Benjamin vegret seg for å fortelle: – Tenk hvis ingen bryr seg

Kilde: NRK Author: Jarle Fredagsvik Published: 2026-03-07 15:29:21 Last updated: 2026-03-08 06:19:26

Øystein Pettersen får mange meldinger fra fortvilte barn og unge. Benjamin (11) er en av dem som opplever hverdagen som vanskelig.

VARM OG OMSORGSFULL: Benjamin er kjærlig mot de nærmeste, forteller mamma Åshild. Her slapper han og programleder Øystein Pettersen av mellom innspillingene på Beitostølen.

Benjamin vegret seg for å fortelle: – Tenk hvis ingen bryr seg

Øystein Pettersen får mange meldinger fra fortvilte barn og unge. Benjamin (11) er en av dem som opplever hverdagen som vanskelig.

– Jeg vil vise folk at jeg ikke er ubrukelig, sier Benjamin Midtbø Høydal og ser inn i kameraet.

Blikket hans viker ikke en tomme. Han mener dette i fullt alvor.

Benjamin er elleve år gammel. Han sitter på det trygge soverommet sitt med driftebiler, TV-spill og Infinity-hansken til Thanos på hylla ved siden av seg. Over gardinstanga ved vinduet er det hengt opp noen fotballskjerf.

Det er åpenbart at dette er værelset til en aktiv gutt.

BLID OG POSITIV: Benjamin er en aktiv gutt i hverdagen hjemme i Rutledal.

Nå har han fått en mikrofon festet på den gule T-skjorta. Den er signert av idolet hans, bordtennisspilleren Tommy Urhaug.

Gutten fra Rutledal ved innløpet til Sognefjorden er den yngste av årets deltakere i «Team Pølsa».

Her valgte han å åpne seg opp om et alvorlig tema.

Ville ikke skyte

I helga hadde NRK-serien med Benjamin og de fem andre deltakerne premiere. På hjemstedet er han flere ganger i uka på trening hos «Oppedal/Brekke skyttarlag».

Da han fikk beskjed av instruktør Anders Brun Hennum om at han kunne skyte først på skytebanen, sa han at han ikke hadde lyst til å skyte.

Det overrasket programlederen, som var sikker på guttungen gledet seg til å vise fram ferdighetene sine.

– Han blir sint, og så går jeg bort og prater med ham. Vi har en sånn alvorsprat: «Hvorfor vil du ikke skyte?» «Er du redd for å bomme?» Og så kommer det fram at han ikke vil at andre skal se han skyte. Han vet at noen tenker: Hvordan kommer du til å klare å skyte? Og det er et veldig sårt punkt for ham, for han har lyst til å være som alle andre, men vet at han ikke er det, sier Øystein Pettersen til NRK.

Benjamin er født med dysmeli.

Det gjør at armene hans ser annerledes ut enn hos de fleste andre. Og nå sa han at «egentlig ikke likte å skyte».

TOK PRATEN: Øystein Pettersen stusset over at ellers så skuddglade Benjamin fikk en reaksjon på skytebanen.

– Så begynner han å gråte. Men den gråten er altså så vond og sår. Det er kun elleve år gamle gutter som har den gråten, liksom. Og så har vi en prat om det, og da forteller han meg at han har fått stygge kommentarer, forteller Pettersen.

Det sto i sterk kontrast til det første møtet mellom de to:

– Da gikk han i singlet og vi var oppe på fjellet. Jeg opplevde det som genuint og modig – tolket at det var null kroppsskam rundt armene hans. Men i ettertid ser jeg jo at det var hans forsøk på å finne en vei gjennom det, og at det egentlig er sårt og ømtålig, sier han.

Her kan du se hvordan det gikk med Benjamin på skytebanen i den nye sesongen av«Team Pølsa»:

Første ville ikke 11 år gamle Benjamin skyte, men da han ble overtalt til å komme tilbake, viste sogningen fram hvor god skytter han er.

Hjemme i Rutledal beskrives den samme gutten som løsningsorientert, snill og inkluderende.

En som er genuint opptatt av at alle skal ha det bra. Som knytter seg lett til folk, og som har en godt utviklet rettferdighetssans.

Men også en gutt som sliter med selvtilliten og kan oppleve hverdagen som tøff.

Overfor NRK forklarer han fra hjemplassen sin hvorfor han valgte å åpne seg opp via TV-skjermen:

– Jeg tenkte på at det ikke blir bedre å holde det inne i seg, så da må jeg bare slippe det ut og fortelle, sier Benjamin til NRK.

