Herold

Donald Trumps tidligere sikkerhetsrådgiver, John Bolton, støtter Iran-angrepet, men mener USAs president har gjort store tabber som gjør situasjonen langt vanskeligere enn nødvendig.

NEW YORK (Dagbladet): - Jeg vet at Trump får råd fra republikanske politikere nå. De sier: «Du startet dette, og du har ikke noe annet alternativ enn å vinne». Det er faktisk et overbevisende argument overfor Trump. Det viktigste for ham er hvordan dette får ham til å se ut, sier John Bolton, den erfarne republikanske diplomaten og tidligere Trump-rådgiveren, til Dagbladet i et lengre intervju.

Bolton støtter USAs og Israels angrep mot Iran, og mener avgjørelsen kommer «bedre seint enn aldri». Han er likevel kritisk til måten Trump har ført krigen på, og prosessen som ledet fram til avgjørelsen om å angripe.

- Trump har gjort dette mye mer komplisert og vanskelig gjennom feilene han har gjort. Og fordi han er i stand til å snu helt rundt på femøringen, kan han plutselig erklære seier og si at krigen er over. Det er en stor bekymring for opposisjonen i Iran, sier Bolton.

Ville at Trump skulle angripe

Bolton (77) er blitt beskrevet som en hauk i amerikansk sikkerhets- og utenrikspolitikk. Han var en kontroversiell FN-ambassadør for USAs tidligere president George W. Bush, og svært delaktig i USAs avgjørelse om å gå til invasjon av Irak i 2003.

Bolton var også Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver fra april 2018 til september 2019. Siden har han blitt en profilert Trump-kritiker, og har blant annet gitt uttrykk for kritikken i boka «The Room Where It Happened».

Den tidligere Trump-toppen ble svært overrasket da USA og Israel gikk til angrep mot Iran forrige helg.

- Hvordan var dine samtaler med Trump om Iran da du var i Det hvite hus?

- Han var definitivt bekymret for Irans atomvåpenkapasitet. Han var selvfølgelig også bekymret for terrortrusselen, men han hadde et veldig annet syn på regimeendring den gangen.

Bolton forteller videre at han, andre personer i Trumps regjering og en rekke politikere i Kongressen forsøkte å overtale Trump til å gjennomføre regimeendring i Iran.

- Det lyktes ikke da. Så jeg ble ganske overrasket da han kunngjorde angrepet forrige helg, og min første tanke var at det var bedre seint enn aldri, sier Bolton.

Snakket ofte med Netanyahu

Til syvende og sist tror den tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiveren at det er Israels statsminister Benjamin Netanyahu som har klart å overtale Trump til å angripe Iran.

Igjen.

Også i fjor gikk Trump til angrep mot Iran, men angrepene kretset seg da rundt det iranske atomprogrammet. USA gikk da til angrep etter at Israel hadde gått til angrep.

Nå har Israel og USA samarbeidet og gått målrettet etter Irans lederskap, og blant andre drept Irans øverste leder, ayatollah Ali Khamenei.

- Jeg tror Trump til slutt så at det ikke var noen annen virkelig løsning på atomtrusselen og terrortrusselen så lenge dette regimet er ved makta. Hvis du ikke kan forandre regimets oppførsel, så er det eneste andre alternativet regimeendring, sier Bolton.

Så langt synes Bolton angrepet på Iran har vært vellykket militært.

- De militære operasjonene har vært en stor suksess. Trump selv har sagt han tror dette kan fortsette i fire, fem uker, kanskje lenger. Mye avhenger av hvor effektiv innsatsen vår er for å ødelegge Irans viktigste kapasitet til gjengjeldelse, og det er missiler og droner, sier den tidligere sikkerhetsrådgiveren.

Han mener at uttalelser fra Trump og andre i administrasjonen tyder på at mye av dette allerede har skjedd og at USA dermed kan fortsette angrepene dypere inn i Iran.

Flere begrunnelser

Så langt har ikke Trump holdt noen offisiell tale fra Det hvite hus hvor han forklarer for USA og verden hvorfor han besluttet å angripe Iran.

Mens Trump selv har uttalt at målet er regimeendring, eller i alle fall regimejustering, som i Venezuela, har USAs forsvarsminister Pete Hegseth avvist at målet er regimeendring.

Utenriksminister Marco Rubio har nok en forklaring: I det hemmelige planla Israel et angrep på Iran, og fordi USA antok at Iran da ville angripe amerikanske mål, ønsket USA å komme Iran i forkjøpet.

- Noen kritikere spekulerer i om Trump gikk til angrep for å distrahere fra problemer på hjemmebane. Som du kjenner ham som politiker, tror du dette også er en del av hans vurdering?

- Jeg er er sikker på at det er noe han tenker på. Det er det ikke tvil om.

- Tror du Trump har en plan for hva han ønsker å gjøre i denne situasjonen?

