Åpnet ild mot egne soldater etter «feilaktig situasjonsbilde»
Usikker informasjon og manglende samband, samt svakheter i planlegging og kontrolltiltak var blant årsakene til at en norsk CV90 skjøt mot egne soldater i Litauen i desember.
Kortversjonen
Hæren har ferdigstilt en rapport etter undersøkelser av en alvorlig skytehendelse i Litauen der en norsk CV90 skjøt med mitraljøse mot egne soldater.
Ingen ble fysisk skadet, men flere av soldatene var nær ved å bli truffet.
Hendelsen skyldtes blant annet feil situasjonsforståelse, manglende kommunikasjon og svakheter i ledelse og sikkerhetsorganisering, ifølge rapporten.
Oppsummeringen er generert av kunstig intelligens, men gjennomlest av en journalist.
Hæren er ferdig med sine undersøkelser av den alvorlige skytehendelsen i Pabrade øvingsfelt i Litauen. Det var den 4. desember i fjor at en norsk CV90 avfyrte flere mitraljøse-skudd mot et målskivearrangement.
Samtidig hadde flere soldater rykket frem i skogen bak målskivene.
Ingen ble fysisk skadet, men flere av soldatene var nær ved å bli truffet.
Hendelsen er vurdert å være «svært alvorlig med stort skadepotensial som tap av liv eller svært alvorlig skade på personell».
Det kommer frem i et sammendrag av Hærens egen undersøkelsesrapport om hendelsen, som Forsvarets forum har fått innsyn i.
Vi har blitt nektet innsyn i den fullstendige rapporten, da denne ifølge Hærstaben inneholder «informasjon som kan skade rikets sikkerhet».
Flere årsaker
Hærens undersøkelser viser at «hendelsen ikke kan forklares gjennom enkeltindividers handlinger alene», heter det i sammendraget.
Videre beskrives det hvordan nestenulykken oppstod som følge av flere ting:
- Feil situasjonsforståelse på individnivå.
- Mangelfulle forutsetninger og samhandling i troppen.
- Svakheter i ledelse og sikkerhetsorganisering.
- Organisatoriske forhold som indirekte påvirket risikovurderinger.
Det ble åpnet ild basert på feilaktig situasjonsbilde uten at fotstyrkens posisjon var verifisert. På troppsnivå ble manglende og usikker informasjon akseptert i en aktivitet med høy risiko.
I tillegg manglet sikkerhetsorganisasjonen samband med øvende enhet, noe som blant annet reduserte muligheten til å gripe inn når kritiske forutsetninger ikke var etabler.
På ledelsesnivå ble det funnet svakheter i planlegging, kontrolltiltak og organisering, som «fragmentering av nøkkelroller» og «feilvurdering av treningsstandard».
Tips oss!
Har du tips eller innspill til denne saken? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med journalist Sunniva Berggreen Kaalaas på e-post sbk@fofo.no.
«Den mest komplekse aktiviteten»
I sammendraget beskrives kompaniskarpskyting som «den mest komplekse aktiviteten stridsgruppen gjennomfører».
Slik aktivitet krever «høy grad av overskudd, felles situasjonsforståelse og modenhet» hos soldatene som gjennomfører skarpskytingen og i sikkerhetsorganisasjonen.
«Når disse forutsetningene ikke er fullt ut til stede, må aktiviteten nedskaleres eller avgrenses for å sikre forsvarlig gjennomføring», heter det i sammendraget.
Hærens undersøkelsesgruppe kommer med følgende tre tilrådninger:
- Manøver skytelederkurs bør være et kompetansekrav blant kompaniledelsen i Hærens manøverkompanier. Kurset må være et kompetansekrav i kompaniledelsen i kompanistridsgruppen i Multinational Battlegroup (MNBG) i Litauen. Der slike krav ikke er oppfylt, skal aktiviteten nedskaleres eller tilføres operativ støtte.
- Skarpskyting bør innføres i fagplanen for «troppssjef fagkurs manøver», for å heve kunnskapen og ferdighetsnivået hos elevene, samt øke deres skikkethet til å være troppefører i manøvervåpenet.
- Hærens våpenskole (HVS) bør lage en håndbok for «Skyteleder manøver». Dette skal være et hjelpemiddel for planlegging og ledelse av skarpskytingsøvelser for mekaniserte kompani- og bataljonsstridsgrupper i Hæren.