– Men du måtte tenke deg litt om før du bestemte deg for å gjøre det, hva var det du tenkte på da?

– Jeg tenkte på: «Tenk hvis ingen bryr seg om det, da». Men så gjorde de det, sier han litt lettere til sinns.

DET FØRSTE MØTET: Øystein Pettersen fikk raskt en god tone med Benjamin. Her hadde han ingen problemer med å vise hvem han er.

Reiste på skolebesøk

Blant dem som brydde seg var programlederen selv.

Og Øystein bryr seg til gjengjeld veldig.

Den tidligere langrennsprofilen er igjen lagbygger for «Team Pølsa», volum to.

Målet er å bygge en enhet som samarbeider og hjelper hverandre. Sammen skal de ut på en reise som ender i Holmenkollen i midten av mars, der de skal vise hva de kan på standplass i et fullstappet nasjonalanlegg.

I vinter ble navnene til årets deltakere sluppet. Parallelt med det valgte Pettersen å sette seg på flyet mot Førde.

Deretter gjorde han unna halvannen times kjøretur mot Gulen kommune. Inkludert den korte ferjeturen fra Lavik og over til Oppedal – tvers over nasjonalskatten Sognefjorden.

Dit dro Pølsa med en hensikt. Han ville støtte opp rundt det yngste medlemmet i årets kull.

– Gjør at andre ser litt ekstra på deg

Navn: Marcus Grasto Nilsson Alder: 24 år Idrettsgren: Alpinist Annet: Aktuell for Paralympics 2026. Født med dysmeli, den samme medfødte tilstanden som Benjamin Midtbø Høydal har.

– Det har vært mange blikk fra fremmede de siste 20 årene. Hva er rart med armene hans? Det må man venne seg til. Jeg tror det vil være der hele livet, og jeg opplever det som like vanlig nå som for ti år siden, sier Marcus Grasto Nilsson til NRK.

Han er 24 år gammel, ble født med dysmeli og har den siste tida forberedt seg til Paralympics i Milano-Cortina. Der han konkurrerer i alpint.

Av NRK får han referert noen av problemene 11 år gamle Benjamin Midtbø Høydal fra Rutledal har følt på kroppen.

Da Marcus selv vokste opp følte han også at det var viktig å vise fram ting han mestret.

– Grunnen til at jeg har holdt meg unna de verste kommentarene, var nok at jeg var god i fotball, rask og flink på skolen. Jeg var aldri «the centre of attention», men jeg utmerket meg på andre områder. Jeg tror det var en viktig faktor for at de ikke bare tenkte på meg som «armene mine», sier han.

– Hva tenker du om at Benjamin er så modig at han velger å åpne opp rundt problemene sine?

– Jeg tror det er viktig for ham å være ærlig og å fortelle om det. Så er det jo litt spennende hva slags effekt det får. Dersom man ikke ser noen stor endring på menneskene rundt ham, kan effekten kanskje være liten på kort sikt. På lengre sikt er det viktig at noen står fram og forteller om slikt. Og så må man kanskje skille litt mellom nysgjerrighet og mobbing. Noen ting tar litt mer tid, men man finner sine egne løsninger hele veien.

– Jeg tror også det kan hjelpe å omgås med litt flere mennesker i større miljøer etter hvert. At man oppsøker de som er greie og som ser ham for noe mer enn armene. Da vil han også slippe unna sårbare kommentarer etter hvert, mener han.

Grasto Nilsson forteller at han blant annet kan få noen vennskapelige «T-Rex»-kommentarer i sin omgangskrets.

– Jeg tror ikke jeg har sett på det som noe annet enn «gutta-mobbing» og banter. Jeg får fortsatt det, men jeg opplever det som vennskapelig, sier han.

At han blir møtt med rare blikk omtaler han som hverdagslig.

– Både Benjamin og meg har en funksjonsnedsettelse som gjør at andre ser litt ekstra på deg. Hvis jeg og en lagkamerat i rullestol dukker opp en plass, er det alltid jeg som får de rare blikkene. Dessverre. En rullestol ser stort sett lik ut overalt, mens armene kan ha forskjellige variasjoner.

– Har du en litt morsom historie du kan dele fra din egen oppvekst rundt dette temaet?

– Jeg har få episoder hvor det har knekt meg å ha fått nedsettende ord kastet etter meg. Men jeg var nok en man ville ha på laget i fotball, men kanskje ikke like mye i basketball … Sånn var det bare. Jeg hadde en episode på fotballbanen i starten av tenårene. Jeg skulle ta et innkast, og så var ikke dommeren helt fornøyd med måten jeg utførte det på. Jeg sa bare «kødder du»? Og de rundt meg sa bare: «Hva holder du på med»?

