Grunnarbeidet var mangelfullt. Så sviktet viljen til å stå i stormen.

Det skulle aldri vært nødvendig å snu

Du leser nå en kommentarartikkel. Den uttrykker skribentens mening.

Det er lov å snu. Det er lov å lytte. Det er også lov å erkjenne feil. Men det fritar ikke for ansvar når feilen aldri burde vært begått.

Kommunestyrets fullstendige reverseringav parkeringsavgiften utenfor sentrum blir av flere omtalt som et uttrykk for at «fornuften seiret». Det kan politikerne gjerne slå seg på brystet og si. Problemet er bare at fornuften kollektivt burde vært til stede allerede før jul. Da vedtaket om avgiftsparkering ved idrettshaller og møteplasser på Sama og Seljestad ble gjort, burde det ha blinket i alle varsellampene. Reaksjonene som kom var ikke uforutsigbare. De var tvert imot helt åpenbare.

Det ville ikke krevd mange telefonsamtaler for å forstå hva som ventet. En prat med ledelsen ved aktivitetssenteret. En runde med eldrerådet. En samtale med idrettslagene. Dramaturgien i saken lå der, ferdig skrevet. Selvfølgelig kom det til å bli ramaskrik. Selvfølgelig kom raljeringen med kommunens visjon «Attraktiv hele livet». Selvfølgelig ville administrasjon og politikere bli møtt med kraftige beskyldninger om å rasere et unikt tilbud. Alt dette visste man. Eller burde visst.

Når man vet at stormen kommer, har man to valg: Enten lar man være å gå ut, eller så tar man på seg regntøy og bestemmer seg for å stå i det. Det politiske flertallet gjorde ingen av delene. De vedtok en ordning som var budsjettert å gi 1,5 millioner kroner i inntekt, uten å avklare om de faktisk var villige til å ta den politiske belastningen. Svaret fikk vi i forrige uke. Det var de ikke.

Dermed står vi igjen med det mest krevende alternativet: En sak som har påført kommunen et nytt skrubbsår i omdømmet, en administrasjon som har brukt tid og ressurser på noe som aldri ble noe av, og en merkostnad i stedet for den merinntekten man håpet på. Over 100.000 kroner er brukt på automat og skilting. I den store kommunale sammenhengen er det småpenger. Men det er like fullt penger som aldri skulle vært brukt. Enda viktigere er den politiske kapitalen som er brukt – og tapt. Denne saken handler derfor om mer enn parkeringsavgift. Den handler om politisk håndverk.

Både administrasjon og politikere burde gjort en langt grundigere jobb med konsekvensutredning og realitetsorientering før vedtaket ble fattet. Det holder ikke å vedta noe i budsjettdokumenter og så bli overrasket når virkeligheten reagerer. Særlig ikke når reaksjonene var så forutsigbare som her.

Det er positivt at politikerne samlet seg om å snu. Men det mest alvorlige er at de lot det gå så langt. Lærdommen må derfor være krystallklar: Er man i den minste tvil om man makter å stå i stormen man vet vil komme, skal man ikke gjøre vedtak av den typen som ble gjort før jul.

Man kan gjerne feire at fornuften til slutt vant fram. Men mest av alt bør Harstads folkevalgte la seg irritere over det som i ettertid framstår som svakt politisk håndverk – og en pengebruk kommunen i krevende tider skulle vært foruten.