Herold

Svalbard har alltid vært et politisk og symbolsk tyngdepunkt for norsk suverenitet i nord. Øygruppen er ikke bare et sted for forskning, natur, opplevelser og turisme, men også et geopolitisk nøkkelområde i en tid preget av økende stormaktsrivalisering i Arktis.

Med bakgrunn i Svalbardmeldingen og utviklingen de siste årene, har spørsmålet om å øke norskandelen på øygruppen blitt stadig mer aktuelt. Det handler ikke bare om demografi, sikkerhet, forvaltning om fremtiden, men om bolyst i Norges mest særegne samfunn.

Norsk suverenitet krever et norsk samfunn

Svalbardtraktaten gir borgere fra traktatland rett til å bo og drive næringsvirksomhet på øygruppen. Dette har bidratt til et internasjonalt samfunn i Longyearbyen. Samtidig er det Norge som har den ubestridte suvereniteten over øygruppa og det følger både rettigheter og plikter med denne. I Svalbardmeldingen understreker myndighetene behovet og viktigheten med å opprettholde det norske samfunnet på øygruppen, nettopp for å sikre stabilitet, forutsigbar tilstedeværelse og legitimitet i forvaltningen.

Et lokalsamfunn i endring og i ubalanse

I dag er norskandelen i Longyearbyen betydelig lavere enn tidligere. Det er det flere grunner til: nedbygging av kulldriften, vekst i turisme og service, og behov for arbeidskraft i en økonomi som er mer sårbar og sesongpreget. På ti år har antallet unike statsborgerskap på Svalbard økt fra 48 til 66 (SSB). Norskandelen på Svalbard har sunket ned til 55% (SSB) og botiden fortsetter og være lav. Norskandelen må opp og Svalbardmeldingen må tas på alvor av alle statlige og private selskaper i Longyearbyen.

Norskandel er beredskap i praksis

Å øke norskandelen på Svalbard er derfor først og fremst et spørsmål om samfunnsbygging. Et stabilt, norskpreget lokalsamfunn gir forutsigbarhet for barnehage, skole, infrastruktur og sivilberedskap som igjen er en del av totalforsvaret til Norge. Det styrker også legitimiteten i norsk forvaltning av øygruppen.

Et samfunn dominert av korttidsarbeidere fra mange land, uten sterk tilknytning til Norge og lokalsamfunnet, gjør det vanskeligere å opprettholde de langsiktige strukturene som et familiesamfunn krever. En viktig faktor for å lykkes med det er å få økt botiden til nordmenn. Lengre botid gir mer langsiktig planlegging og investering i lokalsamfunnet.

Handlingsrommet finnes, og det må brukes

Samtidig må en økning i norskandelen skje på en måte som er forenlig med Svalbardtraktaten. Norge kan ikke diskriminere traktatlandenes borgere, men har handlingsrom gjennom utforming av velferdsordninger, boligpolitikk, skolestruktur og næringsutvikling.

Det må gjøres økonomisk attraktivt for nordmenn å bo på Svalbard. Ved å legge til rette for stabile, norske arbeidsplasser, familievennlige boliger og langsiktige kontrakter, kan man indirekte styrke norsk tilstedeværelse.

Her må de statlige aktørene på Svalbard kjenne sin besøkelsestid og tilrettelegge for allerede eksisterende næringsliv.

Tiden etter kullet

Svalbardmeldingen peker nettopp på behovet for en mer bærekraftig samfunnsmodell i Longyearbyen.

Etter kulldriftens tid må næringsgrunnlaget være robust, forutsigbart og langsiktig. Vi har gått fra et ensidig næringsliv basert på kulldrift til et mangfoldig næringsliv som skaper et trygt fundament for byen vår. Det har til eksempel vært flere arbeidsplasser knyttet til bygg og anlegg de siste ti årene enn til gruvedriften.

Statlig tilstedeværelse, forskning, utdanning og utvalgte private næringsvirksomheter vil være viktige byggesteiner og helt sentrale for fremtiden og utviklingen av samfunnet. Dette er sektorer som ofte gir mer stabile og helårige arbeidsplasser, økt botid og dermed bidrar til en høyere norskandel.

Stat og privat

Samarbeidet mellom statlige organer og privat næringsliv på Svalbard er selve grunnmuren i den Longyearbyen vi lever i og viktig for økningen av norskandelen.

Av de private bedriftene i Longyearbyen er LNS Spitsbergen, JM Hansen og Assemblin noen av de bedriftene som er svært viktige for det lille lokalsamfunnet vårt her oppe i kalde nord. De holder den kritiske infrastrukturen vår oppe og går 24/7, hele året. De er robuste, de er forutsigbare, de er forankret i vært sitt konsern på fastlandet og har et langsiktig perspektiv som sitt styringsverktøy for fremtiden. De er en stor del av vår sikkerhet i hverdagen som vi tar forgitt.

