Herold

Skipstrafikken i Hormuzstredet og krigen i Midtøsten vil sammen med norske og amerikanske inflasjonstall prege uken.

Oljeprisen har steget kraftig etter at krigen i Midtøsten startet.

Fredag endte prisen for et fat nordsjøolje på 92,88 dollar. Det er 27 prosent og 19,8 dollar opp fra prisen for ett fat olje fredagen før krigen brøt ut.

Nesten ingen tankere seiler nå gjennom HormuzstredetHormuzstredet ligger sør for Iran, og nord for Emiratene og Oman. Stredet skiller Persiabukta, med sine store olje- og gassressurser, fra Omanbukta og verdenshavene. Derfor er det en av verdens viktigste fraktruter, og hendelser her kan ha stor betydning for olje- og gassprisene., som er den svært viktige fraktruten for olje og gass ut av Persiabukta.

Sjefanalytiker for energi og bærekraft i Nordea, Thina Saltvedt, har øynene rettet mot Midtøsten:

– Det jeg sitter og følger med på, som driver prisene for øyeblikket, er hva som skjer med Hormuzstredet. Hvor mange skip som slipper gjennom er interessant.

En rekke skip med norsk tilknytning er «fanget» inne i Persiabukta.

Saltvedt trekker frem flere scenarioer som vil være viktig for oljeprisen den kommende uken:

• Dersom flere raffinerier blir stengt ned
• Om infrastruktur, havner og rørledninger blir ødelagt
• Omprodusenter skrur ned produksjonen fordi de ikke har mer lagringsplass, eller fordi de er redd for å bli truffet

Se liste over hvordan oljeproduksjonen i Midtøsten er rammet av krigen:

– Undervurdert

Thina Saltvedt sier markedet kan ha vært for optimistisk til at situasjonen ikke kom til å vare lenge.

– Kanskje man har undervurdert lengden og styrken i denne militære operasjonen. Fortsetter det å komme nyheter om at mer blir ødelagt og at skip blir sperret inne, så vil prisene bare tikke oppover.

– Hvor lenge kan situasjonen fortsette før det blir helt kritisk?

– Det er vanskelig å si. Det er noen lagre rundt omkring. Det vil sikkert ta et par uker, men på en uke kan prisene komme opp en del, svarer Saltvedt.

Forventer lavere prisvekst

Av de kalenderfestede hendelsene er det knyttet spenning til prisveksten her hjemme og i USA.

Først ut, på tirsdag, er de norske inflasjonstallene.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie forventer at kjerneinflasjonen i Norge er på 3 prosent i februar. Det er ned fra overraskende høye 3,4 prosent i februar.

Haugland sier man forventer en nedgang i februar, fordi prisveksten i februar året før var veldig høy. Prisveksten sammenlignes med samme måned for et år siden.

1. mars får vi vite hva Norges Bank gjør med renten. I desember anslo sentralbanken 1 til 2 rentekutt i løpet av 2026.

Flere meglerhus har allerede avblåst rentekutt i år. Hauglands DNB Carnegie er blant dem som har endret mening. Det samme har Nordea Markets.

Seniorstrateg Dane Cekov i SB1 Markets ser økt risiko for renteheving.

Sjeføkonom i DNB Carnegie

Vanskelig balanse

Onsdag kommer KPI-tall fra USA, og to dager senere PCE-tall – som er den amerikanske sentralbankens favoritt inflasjonsmål.

På forhånd er det ventet at kjerneinflasjonen løfter seg til 3,1 prosent i januar, fra 3 prosent måneden før, viser en undersøkelse fra Bloomberg.

Fredag viste tall fra USA at 92.000 jobber gikk tapt i landet i februar. Jobbtallene var overraskende svake.

Arbeidsmarkedet og prisveksten er de to viktigste tingene USAs sentralbank (Fed) følger med på.

Troen på rentekutt har økt etter jobbtallene.

Den neste rentebeslutningen kommer om 18. mars, om under to uker.