Krigen mot kvinner
Kvinner i krig frykter ikke Ă„ bli voldtatt. De forventer det.
Det har aldri vÊrt flere aktive kriger i vÄr levetid. NÄr helsetjenester kollapser, rammes kvinner og barn hardest. NÄr seksualisert vold brukes som vÄpen, er det kvinnekroppen som blir slagmarken.
Jeg kom hjem fra Ăst-Kongo denne uken. Der mĂžtte jeg en ung kvinne som hadde gĂ„tt i flere dager for Ă„ komme til sykehuset vĂ„rt. Hun var gravid etter en voldtekt, og vi var de eneste i mils omkrets som kunne tilby henne en trygg og gratis abort.
Kvinnen var en av utallige jeg har mĂžtt som har overlevd voldtekt. Hun var redd, utslitt og traumatisert.
«Det er et resultat av villet politikk»
PĂ„ sykehuset kunne vi gi henne trygg medisinsk behandling, men vi kunne ikke gi henne det hun egentlig trengte. Et liv uten konstant risiko for seksualisert vold, i et land verden ser ut til Ă„ ha glemt, tross at rike og mektige land sjelden glemmer Ă„ utnytte landets ressurser.
Kvinner i Kongo forteller at de ikke bare frykter seksuell vold, de forventer det.
Leger Uten Grenser bistÄr overlevende etter seksualisert vold i flyktningleiren Kanyaruchinya i Den demokratiske republikken Kongo.
Bare i lĂžpet av de seks fĂžrste mĂ„nedene av fjorĂ„ret behandlet Leger Uten Grenser 28.000 overlevende etter seksualisert vold i Ăst-Kongo. Det er brutalt mange, men det er bare toppen av isfjellet.
Det var nÊr 130.000 registrerte tilfeller i hele landet, og mange har ikke tilgang pÄ nÞdvendig legehjelp etter fysisk Þdeleggende overgrep. I tillegg kommer den psykiske belastningen.
Forbrytelsene blir i majoriteten begÄtt av bevÊpnede gjerningsmenn, ofte flere samtidig.
Lignende historier kommer fra Sudan, hvor en brutal borgerkrig har rast i snart tre Är uten at verdenssamfunnet klarer Ä bidra med beskyttelse av sivile. Overlevende forteller oss fryktelige historier om brutal vold og voldtekter. De er ikke trygge noe sted, ikke engang i sine egne hjem.
Gjerningsmennene skÄner ingen, heller ikke de minste barna.
«Kvinner fÄr ikke helsehjelp uten tillatelse og fÞlge av en mann»
Systematisk seksualisert vold er verken en naturlig eller uunngÄelig konsekvens av krig. Det er krigsforbrytelser, tortur og forbrytelser mot menneskeheten. Det er ikke bare kvinnekroppen som rives i stykker, men selve samfunnet.
Samtidig vet vi at i de omrÄdene som er hardest rammet av vold, er det akutt mangel pÄ forebyggende behandling mot hiv.
Medisinmangelen vil fÄ dÞdelige konsekvenser, og forsterkes ytterligere som en direkte konsekvens av Trumps enorme bistandskutt. Bistandskutt de tidligere kolonimaktene Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Belgia og Nederland pÄ tragisk vis var raskt ute med Ä kopiere.
Resultatet er at tilgang til trygge aborter uteblir. MĂždre dĂžr i fĂždsel og barsel. Og vi vil se en kraftig eskalering av smittsomme sykdommer. Slik som moren i Somalia opplevde.
Hun hadde gÄtt over 60 kilometer for Ä nÄ frem til sykehuset med to barn som var svÊrt syke med meslinger. Hennes to Är gamle sÞnn dÞde kort tid etter ankomst, mens hennes ti Är gamle datter ble lagt pÄ isolatet. Da kollegaene mine spurte om hun hadde flere syke barn hjemme, svarte hun: «Ja, men jeg kunne bare bÊre to».
Den lokale helsestasjonen var blitt stengt som fĂžlge av bistandskutt. Vaksinen som kunne ha reddet alle barna hennes, hadde hun ikke hĂžrt om en gang.
Mangel pÄ medisiner og humanitÊr hjelp er ikke en naturlig eller uunngÄelig konsekvens av krig. Det er et resultat av villet politikk.
I Afghanistan har Taliban-regimet tatt krigen mot kvinner til det absurde. Kvinner fĂ„r ikke motta helsehjelp uten tillatelse og fĂžlge av en mann. Kvinner dĂžr i fĂždsler fordi ingen mann â eller den 12 Ă„r gamle sĂžnnen â rakk hjem i tide til Ă„ fĂžlge henne nĂ„r riene setter inn.
NÄr vi vet at kvinner kun kan motta helsehjelp av andre kvinner, og landet samtidig har forbudt kvinner Ä ta hÞyere utdannelse, er det bare et spÞrsmÄl om tid fÞr kvinner blir totalt avskÄret fra all helsehjelp.
Krigen mot kvinner kan ikke fortsette. Men kun verdens ledere kan stoppe den. Bare de kan ta grepene som kan sikre rettighetene, vedta lovene, bevilge midlene og sĂžrge for nĂždvendig beskyttelse av kvinner.
Hermina har nettopp fĂždt pĂ„ et sykehus i Den sentralafrikanske republikk, men smilet hennes skifter raskt til bekymring: â Jeg vet ikke hva som vil bli av henne. Hun er en jente, sier hun.
Leger Uten Grensers virkemidler er gratis helsehjelp, helseopplysning, medisiner og vaksiner. Vi kjemper for Ä fÄ tilgang til pasientene vÄre, men vi trenger ogsÄ verdens ledere til Ä stÞtte oss i den kampen. Som i Gaza, der Israel nÄ jobber iherdig for Ä kaste ut oss og 36 andre hjelpeorganisasjoner. For gravide og mÞdre vil det bli katastrofalt hvis de lykkes. Vi assisterer hver tredje fÞdsel pÄ Gazastripen.
«Det er ikke bare kvinnekroppen som rives i stykker»
Verdenssamfunnet mÄ sikre at vi og andre nÞytrale hjelpeorganisasjoner fÄr gi den humanitÊre hjelpen som krigfÞrende parter ofte prÞver Ä hindre.
Det mĂ„ vĂŠre alles plikt Ă„ huske at kvinners rett til beskyttelse og helsehjelp i krig og kriser ikke er veldedighet â det er grunnleggende menneskerettigheter. Kvinnekroppen kan ikke lenger tillates Ă„ vĂŠre slagmarken hvor menneskerettighetene vil trekke sitt siste Ă„ndedrett. For sĂ„ alvorlig er krigen mot kvinner.
Kvinnedagen mĂ„ vĂŠre en dag vi stĂ„r opp â og sammen med vĂ„re medsĂžstre i Kongo, i Sudan, i Somalia, i Afghanistan, i Palestina â og i altfor mange andre land der kvinner fortsatt ikke blir anerkjent som likeverdige mennesker.
Vi kan ikke tillate at kvinners liv er mindre verdt. At noen mÞdres sorg er mer tÄlelig enn andres.
Krigen mot kvinner mÄ ta slutt.
Send oss din ytring
Lyst til Ă„ skrive? Kontakt gjerne oss i NRK Ytring med ditt innlegg. Retningslinjene finner du her.