Overskudd i fylkeskommunen – underskudd i klasserommet
Regnskapet for Trøndelag fylkeskommune for 2025 gikk i pluss med svimlende 381 millioner kroner. På tross av store overskudd, skal det kuttes enda mer, både i 2026 og i årene fremover. Aller mest skal det kuttes på videregående skole. Prisen betales av trønderske elever.
Fylkesordfører Tomas Iver Hallem sier at det store overskuddet skyldes «bevisste politiske prioriteringer, trygg økonomistyring, og effektiv drift». Dette er ønsket fra både administrasjonen og fra politikerne i Trøndelag. Men ansatte som jobber i skolen, ønsker ikke å være «mer effektive». Grunnen til det, er at det vil gi mindre tid med elevene. For lærere står det i direkte konflikt med vår hovedoppgave: Å gi elevene en best mulig opplæring.
Den effektive driften i skolen som politikerne har bestilt, betyr å ha flest mulig elever i klasserommet, med én lærer. Det finnes ingen maksgrense for gruppestørrelse i videregående skole, så her spares det mye på å slå sammen grupper i undervisningen.
Effektiv drift i skolen, betyr å ikke sette inn vikar, når en lærer er syk. Lønnskostnader er en stor del av utgiftene ved en skole. Det er mye penger å spare på at elevene jobber på egenhånd, i stedet for å betale en lærer for å undervise klassen.
Effektiv drift i skolen betyr å ta bort budsjettet til ekskursjoner og alternative opplæringsaktiviteter. Skolen sparer også mye ved å kutte ut innkjøp av nødvendig utstyr og lærebøker.
Premisset som legges for effektiv drift i skolen, er «mer opplæring for mindre penger». En besnærende tanke, som for mange kanskje høres logisk ut. Men skole er ikke industriproduksjon, eller varesalg.
Den reelle muligheten skolen har for å kutte kostnader, er å gi hver elev mindre tid med læreren. Å være lærer er en relasjonell jobb. Tid er avgjørende. Og jo mindre tid hver elev får med læreren, jo dårligere blir kvaliteten på opplæringen. En «effektiv» skole er ikke svaret. Det går ut over elevene.
381 millioner kroner er mye penger. De pengene kunne gitt 10 ekstra ansatte ved hver skole i fylket. Eller det kunne gitt nye lærebøker til alle elever i alle fag, pluss nødvendig utstyr og læremidler til bibliotek, fysikk- og kjemirom, og yrkesfaglige verksteder. Politikerne har altså prioritert annerledes. At det gjør skolen mindre praktisk og mindre motiverende for elevene, kommer i andre rekke når det viktigste målet er tallet på bunnlinja.
En skole skal ikke gå med økonomisk overskudd. God utdanning koster. 381 millioner i overskudd er ikke et bevis på god skolepolitikk. Det er et bevis på fylkespolitikere som har valgt å spare. Skal Trøndelag ha den skolen elevene fortjener, må midlene som er gitt til opplæring brukes til opplæring.