Herold

Stadig flere tyr til søvnhormon for å få sove. Søvnforsker er bekymret over feilbruk.

(Bergensavisen) For student Tove Auro Ulveseth-Svensson har melatonin vært et viktig verktøy for å mestre hverdagen som student og nattevakt.

– Jeg bruker det i forbindelse med å snu døgnet. Hvis jeg skal på eller av nattevakt, så gjør det det litt lettere for å sovne, forteller Ulveseth-Svensson.

Hun har tidligere fått melatonin på resept, og forteller at hun derfor kjøper det reseptfritt med god samvittighet i dag. Likevel er hun skeptisk til hvor lett tilgjengelig preparatet er for allmennheten.

– Jeg synes det er skummelt med tanke på hormonforstyrrelser og hva som kan skje i kroppen når man bruker hormonpreparater, sier Ulveseth-Svensson.

Unge bruker mest melatonin

Ulveseth-Svensson er ikke alene om å ta i bruk melatonin i hverdagen.

Ferske tall fra Apotekforeningen viser en eksplosiv vekst i bruken av søvnmedisiner.

Antall døgndoser melatonin nordmenn bruker per år har økt med hele 63 prosent på bare fire år – fra 31 millioner i 2021 til 51 millioner i fjor.

Graf: Utvikling i døgndoser melatonin 2021–2025

Men det mest bekymringsfulle er hvem som faktisk bruker medisinene. Det er nemlig de yngste som topper statistikken. Aldersgruppene 10–14 år og 15–19 år bruker nå henholdsvis 45 og 44 reseptpliktige døgndoser per 1000 innbyggere.

– Når unge sover dårlig tyr de til hjelp, sier Bjørn Bjorvatn.

Søyler: Reseptpliktig melatonin per aldersgruppe

Han er en av Norges fremste søvnforskere og leder for Nasjonalt senter for søvnmedisin ved Haukeland universitetssykehus. For Bjorvatn er det ikke den økte melatoninbruken i seg selv som er mest urovekkende, men heller hva utviklingen viser.

Han trekker særlig frem to bekymringer: Økning i søvnproblemer og risiko for feilbruk av melatonin.

Illustrerer et voksende samfunnsproblem

Den økte bruken av melatonin blant unge gjenspeiler en urovekkende samfunnstrend.

– Problemet er i hovedsak at flere klager over dårlig søvn. Det er bekymringsfullt, sier Bjorvatn.

Søvnforskeren forklarer at økningen i søvnvansker har flere årsaker, og nevner både psykisk uhelse og skjermbruk som mulige forklaringer.

Samtidig mener han det er for enkelt å kun skylde på skjermen, og peker på at dagens verdensbilde, preget av krig og klimakrise, skaper en generell uro blant unge.

– Jeg tror unge mennesker er bekymret for fremtiden. Bekymringer er kjent for å gi søvnproblemer, sier han.

Ifølge Bjorvatn er dette kjernen i saken.

– Hadde ikke ungdommen hatt søvnproblemer, så ville heller ikke melatoninbruken økt, sier han.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=81837

Mange bruker melatonin uten å få effekt

Melatonin har siden 2020 vært tillatt som kosttilskudd i Norge, og kan dermed kjøpes reseptfritt på både apotek, helsekostbutikker, dagligvare- og nettbutikker.

Bjorvatn er bekymret for at den lave terskelen og den lette tilgangen fører til at mange tyr til medikamenter uten at det har reell effekt. Han understreker at melatonin fungerer svært godt mot rene døgnrytmeforstyrrelser, men at det for en rekke andre søvnlidelser har begrenset nytte.

– Det at melatonin er blitt reseptfritt kan man si at er litt uheldig, for da kan man kjøpe det uten å vite om det er riktig behandling for det problemet man faktisk har, sier han.

Hva er melatonin?

Han legger også til at mange ikke bruker melatonin korrekt. Ifølge Bjorvatn er melatonin mest effektivt hvis du tar det tolv timer før du ønsker å våkne.

– Når en går på apoteket så får en gjerne beskjed om å ta det en halvtime-time før en legger seg, sier Bjorvatn.

– Gir apotekene feil informasjon da?

– De vet jo ikke hvilken diagnose det er. De gir jo det som står i Felleskatalogen, og der står det at det er en time før hvis det er insomnissymptomer. De sier ikke nødvendigvis noe feil, men de har ikke noe grunnlag for å si det.

Bjorvatn oppfordrer folk til å ta kontakt med fastlegen før de kjøper melatonin.

– De bør finne ut hvorfor de sover dårlig. Man bør vurdere andre mulige grunner før en begynner å bruke medisiner, understreker han.

Placebo eller vidunderkur?

Denne guttegjengen opplever sjelden søvn som et problem selv, men vet godt at melatoninbruken sprer seg blant unge.

– Jeg er kjent med at det er mange som tar i bruk melatonin når de har problemer med å sove, sier student Sigurd Løvvik.

Han har selv testet preparatet i en periode med dårlig søvn, men uten merkbar effekt.

– Jeg sovnet jo til slutt, men jeg føler ikke at jeg kan si det er på grunn av melatonin, forteller han.

– Er det bare placebo hele greien? spør studiekamerat Alfred Helleve fra sidelinjen.

Nei, det er ikke bare placebo ifølge søvnforskeren.

Som lege har Bjorvatn selv sett hvordan melatonin har hatt god effekt hos flere av pasientene, forutsatt at de bruker det korrekt.

– Jeg føler jeg har reddet veldig manges skolegang gjennom korrekt bruk. Derfor er det også uheldig når man bare hører folk si at melatonin ikke skal brukes, sier han.

Selv om flere studier antyder at melatonin kan ha negative bivirkninger, deler ikke Bjorvatn denne bekymringen.

– Det er ikke stor grunn til å tro at det er veldig farlig, sier Bjorvatn.

– Men vi vet jo ikke hvordan det blir hvis dette blir brukt av forferdelig mange, legger han til.

Likevel holder han fast ved at melatonin bør være reseptlagt, nettopp fordi medisinen ikke er et universelt svar på alle typer søvnvansker.

– Min holdning er at man ikke bør ta noe hvis ikke problemet er stort.

Guttene på Studentsenteret har full tillit til at myndighetene har sikkerheten under kontroll, og er lite bekymret for helseskadene.

– Om man ender opp med å bruke melatonin og stoler blindt på at det får en til å sove bedre, så høres det mest ut som en økonomisk konsekvens, heller enn at det har negative bivirkninger, konkluderer Løvvik.