Herold

Kvinnedagen har alltid vært en dag jeg har engasjert meg i. Jeg har markert dagen, skrevet leserinnlegg og deltatt i samtaler når temaet likestilling kommer opp.

Engasjementet er der fortsatt. Men kanskje har måten jeg uttrykker det på forandret seg litt med årene.

Jeg er 54 år nå. Lærer og litt lokalpolitiker. Hverdagen min er ganske vanlig, fylt av arbeid, mennesker og små ting som gir ro.

Kanskje har jeg blitt litt mer stillfaren med årene. Før likte jeg bedre de store ordene og de tydelige slagordene. Nå kjenner jeg meg oftere igjen i mer ettertenksomme refleksjoner. Ikke fordi saken betyr mindre, men fordi erfaringene etter hvert gir flere nyanser.

Som lærer på 7. trinn møter jeg jentene hver dag. De sitter der med åpne bøker og hele livet foran seg. Kloke, reflekterte og fulle av muligheter.

De vokser opp i en tid der nesten alt virker mulig. Samtidig vokser de opp i en tid der forventningene kan være nesten uendelige. De skal gjøre det bra på skolen, ha et sosialt liv, ta riktige valg og helst være trygge på seg selv hele tiden.

Mange av dem arbeider hardt. De vil så mye, og de vil få til alt. Samtidig kan de være overraskende strenge mot seg selv.

Derfor er 8. mars fortsatt en viktig dag.

Ikke bare for å se bakover på det som er oppnådd, men også for å stoppe opp og spørre hvordan det faktisk står til i dag.

Likestilling er ikke bare et historisk kapittel. Den formes fortsatt i hverdagen. I klasserom, i hjem, på arbeidsplasser og i alle de små valgene som til sammen blir et samfunn.

Den formes også der beslutninger tas. Hvem som sitter rundt bordet når viktige avgjørelser tas, betyr noe. Derfor er det fortsatt viktig at kvinner er representert når samfunnet vårt skal formes.

Når man møter jentene i klasserommet hver dag, blir det tydelig at dette arbeidet fortsatt pågår.

Ikke fordi de mangler muligheter, men fordi det fortsatt betyr noe hvilke forventninger vi møter dem med, og hvilke rom vi gir dem til å bli hele mennesker.

Kanskje er det nettopp derfor 8. mars fortsatt er verdt å markere.

For jentene som sitter i klasserommet i dag.

Og for samfunnet de en dag skal være med på å forme.

Linda V. Eide

lærer og litt lokalpolitiker