Herold

Kanskje er dette en opplevelse på et høyere plan – når man føler seg som et elsket barn av Skaperen

Nordlig regnbue vignetten

Nylig fant det sted et arrangement av uvanlig omfang i Levanger med navnet «Kulturnatt i Trehusbyen». Hvert arrangement hadde sin plass og sitt tidspunkt. Av det enorme mangfoldet av tilbud var det vanskelig å velge bare én ting, og det var fysisk umulig å få med seg alt. Det var hyggelig at kun noen få arrangementer hadde inngangspenger. Byens innbyggere og gjester kunne med minimale kostnader få maksimal glede – fra musikk og forestillinger, foredrag, utstillinger av malerier og skulpturer, museumsutstillinger til enkle møter og samtaler.

Hver og en valgte arrangementer som lå hjertet nær, og noen ganger kunne man kombinere ulike stiler og åndelige inntrykk. I dette lå den særegne sjarmen ved Kulturnatten. Samtidig på ulike arenaer kunne man høre musikalske mesterverk, nyte variert kor- og solovokal, samt fordype seg i gatemusikantene gitarspill og sang.

Til tross for vinterkulde og lett regn var atmosfæren varm. I gårdsrommene brant det ved og lys, og publikum fylte rommet med varme fra sine hjerter og sitt engasjement.

Alt ble husket: kormusikk i gårdsrommene, mannskor i Fenka-galleriet, levende musikk og dans på Dampskipsbrygga, kunstutstillinger, katteutstilling, solofremføring på gitar i gården og mye mer. Det er umulig å beskrive alt med ord – det må oppleves.

Rockeelskere kunne delta på konsert med det legendariske bandet «Green River» på Havna Scene. Det var så mange som ønsket å komme at arrangørene måtte sette inn ekstra bord for gjestene. Mange sanger ble sunget sammen med musikerne, noe som skapte en følelse av levende samspill mellom scene og sal.

Spesiell oppmerksomhet ble rettet mot konserten i Levanger kirke, der gitarist Ola Buan Øien og organist Erling Neergård skapte en forbløffende harmoni mellom virtuos gitar og orgelets rike klang.

Etter en dag med løping mellom konserter og arrangementer var det en perfekt idé å avslutte kvelden i kirkens meditative atmosfære. Tilhørerne følte at musikken strømmet rett fra himmelen. Lyset var dempet, og myke refleksjoner spilte på kirkens midtvegg. Atmosfæren var fortryllende rolig. Orgel- og gitarmusikken førte hver enkelt innover i seg selv, med lukkede øyne, som om tid og rom forsvant.

Av og til ble det vist video på veggen av musikerne som spilte. Man kunne se organistens hender på tangentene – hypnotisk vakkert. Noen ganger minnet fingrene om sommerfuglvinger, lette og skjøre over klaviaturet. Et øyeblikk senere – kraftige, følelsesladde akkorder. Å følge denne prosessen ga nesten fysisk nytelse: man kunne ikke bare høre, men også se musikkens fødsel.

Den virtuose gitarspillingen smeltet perfekt sammen med orgelklangen. Av og til løftet strengene fram en storm av følelser. Vekslingen mellom ledende partier skapte en levende bevegelse: orgelet ble bakgrunn – skarpt og kraftfullt – mens gitaren svarte med en lyd som kjærtegnet øret.

Da melodien av Johann Sebastian Bach begynte å klinge, reagerte kroppen umiddelbart – gåsehud spredte seg som lette elektriske impulser gjennom hver celle.

Alle lyttet i stillhet. Lyset i kirken var dempet, og bare en myk lysstråle belyste utøveren. Hele arrangementet var gjennomtenkt ned til minste detalj.

Det sterkeste inntrykket etterlot finalen.

Da begge musikerne spilte sammen på galleriet, sang hele salen en bibelsk salme. Det handlet ikke så mye om teksten som om hvordan folk sang. Klanger minnet om et profesjonelt kor.

Det var ekte sang, ikke stille hvisking, og det er fortsatt et mysterium hvordan en slik enhet kunne oppstå.

Konserten imponerte med sin meditative atmosfære og følelse av fellesskap. Etterpå følte man at man var blitt en del av noe stort og nært – en del av byens arrangement eller av selve Levanger, når man plutselig forstår at byen virkelig tar imot deg.

Kanskje er dette en opplevelse på et høyere plan – når man føler seg som et elsket barn av Skaperen.

For hver enkelt er dette noe eget. Og kanskje kommer svaret senere.

Arrangementet «Kulturnatt i Trehusbyen» imponerte med utmerket organisering.

Det var umulig å få med seg alt, men programmets rikdom og etterklang etterlot et uutslettelig og lyst inntrykk i alles hjerter.