Herold

Kutt i sykelønna forsterker Forskjells-Norge, mener Stine Jensine Nordnes

At vi fortsatt i 2026 må stå å forsvare sykelønnen er en SKAM! At NHO og borgerlige partier kommer med skremselspropaganda om at sykefraværet har eksplodert er rett og slett løgn. Går man tilbake tjue år i tid var det topper i sykefraværet da også – det har ikke «eksplodert» slik man kan få inntrykk av i debatten.

Risikoen for å bli syk er ikke likt fordelt i samfunnet. Det er grunn til å huske at sykelønnsordningen ble innført som en erkjennelse av at det var store ulikheter i arbeidslivet, der noen hadde full lønn ved sykdom. Innføringen i 1978 rettet opp i dette ved å gi alle lik rett til full lønn, uavhengig av bransje. Hvis sykelønnsordningen fjernes, vil det altså ikke bety at alle mister retten til full lønn fra første sykedag. De på toppen vil kunne beholde det som et frynsegode, mens vanlige folk mister det. Høyt sykefravær henger sammen med at vi i Norge har høy sysselsetting. I tillegg er vi opptatt av å inkludere de med nedsatt arbeidsevne i arbeidsstyrken. Når flere blir inkludert i arbeidslivet er det også flere av de som har ei helse som ikke er perfekt. Og det er et gode for både samfunnet og folk – alternativet er at de står helt utenfor jobb.

LO-nestleder Henriette Jevnaker var ute i slutten av februar 2026 og sa tydelig fra om at sykelønnsordningen ikke er grunn til økt sykefravær. Hun henviser til tall fra SSB som sier at sykefraværet endte på 6,57 prosent i 2025. Det er en nedgang på 2,7 prosent fra det rekordhøye nivået i 2024, og det laveste nivået på tre år. Tallene viser at det er fullt mulig å få ned sykefraværet innenfor dagens sykelønnsordning. Det er ikke gjort kutt i ordningen, men likevel faller sykefraværet. Det motbeviser myten om at ordningen i seg selv skaper sykefravær.

Sykefraværet vet vi er høyt i helse- og omsorgssektoren. Årsakene her er blant annet høy belastning, svakt HMS-arbeid og at arbeidet ikke kan utsettes eller gjøres andre steder, slik som på hjemmekontor. I 2023 kom kvinnehelseutvalget sin NOU «Den store forskjellen», og der slo utvalget fast at «kvinner og menn har ulik biologi, de lever ulike liv og de rammes ulikt av sykdom. Dette perspektivet må ligge til grunn for å sikre gode helsetjenester for alle, uavhengig av kjønn».

Studier av den norske yrkesbefolkningen viser at en betydelig andel av sykefraværet kan forebygges dersom man lykkes i å redusere psykososiale og ergonomiske risikofaktorer på arbeidsplassen. HMS-arbeid knyttet til psykososiale risikofaktorer som er utbredt i kvinnedominerte yrker er mangelfullt, og oppleves ofte som vanskelig å ta tak i.

Kvinnedominerte yrker kjennetegnes av arbeid som involverer direkte samhandling med pasienter, brukere, elever, kunder og klienter. Her rapporteres det om høy forekomst av psykososiale arbeidsfaktorer som emosjonelle krav, rollekonflikter, lav selvbestemmelse, vold og hets eller trusler, og ofte i kombinasjon med mekaniske eksponeringer som tungt fysisk arbeid og ubekvemme arbeidsposisjoner. I kvinnedominerte yrker gir de emosjonelle kravene en ekstrabelastning.

Dessuten er flere av de kvinnedominerte yrkene kjennetegnet av arbeid ut over 8–16 i hverdagene, for eksempel med nattarbeid og helligdager. Forskning viser at slike arbeidsmiljøfaktorer gir en økt sannsynlighet for muskelskjelettplager og psykiske plager – diagnoser som ligger til grunn for hovedvekten av det legemeldte sykefraværet i Norge.

Forsker og spesialist i arbeidsmedisin, Ebba Wergeland, sier at høyt sykefravær er sunt og at det ikke bør være et mål å få ned sykefraværet i Norge. Hun drar frem at høyt sykefravær er et sosialt sunnhetstegn. Det indikerer at det er noenlunde sosial trygghet i samfunnet. Lavt sykefravær kan tvert imot være uttrykk for arbeidsløshet, fattigdom og dårlige sosiale ordninger. Hun mener at det er en litt vanvittig drøm at sykefraværet skal ned, og henviser til at lavt sykefravær kan bety at det er vanskeligere å komme inn i norsk arbeidsliv for de med helseproblemer.

Rødt kjemper hardt for å bevare dagens sykelønnsordning med full lønn fra første sykedag og sier et bastant nei til kutt. Rødt anser ordningen som en fundamental bærebjelke i velferdsstaten som hindrer at folk straffes økonomisk ved sykdom, og mener kutt vil øke forskjellene i samfunnet. Rødt vil heller forbedre ordningen med flere egenmeldingsdager.

Vi skal ha stolthet over arbeid og respekt for sykdom. Full lønn under sykdom er en bærebjelke i den norske velferdsstaten. Helt siden 1978 har vi hatt full lønn ved sykdom for alle arbeidsfolk. Folk skal ikke straffes økonomisk når de blir syke. Vi må bekjempe sykdom ved å gjøre folk friskere, ikke fattigere.

Kutt i sykelønna forsterker Forskjells-Norge.