Herold

Da Husbanken åpnet sitt første kontor i Hammerfest i 1946 var situasjonen akutt og målene åpenbare: Folk i Finnmark måtte få et hjem igjen. 80 år senere troner folk i Finnmark fortsatt på toppen i én viktig Husbank-ordning.

Denne uka deltok jeg på 80-årsfeiringa i Hammerfest. 80 år kan jo høres ut som en litt spesiell anledning til å ha stor feiring. Årsaken til den store feiringa nå, er at 75-årsdagen ble utsatt som følge av pandemien. Men nå er var tiden inne for å feire banken som har finansiert de aller fleste boligene i nord.

Da nazistene trakk seg tilbake våren 1945, ødela de nesten alle boligene i Finnmark. Så mens hele landet jublet for fredsvåren, feiret over 60.000 mennesker i nord med en stor bekymring hengende over seg: Alle manglet et sted å bo. Boliger måtte skaffes raskt, og et av de viktige tiltakene var å opprette den Norske Stats Husbank den 1. mars 1946.

Målet var klart: Landet skulle gjenreises, boliger skulle bygges og folk skulle i hus.

Stat, kommune, boligkooperasjoner og private aktører samarbeidet for å få fart på boligbyggingen. Og Husbanken skulle stille med rimelige lån. Husbankens viktigste oppgave var å gi lån til oppføring av nye bolighus med rimelige boutgifter og nøktern standard. Siden starten i 1946, har Husbanken bidratt til å finansiere over halvparten av boligene i landet. Som nesten alle andre jeg kjente, vokste også jeg opp i et Husbankhus!

Samtidig som Husbanken satte full fart på boligbyggingen, ble «Den norske boligmodellen» eller «eierlinjen» stadfestet. Målet var at de fleste skulle bo i en bolig de selv eide. I dag er vi en nasjon av selveiere. Åtte av ti eier egen bolig. Eierlinjen har bidratt til velferd, velstand, stabilitet, trygghet og sparemuligheter for vanlige folk. Det har gjort at mange familier har bygd verdier over generasjoner, i stedet for at det bygges store formuer på få hender.

Med Husbanken i førersetet har selveiermodellen vært et vellykket grep! Å eie egen bolig gir gode, trygge og forutsigbare rammer. Når folk bor i en bolig de eier, tar de også godt vare på den. Landet rundt har vi stort sett godt vedlikeholdte boliger av god kvalitet. Og de aller fleste i Norge bor trygt og godt.

Et av de viktigste virkemidlene for Husbanken i dag er startlån, en ordning som skal hjelpe folk inn på boligmarkedet. I 2025 ble det utbetalt godt over 1 milliard kroner i startlån i Finnmark og Troms. Det utgjør 5624 kroner pr innbygger i regionen, det høyeste tallet i hele landet, og nesten 77 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. De siste tre årene har over 70 prosent av lånene i denne ordningen i nord gått til barnefamilier, over 1000 husstander har fått startlån. Dette viser at Husbanken fortsatt er både viktig og relevant for folk som vil etablere seg med egen bolig lengst nord i Norge.

Vi må selvsagt ha en boligpolitikk for alle. Selv om vi er en selveiernasjon, skal vi alltid ha en boligpolitikk for de som ikke sitter øverst ved bordet, roper høyest eller har sterke lobbyister i ryggen. Vi må ta vare på dem som verken bor godt eller trygt, og dem som ikke har tilgang til en bolig i det hele tatt. Regjeringen har et klart mål som ligger fast: Ingen skal værebostedsløse. Og når noen blir bostedsløse, skal de raskt få tilbud om varig bolig.

Regjering har laget en Plan for Norge, og ett av de mest konkrete målene der er å komme i gang med bygging av 130 000 boliger innen 2030. De siste årene har vi hatt lav boligbygging, men tallene for 2025 viser heldigvis en positiv utvikling. Selv om månedstallene kan svinge, ser det ut som bunnen er nådd. Men vi har en vei å gå. For å nå målet må vi bygge rundt 26 000 boliger hvert år framover. I 2025 hadde vi klar framgang og nådde 22 000.

Jeg er optimistisk, og vi er i gang! Vi setter kraft og fart på forenkling og modernisering av regelverk, vi digitaliserer plan- og byggesaksprosesser og ikke minst: Vi styrker Husbanken, og sørger også for at Husbanken er til stede i nord, som del av regjeringens strategiske satsing. Husbanken er en sentral aktør også i arbeidet med bygdevekstavtaler.

I 80 år har Husbanken vært vårt viktigste virkemiddel i norsk boligpolitikk. Den rollen blir ikke mindre framover, med mer komplekse samfunnsutfordringer, som å avlaste helsesektoren ved at flere eldre kan bo lenger hjemme, utvikle boligmarkeder i samspill med arbeidsmarkedet, bygge flere studentboliger i samarbeid med utdanningsinstitusjoner, og å forebygge ulikhet mellom folk og steder.

I 80 år har Husbanken stått på for Nord-Norge, og som kommunalminister skal jeg bidra til at den skal være like aktiv de neste 80 årene.