– Var det problemer med å få begge armene helt bak hodet?

– Jeg klarte faktisk det, og vil vel si at jeg utførte kastet 95 prosent rett. Dommeren var ikke fornøyd, og tenkte nok ikke så nøye over det. Men da han fikk se min og de andre spillernes reaksjon, fikk jeg lov til å ta kastet på nytt.

TV-jobbingen hans har også gitt ham noen erkjennelser. En ekstra ballast han sliter med:

– Det tynger meg rett og slett, at jeg har fått innsikt i sånne typer opplevelser og hverdager. For det er så mange av dem. Mobilen min renner over av meldinger fra ungdom som har det vanskelig. Noen av dem har funksjonsnedsettelser, men brorparten av dem har ikke det, sier Pettersen til NRK.

– Hva var grunnen til at du ville besøke nettopp Benjamin?

– Idéen med å dra på et skolebesøk handlet rett og slett om å rette oppmerksomheten mot noe som flere av disse ungdommene adresserer: Ensomhet, utenforskap og vonde kommentarer. Det er nesten litt sykt at Benjamin bare er toppen av det berømte isfjellet. Nå fikk jeg muligheten til å snakke litt med ungene der, og det er noe jeg brenner for.

– Jeg kunne ha reist rundt til alle skoler i Norge, jeg, altså, legger han engasjert til.

Om Pølsa-besøk: – Gull

Rektor Bjarte Undertun var umiddelbart positiv da han ble forespurt om det var mulig å få til et besøk. Dermed ble det en litt annerledes dag for elevene ved Brekke skule.

– Jeg tenkte jo at det var gull. Jeg kjente jo selvfølgelig til Øystein Pettersen, og har sett ham på TV som en trivelig og livlig fyr. For oss på lærerværelset var det stort å få en tidligere OL-vinner på besøk.

– Men det som òg kjennetegner han, er at han har noen gode ting å fortelle. Det ligger noen gode verdier i bunnen der, og nettopp det viste seg å slå til den dagen, sier Undertun til NRK.

Ved skolen han jobber på er det små forhold. Trinnene fra første til tiende klasse rommer ikke mer i underkant av 50 elever.

Disse ble samlet for en presentasjon av årets TV-serie, med Øystein og Benjamin oppe på scenen.

Det ble også snakket om lagbygging, utenforskap og hvordan man best forholder seg til andre.

– Han tok seg jo tid til oss den dagen. Han fløy til Førde, kjørte ned til Brekke, var hos oss – og så reiste han tilbake igjen. Det var ikke sånn at han skulle videre, så det sier jo litt om at dette var noe han ville gjøre, sier Undertun.

– Kan du fortelle litt om hva dere gjorde den dagen?

– Vi samlet hele skolen, stort og smått. Han har en måte å formidle på som gjør at både de aller minste, de aller største og ikke minst vi lærerne: Alle sammen lytta til det han hadde å komme med. Vi snakket om lagånd, men også det å stille krav og ha forventninger til hverandre. Det var ting som gikk rett hjem, mener han.

Pettersen spurte også elevene om det var mange som fulgte med på fotball. Da ble mange armer strukket i været:

– De har en kaptein på det laget, og hva gjør han? Jo, han passer på litt, liksom. Han går foran og er et godt eksempel, og heier når folk gjør de rette tingene, forteller Øystein Pettersen.

– Så nå har vi fått en kaptein som skal passe litt på at alle har det bra, og når han føler at han har gjort den jobben, så er det lov å delegere det kapteinsbindet videre, sier Pettersen om besøket i Gulen.

Her kan du få et lite innblikk i Benjamins liv på hjemmebane og noen øyeblikk fra«Team Pølsa»-innspillingen:

– Synes det er tøft

Hjemme i Rutledal sitter mamma Åshild Dåe Midtbø inne på kjøkkenet hjemme og venter på guttene sine.

Ut fra kjøkkenvinduet har hun panoramautsikt blant annet til fjellet Lihesten, der toppen av Risnesnipa strekker seg 777 meter over havet. I vinterdrakt er det bakenforliggende Lifjellet et fantastisk skue.

Det ligger fire-fem hus i åskanten skrått til venstre for fergeleiet på den lille plassen.

En stupbratt vei leder opp til gårdsplassen. Den grå eneboligen rommer også pappa Vidar, storebror Daniel, én hund og tre katter.

