Herold

Antall saker der syke ansatte i helsevesenet enten tvinges ned i redusert stilling før de er avklart, eller presses helt ut av arbeid, øker. Ledere på det pasientnære nivået har «en million» ulike oppgaver og det er nesten bare det økonomiske resultatet og driftsresultatet som gir noen form for oppmerksomhet. Og da gjerne i negativ forstand dersom man ikke har klart å holde et aktivitetsmål eller holde et tildelt budsjett.

Helsepersonellkommisjonen viste at ledere har en median på rundt 90 ansatte. Da er individuell og skreddersydd oppfølging umulig. Alle ansatte har sitt liv og sin realitet som krever en leder som kjenner dem og som er i stand til å ivareta akkurat dem og deres situasjon godt nok. I et sånt arbeidsliv er det ikke underlig at sykefraværet øker og at frafallet fra helsevesenet er høyt. Samtidig har vi regjeringer og toppledere, som i alle festtaler, ytrer «ansatte er vår viktigste ressurs». Det er vi selvsagt enige i, men setningen må fylles med reelt innhold for dem som jobber pasientnært. Ansatte i helsevesenet må oppleve at de har arbeidsgivere som virkelig verdsetter dem for den de er og for den kompetansen de har.

KS har fått Oslo Economics til å se på kostnadene med turnover i kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er rimelig å anta at denne kostnaden ikke er nevneverdig annerledes i sykehus. Fasit er at det virkelig lønner seg å sørge for at ansatte holdes i arbeid og at en unngår kostnaden ved å rekruttere og lære opp nye ansatte. Det fordrer selvsagt at lederne gis mulighet til å legge til rette, sikre at ansatte ses og at de ivaretas på en slik måte at de har lyst til fortsatt å være ansatt. Ledere med hovedsak «hold budsjett og oppretthold drift» kan ikke forventes å ha tid til så god oppfølging av ansatte når det er rundt 90 av dem. NAV sine tall viser at det mangler 3000 sykepleiere og rundt 700 000 står utenfor arbeidslivet. Da trenger vi en offentlig sektor som er bevisst sitt samfunnsansvar. Det gjør det mulig å jobbe innenfor systemet om man trenger noen form for tilrettelegging.

Det er overvekt av kvinner som jobber i de offentlige helse- og omsorgstjenestene. God ivaretakelse av ansatte er likestilling i praksis. Da vil kvinner gis like muligheter til å stå i arbeid og sikres en inntekt man kan leve av. Dette forutsetter at setningen «ansatte er vår viktigste ressurs» fylles med reelt innhold. Ledere i helse- og omsorgstjenestene må gis rom til å være en god leder for sine ansatte. Ansatte må oppleve at de har en verdi ut over å være et tall i et regneark eller et «hode» i en turnus. Sykepleiere vil ses, sikres muligheter for å gjøre jobben de er utdannet til, gis mulighet for kompetanseheving og ha god lønnsutvikling. Dette gir et arbeidsliv der færre blir syke. Da vil sykepleiere og annet helsepersonell hver dag velge å fortsatt være ansatt i offentlig sektor. At de velger det, er avgjørende for å sikre en god felles offentlig helsetjeneste også i framtiden.