Herold

Tåregass, utydelige varsler og arrestasjoner av folk på vei bort: Her er Amnestys kritikk av politiet etter Israel-landskampen på Ullevål.

Oppvasken fortsetter, etter at heftige protester mot krigen i Gaza preget Norges landskamp mot Israel på Ullevål 11. oktober i fjor.

5-0 og seier ga jubel for Norges landslag i fotball, men nå gir Amnesty politiet hard kritikk for det som skjedde ute i gatene.

Tips oss! Har du video, bilder eller tips om denne saken? Kontakt Halldor Hustadnes (tel 91600470), videojournalist Nicolai Alcaniz (tel 90271734), eller send til Dagbladet her.

Mens protestene pågikk, hadde Amnesty fire observatører på plass.

- De observerte ikke at politiet ga tydelig beskjed til demonstrantene før de begynte å bruke tåregass, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge.

Også da aksjonistene ble presset nedover gata, bort fra Ullevål stadion, savnet Amnesty en tydelig beskjed om at «hvis ikke dere flytter dere nå, vil vi begynne å bruke tåregass».

- Politiet sier at de ga varsel, men våre tilstedeværende observatører hørte ikke dette, sier Egenæs.

Han sier at hensikten med en tydelig advarsel er å gi demonstrantene en anledning til å trekke seg vekk.

Tåregass-kritikk

Slik Dagbladet skrev 20. februar, har 21 av til sammen 22 arresterte nå fått forelegg av politiet. For noen er det snakk om rekordhøye bøter, på 28 000 kroner.

Nå sier John Peder Egenæs at ingen av de sju arresterte aksjonistene som Amnesty har snakket med, ble fortalt hvorfor de ble arrestert.

- Det er vi også kritiske til, sier han til Dagbladet.

To skal ha blitt arrestert på en buss på vei bort fra området.

- Våre folk så at det ble brukt tåregass også mot folk som tilsynelatende ikke demonstrerte i det hele tatt da de ble sprayet, på ganske nært hold. For eksempel en som var på vei ned trappen til T-banen. Det stiller vi også spørsmålstegn ved, sier Egenæs.

Politiet: - Etterkom ikke pålegg

Dagbladet har stilt Oslo politidistrikt en rekke spørsmål om det Egenæs sier, og har fått en lengre tekst som svar.

«De som ble pågrepet hadde over lengre tid deltatt i vedvarende ordensforstyrrelser, og ved gjentatte anledninger ikke etterkommet politiets beskjeder og pålegg», heter det blant annet.

«Politiets samlede vurdering (...) var at det var grunnlag for å anholde og senere pågripe samtlige politiet tok kontroll på», står det også.

Les hele svaret i en egen boks lenger nede i saken.

- Mine klienter mener de er uskyldige og at det er deres lovlige rett å ytre seg og demonstrere, sa advokat Jostein Løken til Dagbladet i februar.

Løken representerer en rekke av dem som har fått bøter, og mener det sentrale er at Norge har ytrings- og demonstrasjonsfrihet.

- Amnesty holdt unna

John Peder Egenæs forteller at Amnesty før kampen hadde varslet både politiet og Norges fotballforbund om at de ville ha observatører til stede.

Derfor stusser han over at observatørene på et tidspunkt skal ha blitt stanset ute i gatene og ikke fikk slippe gjennom politiets sperringer, slik at de ikke fikk sett selve arrestasjonene.

- Hvorfor ikke våre observatører som var godt merket og var meldt inn på forhånd, kunne ha kommet forbi når de sperret av en hel gate, er også noe vi har hatt lyst til å diskutere nærmere med politiet.

Selv synes Egenæs at det ville vært naturlig å slippe observatørene forbi.

Han forteller at observatørenes rapport er sendt til politiet.

- Godt dokumentert

Egenæs legger ikke skjul på at han er skuffet over svarene Amnesty har fått fra politiet.

- Det er litt skuffende at politiet ikke ønsker å snakke mer med oss og ikke ønsker å gå litt i dybden på de situasjonene som vi finner klanderverdige, og som vi synes vi har dokumentert ganske godt.

Han sier at hovedhensikten med Amnestys rapport er dialog med politiet, men at de har fått nei til et møte.

Overfor Amnesty skal politiet ha henvist til etterforskning som fortsatt pågikk, og ikke ha ønsket å gå i detaljer om arrestasjonene.

Han sier at politiet tidligere har vært mer åpne for å ha diskusjoner med Amnesty om slike temaer.

Kritisk til tåregass-bruk

John Peder Egenæs svarer slik når Dagbladet spør om hva han finner mest klanderverdig av det han har beskrevet:

- Jeg synes ikke man skal verken bruke tåregass eller gå etter demonstrasjoner fysisk for å ta dem, uten å gi en veldig tydelig beskjed. Jeg synes også det er klanderverdig at man ikke forteller, hvis det er riktig som sju av de 22 som ble arrestert sier, at de ikke fikk noen beskjed om hvorfor de ble arrestert.

Generalsekretæren i Amnesty Norge vil likevel ikke slå fast at noe av det som skjedde bryter med menneskerettighetene.

- I verste fall er det vilkårlige arrestasjoner, og i strid med beste praksis for hvordan man skal håndtere demonstrasjoner.

- Opphetet

Ifølge Egenæs er det ikke vanlig at Amnesty har observatører til stede ved demonstrasjoner. Han forteller at noen har blitt trent opp til dette, og ble brukt en gang for to, tre år siden, men da mest som trening.

- Så har vi ikke gjort dette siden, men så opplevde vi at det var en opphetet situasjon rundt denne kampen mellom Norge og Israel.

