Herold

«Helgemorgen» inviterte publikum til å komme med sine spørsmål om krigen i Midtøsten. Kanskje kan svarene få deg til å føle deg litt tryggere.

– Du finner neppe noen som ikke er bekymret for situasjonen i verdensøkonomien og verdenssamfunnet akkurat nå, sier sjeføkonom i Sparebank1 Markets, Harald Magnus Andreassen.

Etter at USA og Israel gikk til angrep på Iran, er hele verdens øyne rettet mot Midtøsten.

Spørsmålene rundt krigens konsekvenser og hva vi har i vente er mange. Derfor inviterte «Helgemorgen» et ekspertpanel i studio, for å svare på spørsmål fra publikum.

Et av spørsmålene var:

– Er dette starten på tredje verdenskrig?

– Nei, det tviler jeg på at det er. Det er en omfattende krig i Midtøsten, men samtidig skal vi ikke overdrive hvor omfattende den er, sier Sigbjørn Halsne, seksjonsleder for Krigsskolen.

– Det er primært Israel, USA og Iran som er involvert. Og så skyter Iran på en rekke naboland hvor USA eller andre allierte til USA har baser. Men så langt har ingen av de landene involvert seg.

Libanon har blitt angrepet. Det samme har militære baser i Emiratene, Kuwait, Qatar og Bahrain. Til og med en britisk militærbase på Kypros ble truffet av en drone tidligere i uka.

– Men det virker ikke som at Iran ønsker en større konflikt, sier Halsne.

– Så må vi huske på at krig er uforutsigbart. Det kan skje hendelser som fører til eskalering eller til deeskalering. Men faren for at dette utvikles i en verdenskrig à la det vi så i første og andre verdenskrig, den er begrenset.

– Når var verden sist i en slik kritisk geopolitisk situasjon som nå?

– Kanskje de nærmeste historiske parallellene er bombingen av Kosovo i 1999 og Libya i 2011, sier Hilmar Mjelde, statsviter og USA-ekspert ved Høgskulen på Vestlandet.

– Mer regionalt så kan vi se for oss at dette kan komme til å ligne på krigene i Irak og Afghanistan, dersom regimet i Iran skulle falle. I tillegg til det som skjedde i Syria.

En sjiamuslim holder opp en plakat mot Donald Trump under en demonstrasjon i Islamabad.

– Kan krigen utløse konflikter andre plasser i verden også?

– Denne type scenarioer kan gjerne utløse andre konflikter. For eksempel ved at USA har opptatt ett sted, og at andre makter bruker muligheten til å gripe den. I dette er tilfellet lite som tyder på det, sier Sigbjørn Halsne.

Han nevner USAs kanskje største potensielle motstandere, Russland og Kina. Sistnevnte er for eksempel inne i en tilspisset situasjon om Taiwan skal bli kinesisk eller forbli uavhengig.

– Russland er allerede tungt engasjert i Ukraina. Og det er lite som tyder på at Kina kommer til å ta Taiwan, sier Halsne.

Han understreker videre at USA har vist styrke i angrepene på Iran.

– Den militære kapasiteter som USA demonstrerer er det veldig få andre, om noen land, som har. Og det er jo i så måte avskrekkende.

Og samtidig er det nok sånn at USAs motstandere, potensielle motstandere, land som Russland og Kina, rent militært merker nok de seg òg det som USA gjør.

• Se hele seansen med ekspertpanelet her!

Et jagerfly klar til å ta av på et amerikansk hangarskip.

– Kan vi få en ny global resesjon, som under finanskrisene i 2007 og 2009?

– Vi kan ikke utelukke noe som helst. Det avhenger av om gulfen som leder ut fra Persiabukta blir stengt for eksport av olje og gass, sier sjeføkonom i Sparebank1 Markets, Harald Magnus Andreassen.

– En sjettedel av all olje vi bruker i verden kommer ut av Persiabukta. Det samme gjør en femtedel av all flytende naturgass, forklarer Andreassen.

Utfordringen er at Iran har sperret av Hormuzstredet, som leder ut fra Persiabukta.

– Hvis Iran klarer å hindre eksporten av olje og gass over lang tid, vil prisene skyte i været. Per nå koster et fat olje rundt 85 doller, men oljeanalytikerne snakker om at vi kan få priser opp mot 200 dollar fatet, sier Andreassen.

Og når prisen på olje og gass øker, ender det til slutt opp med å ramme deg og meg.

– Drivstoff blir dyrere, varer blir dyrere, aksjemarkedet kan falle, sier Andreassen.

– Dersom prisen blir høye nok, vil vi trolig få det vi kaller en global resesjon. Det betyr at den økonomiske veksten i verden blir så lav at arbeidsledigheten stiger.

Men Andreassen forteller også om signaler fra Iran om at de ikke ønsker å stenge transporten av olje.

– Og alt i alt så er situasjonen i verdensøkonomien ganske bra. Veksten har vært stabil en god stund. Bedriftene forteller at det fortsetter. Vi har ikke noe alvorlig inflasjon, så det skal litt til for at et moderat energisjokk skal velte oss over.

– Er norske husholdninger er bedre beskyttet mot konsekvensene av en global økonomisk krise enn andre land?

– Ja, det vil jeg si at vi er, sier Harald Magnus Andreassen.

Norsk økonomi følger svingningene i den globale økonomien. samtidig er Norge et land som påvirkes veldig av oljeprisen.

– Så hvis oljeprisen stiger så går det alt i alt bedre i Norge, forklarer Andreassen.

– Det betyr at deler av norsk økonomi vil bli positivt påvirket dersom vi får en situasjon hvor olje- og gassprisene ble høye lenge.

I tillegg viser Andreassen til at vi i Norge har en ordning med norgespris og strømstøtte som gjør at i alle fall norske huseiere er skjermet fra de store effekten av økte strømpriser.

– Vi bruker heller ikke så mye penger på bensin, og i verste fall kan vi gjøre ting med bensinavgiftene, sier Andreassen.

– Det betyr at norske husholdninger er nok de i verden som har minst grunn til bekymring som følge av eventuelle negative konsekvenser av det som nå skjer i Midtøsten.

– Kan kongressen i USA stoppe krigen?

– Nei, egentlig ikke. Grunnloven deler jo maktene til å føre krig mellom kongressen og presidenten, sier Hilmar Mjelde, statsviter og USA-ekspert ved Høgskulen på Vestlandet.

Kongressen er den staligestatlige instansensom kan erklære krig i USA, ifølge Mjelde.

Samtidig gir grunnloven presidenten det operative ansvaret over krigføringen han er øverstkommanderende for de væpna styrkene.

– Det Kongressen eventuelt kan gjøre, er å gå inn og kutte av pengestøtte til krigføringen. Men det kommer ikke til å skje. Senest denne uka ga Kongressen uttrykk for at de ikke ønsker å begrense Trumps muligheter til å føre krig.

Se hele seansen med ekspertpanelet i «Helgemorgen» her!