Utvendig er fasaden spotless, og Åshild hadde heller ikke sett for seg at de skulle bidra til å avsløre noe av det mest sårbare i hverdagen deres, slik de er i ferd med å gjøre nå:

– Jeg synes det er tøft, sier hun.

SÅRT: Det er ikke bare enkelt å åpne seg opp om personlige temaer, innrømmer mamma Åshild fra kjøkkenkroken i Rutledal.

– Vi kommer til å vise den delen av oss som folk kanskje ikke vet om. I form av at vi kanskje ikke framstår så preget av det når vi er ute blant folk. Men dette er jo noe som foregår mye hjemme. Så ja, det blir litt tøft, men da må vi stå i det, sier Midtbø til NRK.

Hun forteller om kommentarer, blikk og herming som skal ha rammet 11-åringen deres. Det opplever hun at gjør det vanskeligere for ham å akseptere den han er.

– Da han ble gammel nok til å forstå at han så annerledes ut, startet den prosessen. Så har det ballet litt på seg. Jo eldre han blir, jo flere ting er det som det blir satt krav til. Vi opplever at kommentarer og herming har vært med på å forsterke fokuset på kroppen hans. Det er jo noe han i utgangspunktet har stort fokus på, som også er ganske logisk i hans alder.

På vei mot tenårene sammenlikner og måler man seg selv mot alt og alle. Det endrer seg ikke selv om man er født med en anatomisk særegenhet.

– Han er veldig opptatt av at han har armer. Selv om mange kanskje ikke vil omtale det som at han har armer, for han har ikke sånne armer. Men han har armer – på sin måte.

Det er ikke uvanlig at barn med sjeldne diagnoser går gjennom ulike sorgprosesser, forteller hun.

– Benjamin har gått ut og inn av det siden han var liten, alt etter hva slags alder han var i og hva han kunne mestre og være med på. Men vi merker at når kommentarene begynte å komme, så ble ting forsterket.

En aktiv gutt

Skolebussen med Benjamin og storebroren er i ferd med å snirkle seg hjemover langs fjordarmen. I vest kalles dette en fylkesvei.

I andre deler av Norge kunne veibredden ha passert som gang- og sykkelvei.

Pappa Vidar tar turen ut for å komme de to i møte. Broren kommer nysgjerrig inn i stua, mens Benjamin tar turen innom gutterommet først.

EN GOD TONE: Nye bånd er knyttet mellom deltakerne i «Team Pølsa», sesong to. Her koser Kornelius, Benjamin, Øystein og Alva seg mellom innspillingene på Beitostølen.

Det tar ikke mange minutter før han kommer ned igjen. Antrukket i en fotballdrakt.

Navnet bakpå bekrefter inntrykket av at det er en Chelsea-drakt av eldre årgang:

– Tore André Flo, sier han og viser stolt fram ryggtavla.

Fakta om dysmeli

Dysmeli er en medfødt tilstand der for eksempel en arm eller et ben ikke er fullstendig utviklet ved fødselen. Det kan innebære at deler av armen mangler, er kortere enn normalt, eller har en annen form.

Tilstanden kan variere fra mindre avvik (som at enkelte fingre eller tær mangler) til at større deler av en arm eller et ben mangler helt.

I de fleste tilfeller er årsaken ukjent, men det oppstår tidlig i svangerskapet (mellom 3. og 8. uke) mens barnets lemmer dannes. Det er som regel ikke arvelig. Det oppdages vanligvis i forbindelse med ultralydundersøkelse.

Mange med dysmeli bruker proteser eller andre tekniske hjelpemidler for å kompensere for funksjonsnedsettelsen.

Denne faktaboksen er laget ved hjelp av kunstig intelligens og kontrollsjekket av NRKs journalister.

Han er hyggelig og imøtekommende mot gjestene som har reist langt for å snakke med ham denne dagen.

MEDALJEFANGST: Og innimellom har også akkrediteringsbeviset til Idrettsgallaen fått plass. Den var den første offentlige opptredenen til deltakerne i den nye sesongen.

Mamma har i løpet av minutter tilberedt et par pølser i brød på kjøkkenet. Med ny energi innabords, åler han seg ned under stuebordet for å huke tak i Snøkvit.

Det er katten hans.

– Det er kun Benjamin som får lov til å herje med katten på den måten der, kommenterer pappa Vidar fra godstolen.

Det bærer videre opp på rommet hans der han farer rundt med et NERF-lekegevær i armene. Han lader, sikter og skyter i et voldsomt tempo og med presisjon.

Stolt viser han fram ting han har laget på tresløyden, medaljer han har fått på fotballbanen og akkrediteringsbeviset som ga han innpass til Idrettsgallaen.

