Herold

Gunnar Jahr (83) og Unni Wenche Jahr (82) hadde tenkt å bli boende i sitt 50 år gamle hjem ut livet. Nå sliter de med å holde på det.

[Nettavisen] Ekteparet Jahr bor i en enebolig på Snarøya i Bærum. De bygde huset i 1978 til en pris på 800.000 kroner.

De er begge pensjonister. Unni er minstepensjonist, mens Gunnar har en pensjon på rundt 725.000 kroner i året.

Over nyttår fikk de, i likhet med mange andre, plutselig en ny boligvurdering basert på en revidert modell fra Finansdepartementet. Da kom boligverdien på 26 millioner kroner.

Modellen for vurdering av boligverdi

For å klare å betale formuesskatten denne boligverdien gir, som har økt til 140.000 kroner for 2026, har de måtte ta fra sparepengene. Årene framover er det også ventet en økning på åtte prosent etter forventet prisstigning på boliger.

Nå kommer skattemeldingen: – Å bruke en halvtime kan bli lønnsomt

Fikk sjokk

– Da jeg så dette, steg temperaturen. Jeg sa at dette er det ikke snakk om, sier Gunnar til Nettavisen.

Han har tidligere fått en takst på 20 millioner på huset. Like etter at han oppdaget skattekortet, endret han boligverdien ned til 20 millioner igjen.

– Jeg så jeg fikk skattetrekk på 49 prosent, opp fra 34 prosent i 2025, forteller han.

Skatteetaten har tidligere forklart til Nettavisen at man enkelt kan gjøre endringer hvis man mener opplysningene i skattekortet er feil, også uten å legge ved dokumentasjon.

Men de understreker at de kan be om dokumentasjon senere, når skattekortet for 2026 skal sendes ut.

Gunnar forteller at de har jobbet hardt hele livet for å være gjeldsfrie som pensjonister, ettersom de alltid har fått høre at man må være gjeldsfri for å ha råd til å leve som pensjonist.

– Når du er pensjonist, skal du være gjeldsfri, har vi lært. Du tjener ikke like mye som pensjonist, da kan du ikke ha gjeld, for det dreper deg. Men det har de nå gjort om på, så nå skal de sørge for at vi får så stor gjeld at vi dør av det i stedet, sier han.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=77161

Disse damene slo alle rekorder – måtte ha dørvakter

Flyttet inn i et mindre attraktivt område

Kona jobbet før som regnskapsfører. Hun får nå utbetalt minstepensjon, som ligger på 250.000 kroner i året.

Han har tidligere vært direktør i Fred. Olsen Spedisjon AS, men ble uføretrygdet i en alder av 61, etter at han måtte operere hjertet. Han fikk en lik inntekt både som uføretrygdet og som pensjonist.

Da eksteparet Jahr flyttet inn i huset der de ville bo resten av livet, var ikke området deres spesielt populært.

– Da vi flyttet hit, var det flyplass her. Da var det en flymaskin som het Sud Aviation Caravelle. Den bråket så enormt at vi ikke kunne høre hva den andre sa, så vi endte med å slutte å snakke hver gang det lettet og landet. På den tiden var det ikke noe veldig press på prisene her ute, forteller han.

På den tiden hadde Gunnar en inntekt på 175.000 i året, mens Unni tjente rundt 30.000 kroner.

– Med 20 års nedbetalingstid, med renter oppe på 14 prosent på det verste, på slutten av 80-tallet, så føles dette ganske urettferdig, sier han.

Nå sitter paret igjen med rundt 30.000 kroner pluss inntekten til Unni, i måneden, etter at skatten er trukket fra. Dette er kun hvis innslagspunktet forblir på 10 millioner. Da skal kommunale utgifter, faste abonnementer og det dagligdagse også trekkes fra.

Blir det nye forlaget til finansdepartementer vedtatt, med et innslagspunkt på 14 millioner kroner, vil han få en inntekt på rundt 36.000 i måneden, etter skatt. Huset står 100 prosent på Gunnar, og derfor vil ikke Unni sin inntekt bli påvirket av endringen.

Porsgrunn kommune endte på over 140 millioner i overskudd

Kun en formue på papiret

Han reagerer på at de må betale en så stor formuesskatt på boligen, når de ikke tjener noe på denne formuen.

Paret har ikke tenkt til å selge huset noen gang, og tjener derfor ikke noe på å ha en høy verdi.

– Hvis du realiserer formuen og har den i fysiske penger, eller hvis formuen genererer en inntekt, kan du betale inntektsskatt. Men å betale formuesskatt av noe som egentlig bare er et hjem og ikke noe mer, det synes jeg er helt, sier han og rister oppgitt på hodet, uten å fullføre setningen.

Han har fått tips om å ta opp et lån, men sier selv at han ikke ønsker å ta opp et lån på 100.000 kroner for å betale skatten.

Endringer i verdivurdering

Fredag sist uke kom regjeringen med forslag til nye endringer i verdivurdering av boliger i Norge.

Regjeringen vil endre den omstridte modellen for verdsettelse av boligverdi og hever innslagspunktet fra 10 til 14 millioner kroner.

Det betyr at boliger som er verdt over 14 millioner vil ha 70 prosent skattemessig formue på boligen. Boliger under 14 millioner vil ha en 25 prosent skattemessig formue.

Dette er et forslag fra finansdepartementet, som skal til høring.

Til Nettavisen sier Stoltenberg at alle som er opptatt av et rettferdig og treffsikkert skattesystem, bør være fornøyd med den nye modellen.

Gunnar Stavrum forklarer i sin kommentar: «Et poeng som ofte glemmes, er at den nye taksten treffer dobbelt: Over 100 kommuner bruker den statlige boligtaksten når de skriver ut eiendomsskatt. Det betyr at økte beregnede boligverdier ikke bare øker formuesskatten, men også eiendomsskatten.»

Blir de nye endringen vedtatt, vil formueskatten til ekteparet gå ned til 77.000 for 2026, da de får en ligningsverdi på 7,7 millioner framfor 14 millioner.