Herold

Vil Tromsø ha barnefamilier – eller flere fritidsboliger?

Debatten om Kattfjord skole handler stadig om hvor få elever som går der. Men spørsmålet Tromsø-politikerne egentlig må svare på er et annet: Hva er den beste løsningen for både barna, lokalsamfunnet og kommunens framtid?

For de yngste barna er svaret ganske åpenbart.

Ta seksåringen Tia i Nordfjorden (ene armen av Kattfjorden). Hvis Kattfjord skole legges ned, vil skoleveien til Brensholmen være rundt 35 minutter ren kjøretid. Når skolebussen skal hente flere barn underveis – og når man tar høyde for vær og kjøreforhold (og turister på vinterføre), betyr det i praksis minst 45 minutter hver vei.

Det er halvannen time på buss (hver dag) for en førsteklassing. Er det virkelig en bedre løsning enn at de minste barna får gå på skole i nærmiljøet sitt?

Kattfjord skole er bare en skole for småtrinnet – de fire første årene av skoleløpet. Nettopp i disse årene er trygghet, relasjoner og tett oppfølging avgjørende. På Kattfjord går barna i skole i samme bygg som barnehagen. Overgangen blir sømløs. Barna kjenner både voksne, lokaler og hverandre fra før.

Det er ikke et pedagogisk problem. Tvert imot.

Små elevgrupper gir læreren bedre tid til hver enkelt elev. Undervisning på tvers av trinn gir naturlig faglig differensiering. Elever kan jobbe på sitt nivå, ikke bare etter alder. Kartleggingsresultater viser at elevene når kompetansemålene sine, og flere ligger over gjennomsnittet.

Det er vanskelig å se at dette er dårlig pedagogikk.

Samtidig må Tromsø-politikerne se på samfunnsøkonomien i et større perspektiv.

Kommunen står midt i en boligkrise. Tromsø trenger flere steder der barnefamilier faktisk kan bo. Kattfjord og områdene rundt ligger i pendlervennlig avstand til byen og representerer en del av løsningen.

Men familier flytter ikke til steder der grunnleggende tjenester er usikre eller fjernes bit for bit.

Når skoler legges ned i distriktene, skjer ofte det samme: barnefamiliene får ikke hverdagen til å gå opp. Litt etter litt blir helårsboliger til fritidsboliger eller brukt til korttidsutleie. Kommunen mister skatteinntekter, og lokalsamfunn og fine nabolag tappes for liv og engasjement.

Det er dårlig samfunnsøkonomi.

Derfor bør spørsmålet ikke være hvordan man legger ned Kattfjord skole, men hvordan man bruker den som et verktøy for både bosetting og god skole for de minste barna.

Å bevare småtrinnet ved Kattfjord skole som en del av Hillesøyskolen er derfor ikke bare en skolepolitisk beslutning. Det er en beslutning om bosetting, om barnefamilier og om hvordan Tromsø skal bruke hele kommunen – ikke bare sentrum.

Når alternativet er lange skoledager på buss for seksåringer og et lokalsamfunn som gradvis tappes for familier, burde valget være ganske enkelt:

Kattfjord skole bør bevares.