Herold

Krigen i Midtøsten fortsetter, og oljeprisen skyter i været. Norske økonomer maner likevel til å puste med magen.

- Det rike landet som har minst å frykte med tanke på høyere olje- og gasspriser, er selvfølgelig Norge, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank1 Markets, til Børsen.

USA og Israels angrep på Iran, og Irans motsvar, har sendt oljeprisen til himmels. Prisen på ett fat nordsjøolje var på rundt 60 dollar ved årets begynnelse. Lørdag er prisen godt over 90 dollar fatet.

- Vi tjener mer

Iran har erklært at de vil angripe alle skip som seiler gjennom Hormuzstredet, som er en ekstremt viktig rute for den globale transporten av olje og flytende naturgass (LNG).

Mange eksperter ser det som sannsynlig at oljeprisen vil passere 100 dollar i nær framtid, dersom det ikke blir en avklaring på situasjonen.

Fredag hevdet Iran at stredet ikke er stengt, men at skip fra USA og Israel ikke får passere, men den siste uka har trafikken gjennom stredet falt med 9o prosent.

For Norges del trenger det uansett ikke få noen store konsekvenser nå. Vi produserer langt mer olje og gass enn vi bruker selv.

- De høye prisene gjør at vi tjener mer, og blir det for galt så har vi mekanismer, som Norgespris, som gjør at det ikke slår inn i særlig grad på strømregninga. I verste fall så kan vi også gjøre noe med bensinprisene, sier Andreassen.

- Trump blir redd

I hvor stor grad det vil påvirke økonomien i Norge og verden, kommer veldig an på utviklingen, påpeker sjeføkonomen.

De to ytterpunktene er at det kommer en fredsavtale i løpet av kort tid, eller at det fortsetter og at Iran fremdeles stenger Hormuzstredet så godt de kan.

- Amerikanerne forsøker å stoppe det, men får det ikke til. Iranerne forstår at det er den eneste makten de har er å strupe olja, sånn at pumpeprisene går opp, sier han, og fortsetter:

- Da blir Trump redd og må finne på ting. Han kan selvsagt bombe dem tilbake til steinalderen, eller han kan få en avtale.

Om den anspente situasjonen skulle vedvare i måneder, vil verdensøkonomien få seg «en karamell», ifølge Andreassen.

- Om energiprisene øker voldsomt, og oljeprisen kommer opp i 150-200 dollar, og gassprisene dobles igjen, så vil folk ha mindre penger til andre ting, og økonomien blir svakere, sier Andreassen.

Mulighet for rentekutt

Også sjeføkonom i Sparebank 1 Sør-Norge, Kyrre M. Knudsen, trekker fram at det er varigheten som avgjør hvorvidt dette får noen voldsom økonomisk konsekvens for økonomien.

- Usikkerheten går på hvor langt man er villig til å gå i Iran. Det er nok priset inn i markedet at det vil vare noen uker. Et annet element er at Trump blir presset av sine egne dersom oljeprisen går over 100 dollar fatet, sier Knudsen, og legger til:

- MAGA-gjengen er veldig lite fornøyd med at de har en stor operasjon på et annet kontinent, og at bensinprisene stiger.

1. mars skal også Ida Wolden Bache presentere Norges Banks rentebeslutning. Hverken Andreassen eller Knudsen tror den siste tidas utvikling har påvirket sentralbankens rentesetting all verdens.

- Hvis vi bruker Norges Banks egen måte å tenke på, så er det ikke så store endringer i renteutsiktene. Vi ligger an til, kanskje litt overraskende, ett - kanskje to - rentekutt i år, sier Knudsen.

Da inflasjonstallene kom i februar var de mye høyere enn Norges Banks prognoser la til grunn. Det trekker rentebanen opp.

- Men kronekursen er fire prosent sterkere, og det trekker rentebanen ned. Så har også internasjonale renter kommet litt ned, sier Knudsen, som tror det kan komme et kutt før sommeren.

- Når Norges Bank oppdaterer sin rentebane, tror jeg det er en viss sjanse for kutt i juni.

- Jokeren er Midtøsten

Ser man på rentemarkedet så er konklusjonen litt annerledes. Der prises det inn muligheter for en renteøkning, uten at økonomene mener det er grunn til å la seg stresse av det.

- Vi skal være forsiktig med å si at nå går det til helvete. Vi kan trekke pusten og ta en ting av gangen. Rentemarkedet tror litt på en renteøkning, og at renta kuttes igjen neste år. Norges Bank gjør klokt i å sitte stille og vente, sier Andreassen.

Arbeidsledigheten har falt de siste tre månedene, noe økonomen mener er et tegn på at økonomien ikke trenger lavere renter.

- Jokeren er Midtøsten. Du kan lage scenarier mellom Iran og USA fra himmel til helvete. Det kan få effekt for rentene i alle retninger. Det kan bli et renteargument, men det er for tidlig å si, sier Andreassen.

Han påpeker at andre land er mye mer utsatt, men at det også har potensial til å påvirke Norge.

- Når resten av verden snubler, så snubler vi også i egne bein. Selv om vi ikke nødvendigvis handler så mye med dem, så handler vi som dem, fastslår Andreassen.