Herold

Flere politikere har de siste årene lagt fram forslag som detaljstyrer undervisningen.

Ett parti har foreslått at elever skal hilse eller reise seg når læreren kommer inn i rommet. Et annet parti har foreslått at mobilen skal være ute av skolen, også på videregående, og har foreslått å kutte fag som engelsk, KRLE og samfunnsfag de første skoleårene.

Noen vil at skoler skal tilby skolegudstjenester i skoletiden, mens andre igjen vil ha leksefri skole. Ett parti ønsker mer lek og mindre testing i småskolen, mens et annet vil ha strengere disiplin og mer tradisjonell undervisning. Andre ønsker at nasjonale prøver brukes som verktøy for skoleutvikling.

Alle vil skolen godt, men har de glemt noe på veien?

Noen politikere hevder at lærere må få tilbake respekt og tillit i klasserommet. Samtidig blander de seg inn på detaljnivå og gir instruksjoner om hvordan undervisningen skal gjennomføres. Hvem det er som svekker tilliten og respekten for læreren da?

Det blir fort absurd når politikere skal detaljstyre undervisningen. Ingen ville latt politikere bestemme hvordan en pilot skal styre et fly eller en hvordan en kirurg skal operere en kreftpasient.

Detaljstyring gjennom symbolske rutiner, som håndhilsing, løser ikke utfordringene i klasserommet. For å skape gode læringsmiljøer kreves kompetanse, struktur, tydelig ledelse og tilpassede metoder.

Lærerne har etter læreplanen et lovfestet mandat til å bruke sitt profesjonelle skjønn i undervisningen. Lærere skal vurdere, planlegge og tilpasse opplæringen ut fra elevenes behov, faglig innhold og læringsmiljø. Profesjonelt skjønn er en rettighet og en plikt, som sikrer at undervisningen bygger på faglig kompetanse og erfaring, ikke politiske pålegg.

Paradokset blir enda tydeligere når man ser på Fellesskoleutvalget, som er oppnevnt for å vurdere framtidens skole. Utvalget består hovedsakelig av akademikere, administrativt ansatte og representanter fra organisasjoner, men ingen aktive lærere som møter elever daglig. Når framtidens skole skal vurderes og utvikles, er det altså få eller ingen fagfolk fra klasserommet som har en direkte stemme i beslutningene.

Når partiene legger føringer for mobilbruk, hilserutiner, fagvalg og religiøse aktiviteter, reduseres lærernes handlingsrom og muligheten til å bruke sitt profesjonelle skjønn. Dette handler ikke om små detaljer. Det handler om hvordan lærere kan møte elevene, fremme læring og skape trivsel.

Lærere er profesjonelle med kompetanse og erfaring som gjør oss i stand til å vite hva som fungerer i klasserommet. Politikerne kan og bør lage overordnede mål og rammer, men de skal ikke detaljstyre undervisning, lekser, mobilbruk eller undervisningsmetoder.

Det er på tide å gi lærerne tillit og autonomi.La oss stoppe detaljstyringen, og la fagfolkene bruke sitt lovfestede profesjonelle skjønn. Det vil komme både elever og samfunnet til gode.