Autografene han fikk der er foliert for å vare ekstra lenge.

– Kjenner du henne? spør han og smiler lurt.

Vi blir svar skyldig. Arket bærer signaturen til Vibeke Fürst Haugen

– Hva betydde det for deg at Øystein kom hit og ønsket å støtte deg litt?

– Det betyr veldig mye. At han tok seg tiden til det. Han vet jo at jeg har hatt det litt vanskelig.

NEIMEN, ER DET IKKE? Det dukker opp noen kjente fjes også under årets sesong. Og Benjamin løser utfordringene han blir satt til underveis.

– Ble tatt mer på alvor

Mamma Åshild synes det var fint å få Øystein på besøk, og tror det kan gjøre ting lettere for sønnen.

– Det gjorde jo litt at det ble tatt mer på alvor. At det ble bekrefta at han har vært med på «Team Pølsa». Det var ikke lenger noe som bare sto i avisa, da Øystein faktisk kom.

– Og ikke minst det at han kunne vise seg fram og bli sett på som en kompis av Øystein. Det tror jeg nok var veldig viktig for Benjamin. Han har nok ofte følt at når han har fortalt ting, så har han ikke alltid blitt trodd, eller fått en eller annen kommentar. Men dette var det jo ingen som kunne si noe på, forteller hun.

– Hvorfor er det viktig å lage en TV-serie som«Team Pølsa»?

– Det viktigste er vel å vise at samfunnet ikke bare er A4. Det er mange som står i ulike kamper og utfordringer hver eneste dag, året igjennom. År etter år. Og de fleste gjør det med et smil.

HAN FÅR DET TIL: Tross sin unge alder er Benjamin allerede en dreven skytter. Det skal han forsøke å vise fram i Holmenkollen, også.

– Denne serien viser et mangfold veldig mange nok ikke vet at eksisterer. Vi opplever jo fremdeles at det ikke er alle som vet at Benjamin er født med dysmeli. Og hva det innebærer. En slik serie kan gjøre folk oppmerksomme på at det finnes andre veldig sjeldne diagnoser. Man får nesten håpe at det blir en oppvåkning for flere. Det er mest idyll, men det er òg harde kamper, sier hun.

– Hva tror og håper du Benjamin får ut av å være med på«Team Pølsa»?

– Selvtillit, svarer hun kjapt.

– Og det å akseptere seg selv. Å vite at han er god nok som han er. Det har han også sagt selv at han sliter litt med. Han føler seg bra når han skal av gårde og være med teamet sitt. Der er han Benjamin, og kun det, sier Midtbø.

Her kan du se den første episoden av«Team Pølsa», sesong to:

Det nye laget møtes og starter den lange reisen mot å bli skiskyttere. Øystein får utfordringer han ikke hadde forutsett.

Read Original Article ← Back to Articles

🏷️ Extracted Entities (39)

Benjamin Midtbø Høydal (person) Pølsa (entity) Rutledal (place) TV (entity) Åshild Dåe Midtbø (person) Øystein Pettersen (person) Marcus Grasto Nilsson (person) Sport 📁 (category) Vidar (entity) Beitostølen (entity) Brekke (entity) Gulen (entity) Holmenkollen (entity) Norge (entity) Oppedal/Brekke skyttarlag (entity) Rektor Bjarte Undertun (person) Sognefjorden (entity) A4 (entity) Alva (entity) Anders Brun Hennum (person) Chelsea (entity) Daniel (entity) Førde (entity) Idrettsgallaen (entity) Infinity (entity) Kornelius (entity) Lavik (place) Lifjellet (entity) Lihesten (entity) Milano-Cortina (entity) NERF (entity) Paralympics (entity) Risnesnipa (entity) Sånn (entity) T\-Rex (entity) Thanos (entity) Tommy Urhaug (person) Tore André Flo (person) Vibeke Fürst Haugen (person)

📊 Metadata

Category: Sport

Article Version History (2 versions)

This article has been updated since it was first fetched. Below are all versions:

Version 2 Current 2026-03-09 07:10:43

Benjamin vegret seg for å fortelle: – Tenk hvis ingen bryr seg

UPDATE

Author: Jarle Fredagsvik Published: 2026-03-07 15:29:21 Updated: 2026-03-08 06:19:26 Category: Sport

📝 Summary

Øystein Pettersen får mange meldinger fra fortvilte barn og unge. Benjamin (11) er en av dem som opplever hverdagen som vanskelig.

📄 Full Content (18562 chars)