Herold

Jeg har tatt både likestilling og demokrati for gitt. Det gjør jeg ikke lenger.

Jeg har aldri sett på meg selv som noen superfeminist. Jeg har tatt det for gitt at jeg har hatt like rettigheter som gutta til å gjøre det jeg ønsker, og jeg har irritert meg over hvordan skolen er blitt guttefiendtlig mens jentene tas hensyn til i det meste.

Men nå er kampen tatt på et nytt nivå. I over hundre år har vi opplevd fremskritt for likestilling. Fremskrittene har gått hånd i hånd med styrking av demokrati og menneskerettigheter.

Nå står vi foran den største globale trusselen mot likestilling i min levetid: et tilbakeslag drevet av landet som var vår nærmeste allierte i kampen for en verdensorden bygget på demokrati og rettigheter.

Trump-regjeringen driver en verdensomspennende kampanje for en mindre likestilt og demokratisk verden med alle midler. Den har konsekvenser også for oss.

Det er mange eksempler på likestillingsfiendtlig politikk med utspring i Trump og MAGAs nykonservative bevegelse. I USA har politikken fått mange utslag: reduksjon i abort-tilgang, slutt på å registrere lønnsforskjeller mellom menn og kvinner, angrep på rettigheter til homofile og transpersoner og fjerning av all undervisning om likestilling.

Den 26. februar i år trådte innstrammingen i den såkalte «globale munnkurv regelen» (Global Gag Rule) i kraft. Den vil sikre at ingen bistandsorganisasjoner som driver likestillingsarbeid, om det er skole for jenter eller helsetilbud for kvinner, får støtte.

Samtidig fremmes et tradisjonelt kvinneideal som skaper nærmest karikerte kjønnsroller: Kvinner skal ta seg av barn og hjem, og bruke tiden som måtte være igjen til å passe på utseende og operere seg til det ugjenkjennelige. Politikken siver inn i både kommentarfelt og politiske debatter også her hjemme, og jeg ser stadig flere såkalte «Mar-a-lago-fjes» også på Kjelsåstrikken.

Hva må vi gjøre for å stå imot? For det første må vi forstå at likestilling faktisk handler om demokrati og vår samfunnsmodell. Det handler om at vi sammen skal skape et system som sikrer alle sine rettigheter og ikke er drevet av den sterkestes rett.

Vår velferdsstat knekker sammen uten kvinners yrkesdeltakelse. Det kan høres banalt og grunnleggende ut, men demokratiet og rettsvesenet er vårt beste forsvar mot et brutalt og maktstyrt samfunn, og det må gjelde alle: Likestilling må også handle om gutters rettigheter på samfunnsområder der jenter dominerer.

For det andre må vi unngå «feministfundamentalisme». Debatten om likestilling må være åpen og demokratisk. Det går an å være uenig i spesifikke likestillingstiltak uten å skulle kalles likestillingsfiendtlig, og det må gå an å møte motstand uten å beskylde motparten for kansellering.

Menn har vunnet like mye på likestillingskampen som kvinner; jeg tror få menn egentlig ønsker seg tilbake til en tid der de var eneforsørgere og samvær med barn var en luksus forbeholdt kvinner. Alle burde være interessert i et samfunn der kjønnsrollene ikke hindrer individuell frihet og deltakelse og vi må alle være med på å debattere det.

At Trump bomber det ekstremt kvinnefiendtlige prestestyret i Iran betyr ikke at de er likestillingsforkjempere. Vi kan ikke bekjempe et onde med et annet.

Mens kampen for likestilling og demokrati er global, så kan vi bidra i vår hverdag. Vi kan å spørre oss selv: hva slags samfunn og kjønnsidealer er det jeg støtter?

Det kan vi gjøre når vi deler bilder og videoer i sosiale medier, når vi debatterer på skolen og på jobb og i kommentarfelt, når vi fordeler arbeidsoppgaver hjemme og når vi kommenterer noens utseende eller klesdrakt.

Still kontrollspørsmålet: Er jeg med på å bygge opp under et samfunn basert på likestilling, demokrati og menneskerettigheter eller et som er basert på trangere kjønnsroller, et mer autoritært styre og mindre frihet?

Den friheten kan noen selvsagt bruke til å ikle seg burka eller operere ansiktet til det ugjenkjennelige. Men la oss bare reflektere over hva det er som driver oss og hva det har å si for de virkelige store spørsmålene i vår tid.

Jeg har tatt både likestilling og demokrati for gitt. Det gjør jeg ikke lenger.

Benedicte (56) fra Grefsen er en av Norges fremste eksperter: – Jeg tenkte «nå skjer det»

Mikkel (13) fra Kjelsås spiller «verdens største» rolle på operaen: – Skal huske dette for resten av livet

Håper nye tiltak stopper fyllefesten: – På høy tid