Herold

Uavhengig av hvem som står bak og hvorfor, sprer eksplosjonen frykt i nabolaget.

I dag ble jeg vekket klokka halv åtte av en telefon fra Njård. Dattera mi skulle egentlig dømt to håndballkamper i formiddag, men all aktivitet i hallen i dag er avlyst og området sperret av. Njårdhallen ligger rett over gata for den amerikanske ambassaden. Vi som pleier å slippe av barn der vet at vaktene pleier å være raskt på plass hvis man stopper på ambassadens side av gata, for å be oss kjøre videre. I dag får ingen nærme seg.

Da telefonen kom, hadde jeg bare sovet i tre timer – fordi jeg var der i natt også. Da virket det som om politiet lette helt på måfå, etter mulige mistenkte bak eksplosjonen som skjedde rundt klokka ett. Bevæpnet politi sperret veiene i flere retninger og stoppet biler i kilometers avstand. Men en drone og et helikopter svirret fortsatt over hustakene i nabolaget da jeg la meg.

Omtrent samtidig som eksplosjonen skjedde ble en video publisert på Google map med ambassadens adresse. Den viser ayatolla Ali Khamenei, som ble drept i et amerikansk angrep forrige uke.

– Gud er stor. Vi er seierherrene, skriver brukeren på arabisk i innlegget.

Har det skjedd et hevnangrep, er dette terror i mitt eget nabolag?

Mange ble vekket av smellen i natt. Ei venninne som bor 900 meter nedenfor ambassaden forteller at hun noterte seg tidspunktet og tenkte tilbake til 22. juli 2011. Den gang dundret lyden fra bomben i regjeringskvartalet over hele byen, det som skjedde i natt er en bagatell i forhold. Men for dem som bor i nabolaget rundt meg, og særlig de nærmest Husebygrenda, Husebyskogen og Makrellbekken, var eksplosjonen skremmende.

– Vi trodde det var noe som eksploderte inne i huset, fortalte 16 år gamle Edvard Haugerud Kjørstad meg i natt.

Han bor et steinkast fra inngangen til den amerikanske ambassadens visumkontor, og familien lette inne hos seg selv etter årsaken bak lyden. Så tittet han ut vinduet og så store politistyrker ankomme ambassadens inngangsparti i Sørkedalsveien. Vi møttes ved en av flere politisperringer, andre naboer kom ut i pysjamas og shorts. En så på TV og datt nesten ut av stolen av smellet. Jeg snakker med mange som sier de umiddelbart tenkte at de hørte en bombe.

Om dette er terrorisme, vet vi ikke ennå. Det er selvsagt en nærliggende tanke, gitt den sikkerhetspolitiske situasjonen etter at USA og Israel angrep Iran. Politiet bekrefter søndag at hendelsen etterforskes som terror, men sier at de også holder andre mulige forklaringer åpne.

Hjørnet av ambassadetomten er et provisorisk minnested med bilde av falne amerikanske soldater, blomster og takksigelser til president Donald Trump. De som har lagt dem er takknemlige. Mens bombene regner over Midtøsten føler svært mange det stikk motsatte.

Allerede før angrepet mot Iran, i trusselvurderingene som PST og E-tjenesten publiserte for en drøy måned, var sikkerhetstjenestene særlig bekymret for Irans nære kontakt med kriminelle nettverk i Skandinavia.

Det iranske regimet har tidligere vist både vilje og evne til å regissere liknende angrep som det som skjedde i natt. Foxtrot, det svenske kriminelle nettverket som også opererer i Norge, antas å stå bak tidligere angrep mot Israels ambassader i Stockholm og København på oppdrag for Iran.

Etter angrepet har sikkerhetstjenestene fryktet hevnangrep mot israelske og jødiske mål i Norge og iverksatt spesielle tiltak for å beskytte disse. Pressemeldingen fra justisminister Astri Aas-Hansen for fem dager siden nevnte ikke amerikanske mål. På en pressekonferanse halv seks søndag ettermiddag nevner PSTs fungerende leder for kontraterroravdelingen, Bjørn-Willy Wold, amerikanske mål i samme åndedrag. I dag er nye objekter sikret.

Margrethe Geelmuyden fikk rett, tenkte jeg og sikkert flere naboer i natt. Hun ledet motstanden mot at den amerikanske ambassaden skulle flyttes til Huseby og tapte. Et av hennes viktigste argumenter den gang var at ambassaden kunne være et terrormål, midt blant trehus og idrettsanlegg. På Facebook skriver hun i dag at argumentet ble møtt med at «ambassaden var så godt sikret at det ikke ville være noen vits for de med onde hensikter å angripe».

Selv mente jeg – og mener fortsatt – at et slikt terrormål heller bør plasseres ved en skog enn å bli liggende ved siden av Slottet midt i Oslo sentrum. At ting kan skje, er nå uansett bevist.

Det er uforståelig at sikkerheten var så dårlig at det var mulig for en eller flere gjerningsmenn å plassere eksplosiver helt inntil inngangen på den amerikanske ambassaden og komme seg unna før noen vakt eller politi rakk å avsløre hvem de var. En maskert mann som plasserer noe som kan være eksplosiver ved døra til ambassaden burde utløst umiddelbar alarm. Jeg vet ikke hva slags vakthold det var på ambassaden på dette tidspunktet, men to amerikanske sikkerhetsvakter kom løpende til stedet etter at jeg var kommet dit i natt. Vi må få svar på en rekke spørsmål:

Hvordan kunne dette skje? Hvem har ansvaret for objektsikringen ved ambassaden? Har politiet vurdert at forsterkede tiltak ikke er nødvendige eller har amerikanerne vurdert at de har god nok sikkerhet selv? Hvordan skal de sikre at dette ikke kan skje igjen?

Det som skjedde i natt kan være noe helt annet enn terrorisme. Kanskje har gjerningspersonen en personlig grunn til å angripe visumkontoret. Kanskje syntes vedkommende bare det var gøy å demonstrere at hen kunne.

Men et helt nabolaget lå våkne og hørte helikoptre over hustakene i natt, hundrevis av barn fikk avlyst sin håndballsøndag i Njårdhallen. Over tujahekkene og postkassene er det i dag bare ett samtaletema. Søndag kveld skriver Njård i en melding til medlemmene at hallen åpner igjen i morgen, men at sikkerhetstiltakene rundt ambassaden er økt.

Virkningen av eksplosjonen er dermed den samme som det som alltid er terrorismens mål: Frykten brer seg.