Europa strammer inn asylpolitikken
BÄde Storbritannia og EU gjÞr det vanskeligere for asylsÞkere. NÄ har lokalbefolkningen fÄtt nok.
Europa strammer inn asylÂpolitikken
RÞde Kors pÄ hvit bakgrunn. Noen har malt det engelske St. Georgs-korset pÄ betongsperringer og fotgjengerfelt. OgsÄ det britiske Union Jack-flagget pryder lyktestolper, vinduer og henger i flaggstenger i et boligstrÞk i Middlesbrough nordÞst i England.
â Hit kommer det folk som tar over for alle briter, de tar alle boligene og sĂ„nn, sier Melissa Jackson.
Trebarnsmoren har trang Þkonomi, som de fleste i dette omrÄdet. NÄ prÞver hun Ä flytte, men sliter med Ä finne et nytt sted. Hun mener det er blitt vanskelig fordi det kommer for mange innvandrere til landet.
I nabolaget Middlesbrough, der det flagges mer enn i et gjennomsnittlig norsk boligstrÞk pÄ 17. mai, mÞter NRK ogsÄ Ejiofor Anaeto. Han kaller seg afrikaner, men er fÞdt i Storbritannia og britisk statsborger. Foreldrene hans var innvandrere til landet.
â Jeg kan ikke klandre dem nĂ„r man ser hva som skjer i dette landet, sier han om folks behov for Ă„ heise nasjonalflagg for Ă„ markere revir.
Flaggene kom opp i fjor sommer, da demonstrasjoner utenfor asylhoteller spredte seg fra by til by i England. Flaggaksjonen spredte seg om mulig enda raskere, og pÄgÄr altsÄ mange steder fremdeles.
â Hvordan opplever du det?
â Det fĂžles splittende, men nĂ„r du ser folk som kommer hit og driter ut dem som alltid har vĂŠrt her, sĂ„ kan man forstĂ„ holdningen, svarer han,
Mer enn to av tre briter mener innvandringen er for hÞy, viser en meningsmÄling fra YouGov. Samtidig tror et flertall av briter at innvandringen fortsatt Þker, mens den faktisk har gÄtt ned det siste Äret.
Men antallet som kommer som asylsÞkere i smÄbÄter over Den engelske kanal ser ikke ut til Ä gÄ ned, til tross for flere forsÞk pÄ Ä stanse trafikken.
Mange blir innkvartert pÄ hoteller mens de venter pÄ Ä fÄ asylsÞknaden sin behandlet, noe som er dyrt for skattebetalerne og som skaper motstand i befolkningen. Omtrent 100.000 asylsÞkere bor pÄ hoteller, finansiert av den britiske stat, i fÞlge den britiske regjeringen.
Onsdag la innenriksminister Shabana Mahmood frem den britiske Labour-regjeringens innstramminger i asylpolitikken. Dette er noen av grepene de tar:
For den britiske Labour-regjeringen er innvandrings- og asylpolitikken en kamp landets, og det britiske arbeiderpartiets, sjel. Kritikere pÄ venstresiden mener regjeringens innstramminger gÄr for langt. Kritikere pÄ hÞyresiden mener de ikke gÄr langt nok.
Innenriksminister Shabana Mahmood gjorde denne uka et forsÞk pÄ Ä tilfredsstille begge leire, ved Ä forklare hvordan for hÞy innvandring preger den britiske arbeiderklassen.
â NĂ„r folk ser smĂ„bĂ„tene komme i den nĂ„vĂŠrende mengden, eller de opplever dagens fart og omfang pĂ„ innvandringen, sĂ„ fĂžler de med rette at ting er ute av kontroll. Tapet av kontroll fĂžrer til frykt. Og nĂ„r folk er redde, snur de seg innover. Deres visjon av landet smalner. Patriotismen deres blir noe mindre, noe mĂžrkere, og en form for etno-nasjonalisme oppstĂ„r. Tanken om et stĂžrre Storbritannia forsvinner til fordel for fristelsen om et mindre England.
Mahmood sa ogsÄ at Storbritannia aldri har hatt sÄ hÞy innvandring av folk uten hÞyere utdanning pÄ sÄ lite tid som nÄ, og at det er svÊrt kostbart for britiske skattebetalere.
Hun kom nylig tilbake fra Danmark og er tydelig pÄ at det britene nÄ gjÞr, gjÞr de etter dansk modell.
