Herold

Norge rangeres ofte som et av verdens mest likestilte land. Men når det gjelder andelen kvinner blant gründere, ligger vi helt på bunn.

Norge, Finland og Egypt kommer dårligst ut på en fersk liste som viser kvinneandelen blant de som starter opp en bedrift.

Næringsminister Cecilie Myrseth sier tallene fra Global Entrepreneurship Monitor er dyster lesing.

Susanne Sekkesæter (30) er et sjeldent unntak og driver oppstarten MASE Home. Ideen kom under pandemien, da bodde hun og samboeren på 27 kvadratmeter i Milano.

Slik bodde Susanne Sekkesæter og samboeren i Milano.

– Det var ett rom hvor vi måtte sove, spise, hvile, gjøre alt mulig.

Sekkesæter sier at de trange boforholdene ble et stort problem hun ønsket å gjøre noe med.

I dag lager bedriften hennes teknologi som løfter sengen opp i taket for å frigjøre plass. Slik får brukerne fire kvadratmeter mer de våkne timene av døgnet.

Men veien har vært alt annet enn lett. For Susanne Sekkesæter tok det to år før hun i det hele tatt turte å satse.

Hun merker at systemet ikke alltid spiller på lag med kvinnene, og peker på at en veldig liten andel av risikokapitalen går til kvinner.

Norge på bunnplass

Nye tall viser at Norge skiller seg ut i negativ retning når det gjelder kvinneandelen blant gründere.

Én av tre gründere er kvinner

Rapporten Global Entrepreneurship Monitor (GEM) er verdens største undersøkelse om gründerskap. Den norske delen utføres av Handelshøgskolen Nord universitet.

Det er verdens største og mest anerkjente temperaturmåler på entreprenørskap.

Her er noen av funnene:

• Kun 29 % av norske gründere er kvinner, noe som plasserer Norge på bunn blant 48 land. Vi deler bunnplasseringen med Finland og Egypt.
• Bare 5 % av norske kvinner er involvert i en oppstartsbedrift, mot 12 % av norske menn.
• Kjønnsgapet i gründerskap er størst i Norden, med Norge, Finland og Sverige på bunnen blant høyinntektsland.
• Kvinneandelen øker til 31 % (to prosentpoeng) i bedrifter som har overlevd i mer enn tre og et halvt år.

2000 nordmenn over 18 år ble intervjuet i den norske delen av undersøkelsen.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) erkjenner at statistikken er dyster lesing.

– I den spørreundersøkelsen som har vært gjort, så kommer vi dårlig ut. Det er ikke bra tall for Norge, sier Myrseth.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) på frokostarrangement i anledning den internasjonale kvinnedagen.

Hun mener makt må være mer jevnt fordelt.

– Vettet er jevnt fordelt mellom kvinner og menn. I en tid hvor vi trenger å øke vår egen konkurransekraft og omstilling, trenger vi også flere kvinner med på laget.

Hun sier regjeringen tar dette på alvor og skal jobbe med å bedre tallene fremover.

På spørsmål om hva regjeringen skal gjøre peker Myrseth på tiltak som regjeringen gjorde tilbake i 2024 som ble vedtatt i fjor.

Dette gjelder krav om 40 prosent kjønnsbalanse i styrer og en egen satsing på kapital og nettverk for kvinner i gründerpolitikken.

– Dyrt for Norge

Tina Stiegler jobber som divisjonsdirektør hos Innovasjon Norge, statens viktigste verktøy for å hjelpe gründere. Hun sier tallene er tragiske.

– Det er åpenbart dyrt for Norge at så få kvinner starter egen bedrift i dag. Vi går glipp av selskaper som kommer fra halvparten av talentbasen vår og det har vi ikke råd til fremover.

Divisjonsdirektør Innovasjon Norge, Tina Stiegler.

Hun mener at målene innen verdiskapingen, skaping av nye arbeidsplasser og grønn omstilling er avhengig av en endring.

– Vi klarer ikke målene våre uten at vi klarer å få mobilisert flere kvinnelige gründere.

Ifølge Stiegler kan årsakene være mangel på rollemodeller og dårligere tilgang på kapital for kvinner.

– Betyr det at investorer ikke stoler like mye på kvinner som menn?

– Det tror jeg ikke vi skal slå fast. Men det betyr i hvert fall at vegen noen ganger kan være mer krevende, sier hun.