Herold

Vil fjerne én fjerdedel av biltrafikken, og foreslår omfattende tiltakspakke. – Direkte bilfiendtlig, sier Vollen-mann.

(Nettavisen) Nylig kom Miljødirektoratet med en rapport som har fått lite oppmerksomhet. Den handler om hva som skal til for at Norge skal nå klimamålene.

Årets rapport inneholder en lang rekke forslag som helt målrettet går mot bilister.

Det handler ikke bare om å få bilene med bensin- og dieselmotor bort fra veien, men også elbil-bruken mener Miljødirektoratet må kuttes massivt.

– Norge bør vurdere et nasjonalt reduksjonsmål for veitrafikk, slår Miljødirektoratet fast i rapporten

Rent konkret vil de kutte mer enn én fjerdedal av all bilbruk.

Det betyr at personbiltransporten skal kuttes like mye som den samlede transporten på sykkel, busser, T-bane, trikk, jernbane og luftfart bidrar med i dag.

I samme periode tror SSB at Norge skal få nesten 600.000 flere innbyggere.

– Direkte bilfiendtlig

Fra bilistorganisasjonen KNA reageres det kraftig. Kommunikasjons- og samfunnskontakt Tor Valdvik fra Vollen i tar frem de virkelig store ordene når rapporten skal omtales:

– Forslagene i rapporten er direkte bilfiendtlige, med tydelige skritt i en autoritær retning, sier Valdvik til Nettavisen.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=427585

– Det er urovekkende hvor virkelighetsfjerne mål og inngripende tiltak norske klimabyråkrater kan foreslå. Disse griper langt inn i folks frie valg og private eiendomsrett, og svekker legitimiteten til klimapolitikken, sier han.

Transporten i seg selv er et problem

Rapporten foreslår at en skal sette inn en omfattende tiltakspakke for å redusere bilbruken.

Kollektiv, gange og sykkel skal prioriteres i alle ledd:

– Kombinert med bilrestriktive virkemidler, som nullutslippssoner, bilfrie områder, omfordeling av veiareal, reduserte fartsgrenser og strengere parkeringsrestriksjoner, eventuelt i kombinasjon med prisvirkemidler som bompenger, eller miljødifferensiert veiprising, kan dette vri transportetterspørselen bort fra bil.

De er tydelige på at ikke holder å bytte til biler uten utslipp:

– Elektrifisering alene er ikke nok. For å kutte ytterligere utslipp fra sektoren, og redusere presset transportsystemet har på areal og natur, er det behov for å også redusere og omfordele transport, står det i rapporten.

De kaller slike tiltak for «unngå- og flytte-tiltak».

Miljødirektoratet mener blant annet at spredt bebyggelse er en utfordring. De fremhever blant annet det de kaller «transporteffektiv arealbruk», som handler om å bygge på en slik måte at man ikke trenger bil.

– Positive tilleggseffekter

– Unngå og flytte-tiltak har også positive tilleggseffekter for helse, luftkvalitet, støy, spredning av mikroplast, trafikksikkerhet, bevegelsesfrihet for barn, eldre og personer med funksjonsnedsettelser og trivsel.

KNA-toppen mener denne påstanden er heller tvilsom:

– Det er bra at de som kan velge kollektivt, sykkel eller gange gjør det. Men felles for de fleste av disse forslagene er at de benytter avgifter og strenge reguleringer for å tvinge folk til å ta gitte valg. Dersom folk presses over på løsninger som gjør hverdagen deres vanskeligere og dyrere, er vår opplevelse at folk reagerer mer med sinne enn med trivsel.

– Folk er møkklei av å bli fortalt hvilken bil de skal kjøre, når de kan kjøre og hvor de kan kjøre, sier Valdvik.

Omfattende tiltakspakke

Miljødirektoratet mener det haster med å komme med virkemidler som kutter transporten, og lister opp en rekke konkrete tiltak:

• Innføre lovhjemmel for etablering av nullutslippssoner.
• Styrke effekten av trafikkskilt som regulerer og begrenser motorisert trafikk
• For å få til redusert transport og fordele transport jevnere, foreslås statlig styring knyttet til kjernetid, reisevirksomhet, hjemmekontor, parkering og økte parkeringskostnader for bil
• Utrede endringer i skattereglene som gjør det mulig for arbeidsgivere å tilby skattefrie mobilitetsgoder og samtidig vurdere fordelsbeskatning av gratis bilparkering
• De høyeste fartsgrensene på motorveiene settes ned fra 110-sone til 100 km/t og 100-sone til 90 km/t.
• Gi Statens vegvesen oppdrag om å utvikle en nasjonal gange- og sykkelstrategi.
• Miljødifferensiert veiprising (et alternativ til bompenger)
• Gjennomføre endringer i regelverk, normaler, veiledere og myndighetsansvar som i større grad åpner for bilrestriktive virkemidler, som å omfordele veiareal fra bil til sykkel og kollektivtransport, redusere fartsgrenser på kommunale veier i tettbygdestrøk, og øke parkeringsrestriksjoner.
• Øke den miljødifferensiert årsavgiften for dieseldrevne tunge kjøretøy.
• Gi kommunene hjemmel til å pålegge parkeringsavgift på private parkeringsplasser

Ønsker kraftig kollektivløft

Miljødirektoratet er samtidig klar på at man må gjennomføre et stort kollektivløft, selv om det har vært store kostnadsøkninger på feltet.

De foreslår blant annet at dette kan ved å ta penger fra nye veiprosjekter

Retter kritikk mot politiet etter køkaos på E18

KNA har ingen tro på at kollektivtransporten kan dekke

– Det er fullstendig urealistisk å etablere sømløse kollektivløsninger over hele landet i den skala som er nødvendig om man skal redusere bilbruken i den utstrekning det pekes på i rapporten, sier Valdvik til Nettavisen.

– Om disse tiltakene innføres vil vanlige folks mobilitet ofres på klimaets alter, og det vil i neste omgang ramme troverdigheten og tilliten til norsk klimapolitikk som sådan.

Derfor ønsker de også elbilene bort

Årsaken til at Miljødirektoratet anser biltrafikken i seg selv som et problem, handler om utslipp i andre land.

– Transport i Norge gir klimagassutslipp i andre land. De direkte utslippene er utslipp fra selve transportmiddelet når det brukes. Indirekte utslipp er utslipp som kommer fra produksjon av transportmidlene, transportinfrastruktur og drivstoff. Disse utslippene skjer som regel i andre land ettersom verdikjedene og innsatsfaktorene typisk er internasjonale, skriver Miljødirektoratet.

De har laget følgende beregninger:

Her kommer det frem at selv om en elektrisk bil er betydelig mer effektiv enn en «fossilbil», har den likevel et utslipp per kilometer som er mange ganger høyre enn for eksempel tog.