Alle gjĂžr som Mette sier
Danmark er kjent som et av landene i Europa med strengest innvandringspolitikk. Og selv om det kan hÞres ut som om arkitekten bak det hele er den sosialdemokratiske statsministeren Mette Frederiksen, sÄ strekker det seg mye lenger tilbake i tid.
PĂ„ 60-tallet var Danmark et ganske Ă„pent land. Det var nesten fritt frem for gjestearbeidere fra land som Tyrkia, Pakistan og Jugoslavia.
I Industrien var det behov for arbeidskraft â og vekslende danske regjeringer forutsatte nĂŠrmest at gjestearbeiderne ville reise hjem nĂ„r det var slutt pĂ„ oppdraget,
Det var arbeidernes organisasjoner og Socialdemokratiet som pÄ 70-tallet presset igjennom den fÞrste utlendingsloven i Danmark. De var bekymret for at danske arbeidere ville fÄ dÄrligere kÄr om det ble for mange gjestearbeidere.
Strengest i klassen
I 2001 kom det virkelige paradigmeskiftet. Anders Fogh Rasmussen fra det borgerlige partiet Venstre ble statsminister i en regjering sammen med HĂžyres danske sĂžsterparti â de konservative. Og stĂžttet av de liberalkonservative Dansk Folkeparti.
Danmark fikk en innvandringspolitikk som skilte seg markant fra resten av EU
Det ble strengere krav til familiegjenforening, man skar veldig ned pÄ antallet flyktninger og retten til varig opphold i Danmark inntraff nÄ fra fÞrst etter syv Är ikke tre, som tidligere
SĂ„ hardt i klypa ble Danmark at i Nabolandet Sverige tok de frem ord som «inhumant» og sĂ„gar rasistisk. NĂ„ har mange land kopiert Danmark. Og i Danmark er det ikke lenger et spĂžrsmĂ„l om stramt eller liberalt. Det er et spĂžrsmĂ„l om «hvor stramt», vurderer Hangs Engell, som er tidligere formann for de Konservative, men i dag politisk kommentator for Dansk TV 2. â Skillelinjene gĂ„r helt klart mellom de som vil ha flere innstramninger og de som synes innvandringspolitikken er streng nok. Det er et helt klart flertall av velgerne som Ăžnsker en hard linje, sier han.
Danmark stÄr midt i en valgkamp hvor innvandring er forventet Ä bli en betydelig del av debatten. Men det er ikke alle som liker at Socialdemokratiet er sÄ strenge.
â Ved kommunevalget sĂ„ vi at det var flere lokalpolitikere fra Socialdemokratiet som uttalte at partiet har blitt for hardt og kynisk. Men Mette Frederiksen har tydelig sagt hun ikke vil flytte seg. Politikken ligger klar, sier Engell til NRK
Norge pÄ rÞd lÞper i EU
Store deler av Europa ser mot Danmark, og ser pÄ innstramminger i asylsystemet.
Denne uka gikk den norske justisministeren den rÞde lÞperen i Brussel, nettopp med slike endringer for Þye. MÞtene i Schengen-samarbeidet er noen av de fÄ Norge har full tilgang til. Her er Norge en pÄdriver for Ä stramme inn.
â Grunnloven og menneskerettighetene skal gjelde. Men innenfor menneskerettighetene mener vi det er et handlingsrom. Dette handlingsrommet mener regjeringen at det nĂ„ er mulig Ă„ utnytte bedre, sier justisminister Astri Aas-Hansen til NRK i Brussel.
Det er bred enighet om felles retursentre. Til slike sentre i et tredjeland, skal Schengen-landene kunne sende personer som ikke har fÄtt opphold eller har begÄtt kriminalitet.
I dag kan mennesker med avslag om opphold bevege seg fritt i mange land.
Samtidig vil mange land ta et annet omstridt steg. De vil se pÄ de store konvensjonene. Det gjelder bÄde FN flyktningkonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjon.
Norge er et av flere land som mener konvensjonene har blitt tolket slik at det er for vanskelig Ă„ utvise kriminelle utlendinger.
Det er dessuten mange land som vil opprette asylmottak i utlandet.
OgsÄ Norge vurderer dette. Justisministeren sier man mÄ ta grep siden for mange kommer til Norge uten Ä ha grunnlag for opphold.