Herold

Fremtidens innovasjon trenger likestilling

Bare én av fem gründere i Norge er kvinner. I teknologisektoren er andelen omtrent den samme. Og blant bedrifter som mottar offentlig innovasjonsstøtte, er det bare rundt 14 prosent som har kvinnelig daglig leder. Tallene peker mot en tydelig realitet: Kvinner er fortsatt betydelig mindre representert der nye selskaper etableres, kapital mobiliseres og fremtidens løsninger utvikles. Dette er ikke bare et spørsmål om likestilling. Det er også et spørsmål om innovasjon.

For mer enn førti år siden sang Aretha Franklin og Eurythmics om “the conscious liberation of the female state”. I sangen Sisters Are Doin’ It for Themselves ble kvinner feiret som leger, jurister, mødre, døtre og ledere – kvinner som tok plass og formet sine egne liv. Budskapet var enkelt og kraftfullt: kvinner bidrar, kvinner skaper, kvinner driver samfunnet fremover. Fire tiår senere burde dette vært en selvfølge. Likevel viser erfaringer fra entreprenørskap, teknologi og innovasjon at virkeligheten fortsatt er mer sammensatt.

Den svenske forfatteren Katrine Marçal beskriver dette treffende i boken Mother of Invention: How Good Ideas Get Ignored in an Economy Built for Men. Hennes poeng er både enkelt og utfordrende: innovasjon oppstår ikke i et vakuum. Den formes av kultur, maktstrukturer og forestillinger om hvem som oppfattes som oppfinnere. Når innovasjonssystemer historisk har vært organisert rundt mannlige erfaringer og nettverk, får noen ideer lettere oppmerksomhet enn andre.

Historien om teknologi fortelles ofte som en historie om geniale menn og store gjennombrudd: Edison og lyspæren, Tesla og strømmen, Jobs og smarttelefonen. Fortellingen er effektiv og lett å formidle, men den skjuler en mer kompleks virkelighet. På 1800-tallet skrev Ada Lovelace det som regnes som verdens første dataprogram. Under andre verdenskrig utviklet Hollywood-stjernen Hedy Lamarr en teknologi som senere skulle bli grunnlaget for både Wi-Fi og Bluetooth. Margaret Hamilton ledet arbeidet med programvaren som gjorde månelandingen mulig. Likevel er det sjelden disse navnene først trekkes frem når innovasjonens historie fortelles.

Poenget er ikke bare at kvinner er blitt glemt i historien. Poenget er at innovasjonssystemer kan være organisert på en måte som gjør at enkelte ideer aldri får samme oppmerksomhet.

Marçal illustrerer dette med et tilsynelatende enkelt eksempel: kofferten med hjul. Hjulet har eksistert i flere tusen år, men kofferten med hjul kom først på 1970-tallet. Teknologien manglet ikke. Det som manglet, var viljen til å ta ideen på alvor. Å trekke bagasje på hjul ble lenge sett på som lite maskulint – menn skulle bære. Resultatet var at en enkel og praktisk løsning ble oversett i generasjoner.

Eksemplet illustrerer noe grunnleggende: innovasjon handler ikke bare om hva som er teknisk mulig. Den handler også om hvilke problemer vi oppfatter som verdt å løse. Hvis innovasjonssystemene i stor grad formes av erfaringene til én del av befolkningen, kan også problemforståelsen bli smalere. Noen behov fremstår som viktige. Andre forblir usynlige.

Her kan vi også hente innsikt fra sosiologien. Den franske sosiologen Pierre Bourdieu beskrev hvordan institusjoner ofte reproduserer eksisterende strukturer. I det han kalte sosiale felt, utvikles bestemte forestillinger om hva som fremstår som legitim kompetanse og naturlige karriereveier. Når bestemte miljøer lenge har vært dominert av én type erfaringer, fremstår også disse erfaringene som de mest naturlige. Dermed kan systemer som oppleves åpne og meritokratiske likevel bidra til å gjenskape de samme mønstrene.

Dette gjelder også innovasjon. Når investormiljøer, teknologiselskaper og entreprenørmiljøer rekrutterer fra relativt like nettverk og erfaringer, kan innovasjonen bli smalere – ikke nødvendigvis fordi noen ønsker det slik, men fordi problemene som oppfattes som viktige ofte speiler erfaringene til dem som sitter rundt bordet.

Samtidig handler dette også om hvordan mennesker rekrutteres inn i utdanninger og yrker. Altfor lenge har fag og kompetanser blitt koblet til kjønn. Noen utdanninger oppfattes fortsatt som mannsdominerte, andre som kvinneyrker. Disse forestillingene oppstår ikke først i arbeidslivet. De formes langt tidligere – i skolen, i rådgivningstjenester og i hvilke rollemodeller unge mennesker møter. Når slike forventninger får feste, påvirker de også hvilke muligheter unge ser for seg selv.

Resultatet er at mange bransjer fortsatt rekrutterer fra en smalere del av befolkningen enn de kunne gjort. Problemet er ikke bare at enkeltmenneskers muligheter begrenses. Problemet er også at samfunnets samlede kompetanse ikke tas i bruk.

Utfordringene vi står overfor i dag – klimakrisen, teknologisk omstilling og nye former for industri og arbeid – krever flere ideer, flere perspektiver og mer kunnskap. Innovasjon oppstår ofte i møtet mellom ulike erfaringer og ulike måter å se verden på.

Hvis vi mener alvor med innovasjon, må vi derfor også mene alvor med likestilling. Vi må bygge organisasjoner, institusjoner og ledelsesmiljøer som speiler bredden av talentene i samfunnet, og vi må skape rom der ideer vurderes etter kvalitet – ikke etter hvem som fremmer dem.

Gratulerer med 8. mars – kvinnedagen. En dag for å feire rettigheter som er vunnet, men også for å minne oss om at fremtidens ideer ikke oppstår av seg selv. De oppstår når alle får mulighet til å bidra.

For fremtidens innovasjon trenger likestilling.

SE BILDENE: Dette sier folk om kvinnedagen: – Kvinnekampen er ikke ferdig. Det viktigste er at det blir lik lønn for likt arbeid

Marte (32) er småbarnsmor og styrer bedriften på egenhånd. – Det er spennende, men veldig utfordrende og skummelt

Økonomisk likestilling starter i hjemmet - Kvinner må sikre seg på boligmarkedet

Norske kvinner tjener kun 88 prosent av menns lønn. Kvinner nektes skolegang, eiendomsrett og må leve i voldelige og nedverdigende forhold

HISTORISKE BILDER: Vi feirer og markerer kvinnedagen 8. mars, her har vi igjen tatt fram bilder fra tidligere års markeringer