I tillegg deler de av overskuddet sitt til aktiviteter for barn og ungdom, frivillighet, arrangementer, lag og foreninger som er med på å bidra til et sunt, stabilt og forutsigbart lokalsamfunn som igjen genererer bolyst. De er ikke her midlertidig for å skumme fløten for så å fordufte uten å bidra til samfunnet.

Viktigheten av å ha solide og seriøse private bedrifter i Longyearbyen med langsiktighet kan ikke kommuniseres nok.

Ringvirkninger av Store Norskes kommende investeringer

Store Norske har tatt over ansvaret for energiforsyningen i Longyearbyen og har planer om store investeringer (ca*.*1 mrd. i perioden 2026–2028) i nytt kraftanlegg og oppgradering av distribusjonsnettet. Dette kan gi kontrakter til etablerte bygg- og anleggsentreprenører og lokale underleverandører i servicesektoren.

Når det offentlige og Store Norske bygger ut ny infrastruktur (energi, boligprosjekter, etc.), øker behovet for håndverk, anleggsarbeid, logistikk og profesjonelle tjenester i servicesektoren. Dette kan direkte styrke private bedrifter som tilbyr bygg- og anleggsarbeid, konsulenttjenester, teknisk støtte og servicebedrifter.

Målet om flere innbyggere og arbeidsplasser utenom turisme og forskning kan gjøre lokaløkonomien mer variert. Privat næringsliv som varehandel, serveringssteder og tjenester får større kundegrunnlag dersom investeringene fører til flere fastboende og lengre botid. Planer om lavere levekostnader og forbedret infrastruktur kan gjøre det enklere og mer lønnsomt for private aktører å utvide eksisterende virksomhet på Svalbard, noe som historisk sett har vært utfordrende pga. høye kostnader og logistikk.

Kort sagt kan milliardinvesteringene bidra til å styrke etterspørselen etter private tjenester og skape nye kontrakter for lokale bedrifter, og gi et bredere grunnlag for næringslivet, spesielt i bygg-, anleggs- og service­næringen.

Nullvekst

Nullvekstmålet i Longyearbyen betyr at befolkningen ikke skal øke over tid. Målet er satt av norske myndigheter fordi Svalbard er et sårbart område med krevende klima, en infrastruktur tilpasset dagens befolkning og viktig arktisk natur.

Desto viktigere er tilgangen til boliger for de eksisterende bedriftene for å kunne øke bemanningen for å skape et mer solid og bærekraftig grunnlag for bedriftene i fremtiden. I høysesongen skaper sesongbaserte bedrifter er svært høyt og unormalt trykk på boligene i Longyearbyen for så å skape et vakum når sesongen er over.

For å kunne opprettholde og stabilisere norskandelen er det viktig å prioritere og forsterke faste og helårsbaserte stillinger i Longyearbyen.

Et internasjonalt samfunn trenger en norsk kjerne

Det er likevel viktig å erkjenne at Svalbard alltid vil være et internasjonalt samfunn. Det er en del av øygruppens historie og identitet. Målet bør derfor ikke være å gjøre Longyearbyen til en «vanlig» norsk småby, men å sikre en betydelig norsk kjerne i et åpent og internasjonalt lokalsamfunn. Balansen mellom suverenitet og internasjonal tilstedeværelse er selve kjernen i Svalbardpolitikken.

Norsk tilstedeværelse er vårt sterkeste kort i Arktis

Spørsmålet om norskandelen på Svalbard er derfor ikke bare et spørsmål om statistikk, men om hvilken retning Norge vil at samfunnet på øygruppen skal utvikle seg i. I den geopolitiske og urolige verden vi nå lever i, og der Arktis får økende strategisk betydning, er et stabilt, norskpreget familiesamfunn et av de viktigste virkemidlene for å sikre norsk suverenitet i nord.

Staten må levere og levere raskere

For å kunne møte fremtiden der Svalbard har fått økt norskandelen sin og har et solid og bærekraftig næringsliv, tilrettelagt for familier, boliger etter dagens standard, rent vann i springen, en infrastruktur som kun trenger normalt vedlikehold og fått tilrettelagt økonomiske fordeler til norske familier - må det betydelige statlige overføringer til. Der er Stortinget og regjeringen på god vei, Store Norske er bevilget penger til nytt kraftverk med tilhørende infrastruktur, Lokalstyret har fått økt rammetilskudd og strømstøtte har vi også fått. Viljen er der, men prosessen tar for lang tid.

Svalbardmeldingen gir føringer og retning, nå gjenstår det bare for Stortinget og Regjeringen å følge den opp i praksis.

Vi må ikke glemme at hele verden ser på oss i disse geopolitiske tider.