Derfor tenkte Egenæs og Amnesty at Israel-kampen kunne være en anledning hvor det var nødvendig å ha observatører. Han mener dessuten at observatører kan ha en beroligende effekt.

- Det at dere prioriterte å gå på Israel-Norge-kampen, har det sammenheng med Amnestys engasjement i Israel-Palestina-saken?

- Nei. Det har nok mer sammenheng med at det var en opphetet debatt rundt hele kampen. Det var rop om boikott og mange slike ting, og det lå i luften at det kunne bli opphetet og komme til hendelser. Politiet var på forhånd også åpne om at det var et forhøyet sikkerhetsnivå, sier Egenæs.

Dette svarer politiet

Oslo politidistrikt svarer slik på Amnesty Norges uttalelser:

«På generell basis har politiet plikt til å legge til rette for bruk av ytringsfriheten, så lenge det er innenfor loven. Politiet må ivareta sikkerheten til alle involverte og publikum for øvrig i samarbeid med arrangør – som har sitt eget ansvar. I forkant av demonstrasjoner/markeringer som er meldt til politiet, har politiet alltid dialog med arrangør av markeringene. Det er viktig å understreke at politiet ikke skal ha noen formening om de politiske budskapene på stedet. Politiets oppgave er å ivareta ro, orden, liv og helse.

Markeringen i forbindelse med denne konkrete landskampen startet fredelig, hvor de fleste av de som demonstrerte gjorde det innenfor rammene som var satt. Situasjonen eskalerte derimot på et tidspunkt da flere av aksjonistene fikk øye på en person med et israelsk flagg. Politiet måtte gripe inn for å beskytte den aktuelle personen. Etter denne hendelsen forsøkte flere personer å rive ned politiets sperringer, som politiet måtte trekke seg bak på grunn av situasjonen på stedet. Politiet gav også pålegg til demonstrantene over et kraftig høyttaleranlegg, noe som ikke ble etterfulgt. Politiet måtte deretter drive en større gruppe personer bort fra stedet. Det ble da brukt tåregass for å gjenopprette ro og orden. I det påfølgende hendelsesforløpet ble det kastet gjenstander mot politiet, og flere personer søkte å hindre politiet fremkomst ved å dra ulike gjenstander ut i veibanen. Som en følge av ordensforstyrrelsene fra denne gruppen ble også to ambulanser hindret i sin fremkomst.

Politiets samlede vurdering i denne situasjonen var at det var grunnlag for å anholde og senere pågripe samtlige politiet tok kontroll på. At noen ble tatt kontroll på og andre ikke, er et utslag av at situasjonen var dynamisk og flytende samtidig som politiets ressurser var begrensede, heller enn av en bevisst vilkårlig tilnærming fra politiet. De som ble pågrepet hadde over lengre tid deltatt i vedvarende ordensforstyrrelser, og ved gjentatte anledninger ikke etterkommet politiets beskjeder og pålegg. Det inngår i grunnlaget for politiets inngripen at det ble kastet gjenstander med stort skadepotensiale mot politiet. Det kan også nevnes at flere personer var maskerte under ordensforstyrrelsene.

Politiet har gjennomført en omfattende etterforskning i ettertid opp mot ordensforstyrrelser, brudd på politiets pålegg og ulovlig maskering. Denne etterforskningen har ført til 21 forelegg. For en person har saken blitt henlagt. Forut for at foreleggene ble skrevet har påtalemyndigheten vurdert om tiltakene mot de pågrepne har vært i overenstemmelse med ytrings- og demonstrasjonsfriheten. Ut fra informasjonen som ligger i saken per nå kan ikke påtalemyndigheten se at det skal ha blitt begått brudd på ytrings- og demonstrasjonsfriheten, eller de krav som stilles til bruk av tåregass og pågripelse.

Tre personer har per nå vedtatt foreleggene mot seg, og 7 personer har svart at de ikke ønsker å vedta foreleggene. De resterende har ikke tatt stilling til om de ønsker å vedta eller ikke, eller de har ikke svart på forelegget. For det tilfellet at flere ikke vedtatte forelegg må til domstolene vil det også skje en ytterligere vurdering av de menneskerettslige problemstillingene fra retten. Politiet er også kjent med at flere av de siktede har engasjert advokat, og som er godt egnet til å ivareta deres interesser.

I rapporten til Amnesty pekes det, ut i fra deres syn, på en rekke kritikkverdige enkelthendelser hvor Amnesty har snakket med personer som sier seg utsatt for uforholdsmessig og unødvendig tiltak fra politiets side. Det er ikke navngitt hvem disse personene er, og det er til rapporten heller ikke vedlagt bilder eller videomateriale. Oslo politidistrikt ønsker velkommen all konkret og etterprøvbar informasjon som er egnet til å opplyse saken bedre, og dersom det foreligger kritikkverdige forhold er det fra politiets side ønskelig at disse belyses fullt ut. Politiet stiller seg også positiv til dialog om dette.»

Politiet skriver at det som gjelder operativ håndtering er sendt på vegne av Grete Lien Metlid, leder felles enhet for operativ tjeneste, og etterforskning på vegne av politiadvokat Håkon Sjøvold.

- Vanskelig landskap

Nå håper Amnestys generalsekretær på dialog med politiet.

- Jeg håper at det at du nå dekker dette, gjør at vi kanskje kan få til det.

- Hvilke tiltak forventer du fra politiet?

- Vi ønsker at politiet til enhver tid, som norsk politi jevnt over er veldig flinke til, skal håndtere demonstrasjoner på best mulig måte. Det er et vanskelig landskap, hvor man både skal respektere ytringsfriheten, demonstrasjonsfriheten, man skal sørge for folks sikkerhet, sier John Peder Egenæs til Dagbladet.