Herold

Kvinner utgjør halvparten av verdens befolkning, det er på tide at helse, medisin og forskning på dette reflekteres på samme måte, skriver Hilde Rønningsen i Helgetanker

Ereksjon, stoffskifte og medisinske prioriteter

Hjertet mitt dundret, takten slo i hele kroppen og øregangene. Tårene rant, jeg skvatt som en engstelig hest av uventede ting og hodet verket, Jeg hadde blitt så «veik» i fingrene og følte meg tusen år. Jeg visste at kollegaer og familie var bekymret for meg og at man lurte på om jeg var utbrent. Utbrent. Jeg hadde hørt om det, var det slik det skulle bli med meg som klarte så mye?

Jeg begynte å se for meg ulike scenarioer for hvordan jeg skulle klare meg som enslig uten jobb, muligens som utbrent og ufør. Men jeg fortsatte å jobbe, med pauser, noen dager fra sengen. En blodprøve senere kom svaret fra min endokrinolog i Oslo: du er overdosert på liothyronin som du bruker for lavt stoffskifte.

En slik overdose påvirker hjerte- og karsystemet slik at man får hjertebank, rask puls (takykardi), uregelmessig hjerterytme (arytmi), høyt blodtrykk og angina pectoris (brystsmerter). I tillegg påvirkes sentralnervesystemet og nervøsitet, uro, skjelvinger (tremor), søvnløshet, irritabilitet oppstår. Og ikke minst det metabolske og generelle med nedsatt varmetoleranse, økt svetting, uforklarlig vekttap, diaré, oppkast, kvalme, muskeltap og over tid, benskjørhet.

Jeg fikk heldigvis ikke alle disse bivirkningene av overdosen.

Rundt 240-250.000 personer i Norge har stoffskiftesykdom. Jeg er i den statistikken. Stoffskifte (metabolisme) er kroppens livsnødvendige kjemiske prosesser som omdanner mat til energi, bygger vev og skiller ut avfallsstoffer. Skjoldbruskkjertelen regulerer dette gjennom hormonene T3 og T4. Ubalanse gir enten lavt stoffskifte eller høyt stoffskifte, med rundt 50 symptomer. Rask diagnostisering og behandling er avgjørende for å unngå varige skader og forbedre livskvaliteten.

De aller fleste er kvinner (rundt 80%), selv om også menn kan bli rammet.

Hvordan ble jeg overdosert? Norge importerer kun én størrelse av preparatet liothyronin: 20 mikrogram. For min del betyr det å dele tabletten i fire jevne biter, hvorav en kvart inntas på morgen, og en kvart på ettermiddagen for å regulere min T3. Men til tross for at jeg brukte tablett-kutter, så gikk tablettene i stykker og det ble mysing og skjønnsvurdering av hvor mange korn som utgjorde 5 mikrogram. Resultatet: jeg ble overdosert ganske kraftig med de virkningene jeg beskriver.

Endokrinologen min søkte så Statens legemiddelverk og jeg fikk unntak til en annen, og dyrere type medisin som er 5 mikrogram per tablett, den dosen jeg skal ha.

I dag har jeg det helt fint og doseringen under kontroll. Det koster meg ca. 350,-kr ekstra per måned inntil frikortgrensen er nådd. Jeg har råd til det, men ikke alle kvinner har det og ender opp med å sitte å «klyve» tabletter på skjønn og potensielt bli feildosert.

Det hører også med at stoffskiftepasienter over tid kan få behov for kombinasjonsbehandling (to typer stoffskiftemedisiner), men at mange fastleger ikke har kompetanse på dette. I stedet får pasienten som spiser standardmedisinen høre at prøvene er «helt fine» til tross for at man føler seg som en «kirkegård» innvendig. Jeg har vært der. Da er kombinasjonsbehandling livredning, men mange halter rundt med dårlig livskvalitet fordi kunnskapen ikke er høy nok rundt dette.

En amerikansk studie som gikk over 20 år, viser at stoffskiftepasienter som fikk kombinasjonsbehandling (LT4+T3 eller tyroider) hadde en 27 prosent lavere risiko for demens og 31 prosent lavere risiko for dødelighet sammenliknet med de som bare får LT4 (levotyroxin). Forskjellene var de samme etter justeringer og sensitivitetsanalyser. Det er ganske høye tall.

Min overdose fikk meg til å reflektere over hvorfor Norge har valgt å kun importere en størrelse dose på dette medisinske preparatet for T3? For hvis stoffskiftesykdom er en typisk «kvinnesykdom», hvordan ser det ut for en «mannesykdom»?

Medisinen Cialis, er en behandling for voksne menn som ikke kan få, eller beholde, ereksjon av penis tilstrekkelig til å kunne gjennomføre seksuell aktivitet. Her er det ikke «one size fits all». For Cialis tilbys dosene 2,5 mg, 5 mg, 10 mg og 20 mg.

Samlet sett er det rett over 100.000 menn som bruker dette preparatet eller andre lignende for ereksjonssvikt. Jeg undervurderer ikke hvor dårlig livskvalitet ereksjonssvikt gir, men det er vanskelig å tolke det ulike tilbudet av doser - som annet enn en prioritering der kvinners helse havner lengre ned. Og lavt stoffskifte gir ofte nedsatt libido og fertilitet, jeg bare nevner det.

Min historie er bitteliten, men en del av den store historien.

Medisinsk forskning danner grunnlaget for utviklingen av helse og behandling. Her er det store forskjeller. Jeg refererer fra World Economic Forum om gapet i forskning på kvinnehelse:

«Informasjonen som former medisin i dag – og hva som anses som effektiv behandling for tilstander som rammer kvinner – er hovedsakelig basert på mannlig biologi. Likevel mottar flere kvinner enn menn globalt klinisk behandling.

Dette er paradokset i kjernen av forskning på kvinnehelse: til tross for høyere bruk av helsetjenester, er kvinners unike helsebehov fortsatt underforsket og underadressert. Denne mangelen på tilknytning bidrar til en betydelig fysisk og sosial byrde som mange kvinner står overfor i løpet av livet.

Til tross for at kvinner lever i gjennomsnitt fem år lenger enn menn, tilbringer de 25 % mer av livet sitt med dårlig helse eller med en eller annen grad av funksjonshemming.»

La den siste setningen synke inn.

Kvinner utgjør halvparten av verdens befolkning, det er på tide at helse, medisin og forskning på dette reflekteres på samme måte.