt en tredjedel av utleieboligene ikke dagens regler.

Partiet ønsker dessuten gratis kollektivtransport, men det krever samarbeid med nabokommunene rundt Lille.

Addouche omtaler kommunevalget som en del av den bredere mobiliseringen foran presidentvalget neste år.

– Dette er også en politisk kamp mot ytre høyre, sier hun.

Partiet som ledes av Jean-Luc Mélenchon har fått mange entusiastiske støttespiller til å møte opp her. En bil med håndverkere tuter sin støtte idet den passerer.

Parlamentsmedlem Aurélien Le Coq, som kommer herfra, omtaler kommunevalget som en oppvarming til presidentvalget neste år.

– Det er i realiteten en kamp mot ytre høyre, sier han.

Han viser til sammenstøtene i Lyon nylig, der aktivister fra ytre høyre og ytre venstre barket sammen og en person med tilknytning til RN mistet livet. Ifølge Le Coq har hendelsen blitt brukt politisk i den nasjonale debatten.

Han avviser at LFI bidrar til vold og mener det i hovedsak er høyreekstreme miljøer som står bak eskalering.

En by med store sosiale utfordringer

Etter en kald vinter har varmen kommet til Lille. På Grande Place spiller gatemusikanter, folk sitter tett på kafeene, og i gatene er det få synlige tegn til valgkamp. Det er ingen partipolitiske plakater å se på verken lyktestolper eller vegger.

Likevel er det lett å få i gang en spontan samtale om politikk. Bruno (30), som jobber som programvareutvikler i musikkbransjen, beskriver seg selv som uten politisk tilhørighet. Han sier han ikke er tilhenger av ytre høyre, men mener enkelte av partiets forslag kan ha noe for seg.

– Det finnes gode ideer både på venstresiden og hos RN. Kanskje trenger vi en radikal syntese, sier han.

Han har ennå ikke bestemt seg for hva han skal stemme.

Ifølge Senter for forskning på rusavhengighet, OFDT, er Lille et sentrum for åpen rusmisbruk, og opplevde for to år siden en crack-bølge. Byen har rundt to tusen plasser av nødinnkvartering for hjemløse. Behovet er trolig høyere.

Ved siden av kirken Saint-Benoit-Labre i Wazemmes serveres det daglig rundt 50 måltider til hjemløse, forteller organisatoren av tilbudet, som ikke ønsker å kommentere valgkampen, men hilser høflig og fortsetter med jobben.

Imens fortsetter hverdagen langs gatene der småbutikker og verksteder florerer. Mange er ute en tur for å kjøpe seg ferske brød fra bakeriene.

Utenfor jernbanestasjonen ble Dagsavisen bedt av politiet om å slette bilder tatt av væpnete betjenter fra tjue meters avstand.

Valget som kan vise hvilken vei Lille går

Hvilken vei byen går denne gangen vil vise seg når stemmene er telt etter andre valgomgang den 22. mars.

Karim (50), som har bodd i Lille de siste 35 år, uttrykker sterk mistillit til politikerne, som han mener er korrupte og drevet av egeninteresse, men vil likevel stemme.

Ifølge ham har ikke stemningen endret seg vesentlig de siste årene.

– Rien n’a changé. Det er det samme, sier han.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!