Herold

Min far ble født den 8. mars. Likevel har han ofte påpekt at han ikke ble født på den internasjonale kvinnedagen, men at kvinnedagen kom til på hans bursdag.

Det ligger en sannhet, og et viktig historisk poeng i den bemerkningen. Den internasjonale kvinnedagen har røtter mer enn 100 år tilbake i tid, og ble markert lenge før han ble født, men det var først i 1975 at FN holdt sin første offisielle markering av dagen. Da var pappa allerede 20 år gammel.

Med den bemerkningen, gav pappa meg et perspektiv jeg har båret med meg siden jeg var ung: Dagen vi bruker for å kjempe kampen om likestilling, er fremdeles såpass ung at han rakk å bli voksen før den formelt fikk en forankring globalt.

I AUF sier vi ofte at ingen kamper er vunnet for alltid. Dessverre gjelder det også kvinnedagen, tross hvor nylig dagen ble anerkjent. Ikke bare må vi nå kjempe for sakene som løftes 8. mars - vi må også forsvare selve dagen.

Høylytte stemmer forsøker å gjøre «feminisme» til et skjellsord. La oss derfor være tydelige: FN definerer feminisme som “troen på at alle, uavhengig av kjønn, bør ha like rettigheter og muligheter”. Det handler om å sikre likestilling – for alle. Likestilling betyr ikke at noen skal miste sin plass rundt bordet, men heller at vi skal trekke til flere stoler.

AUF er stolte over å tilhøre en feministisk bevegelse. Gjennom generasjoner har vi stått skulder ved skulder med kvinnebevegelsen og bidratt i kampen for selvbestemt abort, likelønn og en samtykkelov. Samtidig løfter vi nye og viktige likestillingsspørsmål: menns psykiske helse, gutters utfordringer i skolen og seksuell vold som rammer begge kjønn. Likestillingskampen er bred – og den angår oss alle.

Men kampen kan ikke føres av noen få. Når vi på kvinnedagen tar oppgjør med politiske krefter i Norge som ser til USA og spiller på for eksempel kvinners rett til å ta abort for å vinne makt, må vi stå samlet. Likestilling er ikke et kvinneprosjekt. Det er et samfunnsprosjekt. Menn må være med, ikke som tilskuere, men som medspillere.

Pappa har lært meg veldig mye av det jeg kan om likestilling, diskriminering, og viktigheten av å snakke opp mot urett. Som en innvandrer til Norge fortalte han meg hårreisende historier om rasisme og fremmedfrykt. Han tok meg med på Pride helt tilbake i 2010. Han viste meg sterke kvinnelige forbilder, og oppmuntret meg til å dyrke min egen stemme. Da jeg meldte meg inn i ungdomspolitikken, jublet han.

Jeg er stolt av å ha en far som lærte meg fra en ung alder at likestilling aldri kommer av seg selv. Den må kjempes for – igjen og igjen. Og jeg er stolt over å tilhøre et ungdomsparti som aktivt kjemper den kampen.

I en tid der ekstreme holdninger får større plass, er det viktigere enn på lenge at vi samler mennesker på tvers av kjønn i kampen for like rettigheter.

Så; Til alle som markerer 8. mars – og til alle som fortsetter arbeidet også 9. mars: Tusen takk. Sammen kan vi sikre at neste generasjon ikke bare arver rettighetene våre, men at vi styrker dem.

Gratulerer med kvinnedagen.