Herold

Kvinnehelse har altfor lenge vært nedprioritert i norsk helsepolitikk. Det er et alvorlig problem. Ikke bare for den enkelte kvinne, men for hele samfunnet. Når halvparten av befolkningen opplever at deres helseutfordringer ikke tas på alvor, handler det ikke om enkeltsaker. Da handler det om system.

Altfor mange kvinner går i årevis med smerter uten å bli trodd. De får beskjed om at det «Er normalt» og at de «Må tåle det». For mange med endometriose tar det flere år før de får en diagnose. I mellomtiden lever de med kroniske smerter, fravær fra skole og jobb og en konstant følelse av å ikke bli tatt på alvor.

Vi må kunne mer om kvinnehelse. Mer forskning, bedre undervisning i medisinstudiet, og større bevissthet i primærhelsetjenesten. Historisk har medisinsk forskning i stor grad tatt utgangspunkt i den mannlige kroppen og fysikken. Det har og skaper den dag i dag konsekvenser. Symptomer tolkes annerledes, sykdommer oppdages senere og behandlinger tilpasses dårligere.

Dette er ikke bare et spørsmål om rettferdighet, det er et spørsmål om kvalitet. En helsetjeneste som ikke forstår kvinners helseutfordringer godt nok, er en svakere helsetjeneste for alle. Derfor må vi også gjøre noen konkrete grep.

I Bergens Unge Høyre vedtok vi i november under et representantskap at kvinner som har, eller mistenker at de har endometriose skal få et pakkeforløp. De skal slippe å bli kasteballer mellom fastlege, gynekolog og sykehus. De skal møte et system som tar symptomene deres på alvor fra første stund, og som sikrer raskere utredning og oppfølging.

Et pakkeforløp er en av mange tiltak som jeg mener må til for at kvinnehelse skal ha den plassen i samfunnet og den plassen i politikken den fortjener. Det handler om forutsigbarhet. Det handler om å sette en standard for hva pasienter kan forvente og hva helsetjenesten skal levere. Når vi vet at dagens praksis fører til unødvendig lidelse og lang ventetid, er det et politisk ansvar å endre den.

Jeg mener at kunnskap er nøkkelen til bedre kvinnehelse. Vi trenger mer åpenhet, mer forskning og tydeligere prioriteringer. Vi må kunne snakke om kvinnehelse uten å bagatellisere det. Kvinnehelse er ikke et nisjetema. Det er ikke et særkrav. Det er grunnleggende helsepolitikk.

Hvis vi i Norge mener alvor med likeverdige helsetjenester, må vi også ta kvinnehelse på alvor. Ikke om ti år, nå.