Herold

Når det blågrønne flertallet i fylkestinget i Trøndelag planlegger å kutte nesten 350 millioner kroner i de videregående skolene i løpet av inneværende fylkestingsperiode, ifølge AUF-leder Dina Nesgård Evjen, tvinger det fram en smertefull men høyst nødvendig debatt om fylkets egne prioriteringer. AUF-lederen har tatt et prisverdig og tydelig standpunkt når de nå krever en halvering av antall heltidspolitikere i fylkeskommunen for å skjerme elevenes utdanningstilbud.

Om en halvering er det riktige antallet, skal ikke vi mene så mye om. Men det er uansett en viktig debatt som reises. AUF-utspillet handler om noe langt mer enn bare å flytte penger på et budsjett. Det løfter en viktig debatt om hvordan Trøndelag skal styres.

Tallene AUF peker på bør mane til ettertanke i flere partier. Fylkeskommunen bruker rundt 70 millioner kroner årlig på politisk arbeid. Av de 59 fylkespolitikerne som utgjør «tinget», mottar 15 av dem minst 80 prosent godtgjørelse, med lønninger på opp mot 1,1 millioner kroner. Mens det samlede frikjøpet utgjør totalt over 22 heltidsstillinger.

Til sammenligning nøyer fylker som Innlandet og Telemark som opererer med samme styringsform som Trøndelag, klarer seg med kun seks heltidspolitikere hver, fremstår det trønderske maktapparatet som ganske så topptungt.

De folkevalgte må vise vilje til å stramme inn på sine egne rammer før de kutter massivt i et skoletilbud som er helt avgjørende for trøndersk ungdom og fylkets fremtidige arbeidskraft.

Særlig de største partiene bør vise vilje til å se på egne godtgjøringer.

Vil kutte halvparten av heltidspolitikerne i fylket

Kravet fra AUF aktualiserer også en større debatt om hvilken styringsmodell Trøndelag egentlig er best tjent med. Mens Senterpartiet tidligere har forsvart den eksisterende ordningen med henvisning til at arbeidsmengden er stor, tok Arbeiderpartiets gruppeleder Per Olav Hopsø til orde for en systemendring i fjor høst. Han mener en overgang til parlamentarisme, en styringsmodell som Nord-Trøndelag brukte før fylkessammenslåingen i 2018 og som Nordland fylkeskommune bruker i dag, vil gi en styringsform som er både bedre og billigere.

I denne debatten må vi likevel ikke miste den demokratiske representasjonen av syne. SVs gruppeleder, Rakel Trondal, peker ganske riktig på at spesielt de små partiene er helt avhengige av å ha minst én frikjøpt representant for å kunne utføre sitt demokratiske oppdrag og holde kontakten med velgerne. Det må det være rom for også i fremtiden.

Kjernen er atTrøndelag fylkeskommune må finne en balanse der styringen er effektiv og demokratisk forsvarlig, men samtidig svært forsiktige i sin bruk av skattebetalernes penger. Når fylket står overfor kutt som kan ramme fremtidsmulighetene til ungdommene våre, må de folkevalgte gå foran med et godt eksempel.

AUFs forslager et betimelig varsku på akkurat det.