- Nei, fordi han har nesten aldri en klar plan. Dødsfallet til Irans øverste leder kan bety at noen som er minst like ekstrem, vil ta over. Det understreker hvorfor - selv om det er vanskelig - det eneste virkelige alternativet er å forandre regimet, sier Bolton.

- Men er det ikke farlig å gå inn i Iran hvis det ikke finnes en plan for hva som skal skje videre?

- Det er veldig vanskelig å planlegge. Regimet i Teheran er religiøse fanatikere, som har vært der i 47 år. De gir ikke opp lett, sier Bolton.

- Jeg tror det ville ha vært en tabbe å vente med å gjøre noe før vi hadde laget en tusen sider lang plan. Sjansen er stor for at den planen nok ville ha falt fra hverandre før vi hadde kommet til side to. Det viktigste er å fokusere videre på en grunnleggende forutsetning for et nytt regime, og det er å bli kvitt det nåværende, legger han til.

- Tabbe

Han mener imidlertid det er et problem at Trumps regjering ikke har beredt grunnen godt nok - både overfor egen befolkning og opposisjonen i Iran.

- Angrepet kom som en fullstendig overraskelse på den amerikanske offentligheten. Jeg snakker ikke om å fortelle i detalj om de militære operasjonene, men du må forklare at vi har forsøkt i 25 år å gjøre noe med atomtrusselen fra Iran, sier Bolton og fortsetter:

- Trump gjorde ikke det. Han har begynt nå, og det kan være for seint. Han forberedte heller ikke Kongressen. Og kanskje viktigst av alt er at vi ikke forberedte opposisjonen i Iran. Det er de som må bære byrden internt i Iran. Vi har gjort mye etter at angrepene begynte, men jeg er bekymret for at vi ikke gjorde nok på forhånd.

Annerledes i Irak

Han forteller at da USA gikk til invasjon av Irak i 2003, gjorde president George W. Bushs regjering et langt mer omfattende forarbeid:

De inngikk en militærkoalisjon med en rekke andre land, deriblant Storbritannia, gikk til Kongressen, som stemte for invasjon, og la fram sin sak overfor den amerikanske offentligheten og FN.

Trump og hans administrasjon gjorde ingen av delene.

- Det er to grunner til det: For det første så liker ikke Trump å forklare seg til noen. Han vil bare gjøre som han vil. For det andre viser det et fullstendig sammenbrudd - fravær egentlig - av beslutningsprosessen i det nasjonale sikkerhetsrådet. I en normal administrasjon ville du gått gjennom den og tenkt på hva er beredskapen og mulighetene. Hva er plan B, hva er plan C, sier Bolton.

- Hva mener du er den største forskjellen mellom situasjonen nå og Irak-krigen i 2003?

- Irak kom etter 11. september. Det er én viktig forskjell. Men den gangen ble det også planlagt mer på forhånd av Bush-administrasjonen. Jeg mener det er ansvaret til en politisk leder å forklare til det amerikanske folk hvorfor militæraksjoner langt unna er i deres interesse, sier Bolton.

Politiske farer

Han frykter samtidig at Iran-krigen kan skade Trump og Republikanerne i mellomvalget i november.

- Suksess i krigen vil veie opp for mye misnøye, men dersom det ikke lykkes, hvis energiprisene stiger, dersom det er betydelige amerikanske dødstall, så er det politiske farer, sier Bolton.

Ingenting er sikkert i krig, selv om de første dagene i konflikten «har gått bra», påpeker han.

- Jeg tror dette viser mangelen på tilstrekkelig planlegging i forkant. De forberedte ikke tilstrekkelig for en situasjon som kan vare lenger enn fire-fem uker og for ubehagelige stigninger i oljeprisen. Det finnes ikke bevis for at administrasjonen gikk gjennom den tankeprosessen før de bestemte seg for å angripe, sier den tidligere sikkerhetsrådgiveren.

- Hvordan synes du Norge og andre allierte land bør håndtere situasjonen?

- Trump driver ikke med diplomati. Han forventer bare at folk gjør som han ber dem om. Det er en del av problemet. I hans første presidentperiode var det i det minste folk i administrasjonen som var villige til å si: «Herr president, har du tenkt på ditt eller datt?». Nå tror jeg han har fått det som han vil, og bare har folk som sier «yes sir».

Samtidig mener Bolton nå at angrepet på Iran også er i europeisk interesse.

- Denne krigen er like viktig for europeiske Nato-land som den er for USA. USA er ikke innen rekkevidden til Irans missiler. Det er Europa. USA står overfor terrortrusler fra Iran. Det gjør Europa også. Dette er en felles trussel, og jeg mener Europa også burde hjelpe, sier Bolton.

DAGBLADET I ISRAEL

Dagbladets Morten Risberg dekker krigen fra Tel Aviv.